2 Samuelsbok 11:25
Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne. Sverdet fortærer den ene som den andre. Gjør angrepet sterkere mot byen og riv den ned. Gå og oppmuntre ham.
Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne. Sverdet fortærer den ene som den andre. Gjør angrepet sterkere mot byen og riv den ned. Gå og oppmuntre ham.
Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet eter nå den ene, nå den andre. Sett inn angrepet ditt hardere mot byen og riv den ned! Og styrk ham.
Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet sluker nå den ene, nå den andre. Press angrepet ditt mot byen og riv den ned! Oppmuntre ham.
Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette bedrøve deg, for sverdet fortærer den ene så vel som den andre. Gjør angrepet mot byen enda sterkere og riv den ned. Oppmuntre ham slik.
David sa til budbringeren: «Si dette til Joab: 'La deg ikke bli opprørt over dette, for sverdet rammer både den ene og den andre. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham!»
Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: ‘Ta det ikke tungt over dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør kampen hardere mot byen og riv den ned,’ og du skal oppmuntre ham.»
Da sa David til budbringeren, Slik skal du si til Joab, La ikke denne saken opprøre deg; sverdet fortærer en så vel som en annen; styrk striden din mot byen og se til å vinne den; oppmuntre ham.
David sa til utsendingen: Si til Joab at han ikke skal ta denne saken tungt. Sverd fortærer både her og der. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den! Gi ham mot.
David sa til budbæreren: 'Si til Joab: La ikke dette være vondt i dine øyne. For sverdet fortærer nå den ene, nå den andre. Dra sterkere inn mot byen og ødelegg den!' Oppmuntre ham!
David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
Da sa David til budbæreren: 'Slik skal du tale til Joab: La ikke dette mislike deg, for sverdet sluker både den ene og den andre. Gjør kampene dine sterkere mot byen, overlegn den, og oppmuntre ham.'
David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: "La ikke dette forurolige deg, for sverdet fortærer den ene så vel som den andre. Styrk din kamp mot byen og ødelegg den." Oppmuntre ham!
David said to the messenger, 'Say this to Joab: Don’t let this thing upset you, for the sword devours one as well as another. Press your attack against the city and destroy it. Encourage him.'
David sa til sendebudet: 'Slik skal du si til Joab: La dette ikke være ondt i dine øyne, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Forsterk kampen mot byen, ødelegg den!'
Og David sagde til Budet: Saa skal du sige til Joab: Lad ikke den Gjerning synes ond for dine Øine, thi Sværdet fortærer paa den og den (Maade); hold fast ved med din Krig imod Staden og nedbryd den! og gjør ham frimodig.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
David sa til budbæreren: Si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og ødelegg den! Oppmuntre jo ham!
Then David said to the messenger, Thus you shall say to Joab: Do not let this thing trouble you, for the sword devours one as well as another. Strengthen your attack against the city, and overthrow it. So encourage him.
Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: 'La ikke dette uroe deg, for sverdet sluker den ene så vel som den andre; styrk kampen mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham.»
David sa til sendebudet: 'Si til Joab: La ikke dette plage deg, for sverdet fortærer både den ene og den andre; forsterk angrepet mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.'
David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Legg mer kraft i kampene mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.
David sa til budbæreren: "Si til Joab: 'La det ikke bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og innta den.'" "Sett mot i ham."
Dauid sayde vnto the messaunger: Thus shalt thou saye vnto Ioab: Let not yt vexe the, for the swerde consumeth now one now another. Go forth with the battayll against the cite, that thou mayest destroye it, and coforte the men.
Then Dauid said vnto the messenger, Thus shalt thou say vnto Ioab, Let not this thing trouble thee: for the sworde deuoureth one as well as another: make thy battell more strong against the citie & destroy it, & encourage thou him.
And Dauid saide vnto the messenger, thus shalt thou saye vnto Ioab: Let not that thing trouble thee, for ye sword deuoureth one as well as another: Make thy battayle more strong against the citie to ouerthrowe it, & encourage thou him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said to the messenger, Thus shall you tell Joab, Don't let this thing displease you, for the sword devours one as well as another; make your battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage you him.
And David saith unto the messenger, `Thus dost thou say unto Joab, Let not this thing be evil in thine eyes; for thus and thus doth the sword devour; strengthen thy warfare against the city, and throw it down -- and strengthen thou him.'
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another; make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another; make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said to the man, Go and say to Joab, Do not let this be a grief to you; for one man may come to his death by the sword like another: put up an even stronger fight against the town, and take it: and do you put heart into him.
Then David said to the messenger, "Thus you shall tell Joab, 'Don't let this thing displease you, for the sword devours one as well as another. Make your battle stronger against the city, and overthrow it.' Encourage him."
David said to the messenger,“Tell Joab,‘Don’t let this thing upset you. There is no way to anticipate whom the sword will cut down. Press the battle against the city and conquer it.’ Encourage him with these words.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da sendte David bud til Joab: Send Uria, hetitten, til meg. Og Joab sendte Uria til David.
