2 Samuelsbok 24:3
Da sa Joab til kongen: Måtte Herren din Gud gjøre folket, hvor mange de enn er, hundre ganger så stort, og måtte min herre kongen få se det! Men hvorfor har min herre kongen behag i dette?
Da sa Joab til kongen: Måtte Herren din Gud gjøre folket, hvor mange de enn er, hundre ganger så stort, og måtte min herre kongen få se det! Men hvorfor har min herre kongen behag i dette?
Joab sa til kongen: Må Herren din Gud gjøre folket hundre ganger så stort som det er, og måtte min herre kongen få se det med egne øyne! Men hvorfor har min herre kongen lyst til dette?
Joab sa til kongen: Må Herren, din Gud, gjøre folket hundre ganger så stort som det er, og må min herre kongens øyne få se det. Men hvorfor har min herre kongen lyst til dette?
Joab sa til kongen: Måtte HERREN din Gud legge til folket hundre ganger så mange som de er, og la min herre kongens øyne se det. Men hvorfor har min herre kongen lyst til dette?
Joab svarte kongen: 'Må Herren din Gud mangedoble folkets tall hundre ganger, og måtte min herre kongen selv få se det! Men hvorfor ønsker min herre kongen å pålegge dette?'
Og Joab sa til kongen: «Måtte Herren din Gud legge til folket hundre ganger flere enn de er nå, og måtte min herre kongen få se det selv. Men hvorfor har min herre kongen lyst til å gjøre dette?»
Og Joab sa til kongen: Måtte Herren din Gud legge til folket hundre ganger så mange som de er, og måtte kongen få se det selv! Men hvorfor ønsker kongen å gjøre dette?
Joab svarte kongen: Måtte Herren din Gud gjøre dette folket hundre ganger så stort som det er nå, og måtte min herre kongens øyne få se det. Men hvorfor ønsker min herre kongen å gjøre dette?
Joab sa til kongen: 'Måtte Herren din Gud gjøre folket hundre ganger så mange som de er, og måtte min herre kongen få se det med egne øyne! Men hvorfor ønsker min herre kongen å gjøre dette?'
Joab svarte kongen: Måtte Herren din Gud legge til folket, uansett hvor mange de er, hundrefold, og at min herre kongens øyne må se det. Men hvorfor liker min herre kongen dette?
Men Joab svarte kongen: «Måtte ikke Herren din Gud øke folket, uansett hvor mange de er, med hundre ganger slik at din herres øyne får se det? Men hvorfor behager dette deg, min herres konge?