7Da Uria kom til ham, spurte David hvordan det gikk med Joab og med folket, og hvordan krigen stod.
8David sa til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene. Uria gikk ut fra kongens hus, og etter ham ble det sendt en matgave fra kongen.
9Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.
10Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kom du ikke nettopp fra reisen? Hvorfor gikk du da ikke hjem?
11Uria sa til David: Arken og Israel og Juda holder til i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir ute i det åpne. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre dette.
12Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg la deg reise i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
13David innbød ham, og han spiste og drakk hos ham, og David lot ham drikke seg full. Men om kvelden gikk han ut og la seg på sengen sammen med sin herres tjenere; han gikk ikke ned til huset sitt.
14Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: Sett Uria fremst der striden er heftigst, og trekk dere tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.
16Mens Joab holdt øye med byen, plasserte han Uria på et sted hvor han visste at det sto tapre menn.
17Mennene fra byen rykket ut og kjempet mot Joab. Noen av Davids tjenere falt, og også Uria, hetitten, døde.
18Da sendte Joab bud og meldte David om alt som gjaldt krigen.
19Han ga budbringeren ordre og sa: Når du er ferdig med å fortelle kongen om alt som angår krigen,
20og om kongens vrede flammer opp og han sier til deg: Hvorfor gikk dere så nær byen da dere kjempet? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
21Hvem drepte Abimelek, sønn av Jerubbesjet? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere nær muren? Da skal du si: Også din tjener Uria, hetitten, er død.
22Budbringeren gikk, kom og fortalte David alt som Joab hadde sendt ham med.
23Budbringeren sa til David: Mennene fikk overtaket på oss og kom ut mot oss i marken, men vi presset dem helt inn til byporten.
24Da skjøt bueskytterne fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere har falt. Og din tjener Uria, hetitten, er også død.
26Da Urias kone fikk høre at hennes mann Uria var død, sørget hun over sin mann.
27Da sørgetiden var over, sendte David og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
9Hvorfor har du foraktet Herrens bud og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har slått hetitten Uria i hjel med sverd, og hans hustru har du tatt til hustru for deg; du drepte ham med ammonittenes sverd.
10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias hustru til hustru for deg.
11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta dine hustruer for øynene på deg og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer i fullt dagslys.
11En av Joabs menn stilte seg ved Amasa og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, han skal følge etter Joab!
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
6David var dypt fortvilet, for folket snakket om å steine ham; alle var bittre i sjelen, hver og en for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
7Da David hørte om dette, sendte han Joab av sted med hele hæren av de tapre mennene.
15Da David var i Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne, etter at han hadde hugget ned alle mennene i Edom,
3Joab svarte: Må Herren gjøre hans folk hundre ganger så mange som de er! Men, min herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor vil du føre skyld over Israel?
4Likevel fikk kongens ord rå over Joab. Derfor dro Joab av sted, dro gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
12Vær ved godt mot! La oss vise oss modige for vårt folk og for vår Guds byer. Måtte Herren gjøre det som synes ham godt.
13Da sa David til sine menn: Spenn hver mann sverdet på dere! De spente hver sitt sverd på seg, og også David spente sverdet på seg. Omtrent fire hundre menn dro opp etter David, mens to hundre ble igjen ved oppakningen.
10David sa videre: Så sant Herren lever: Herren skal slå ham; eller dagen hans kommer da han dør; eller han går i strid og går under.
1Da året var omme, på den tiden da konger pleier å dra i krig, sendte David Joab og sine tjenere med ham og hele Israel. De slo ammonittene og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom! Skynd dere å dra, så han ikke brått når oss igjen, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.
5Dessuten vet du også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot to hærførere i Israel: mot Abner, Ners sønn, og mot Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han lot krigsblod flyte i fredstid og fikk krigsblod på beltet som var om hoftene hans og i sandalene på føttene hans.
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
23Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
13Vær frimodige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer! Så får Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
3Da sa Joab til kongen: Måtte Herren din Gud gjøre folket, hvor mange de enn er, hundre ganger så stort, og måtte min herre kongen få se det! Men hvorfor har min herre kongen behag i dette?
21Saken er ikke slik. En mann fra Efraims fjellland, ved navn Seba, Bikris sønn, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Overgi bare ham, så vil jeg trekke meg bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal kastes til deg over muren.
8Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av de veldige.
15Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias hustru hadde født David, og det ble svært sykt.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live som kunne bringe melding til Gat, for han sa: Ellers vil de angi oss og si: Slik gjorde David, og slik kommer han til å gjøre hele den tiden han bor i filisternes land.
5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere til skamme, de som i dag har berget livet ditt, livet til dine sønner og dine døtre, og dine hustruers og medhustrers liv;
3David sendte bud og spurte hvem kvinnen var. De sa: Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, konen til Uria, hetitten?
27Joab sendte budbringere til David og sa: Jeg har kjempet mot Rabba og tatt vannbyen.
28Samle nå resten av folket, slå leir mot byen og innta den, ellers er det jeg som inntar byen, og den blir oppkalt etter meg.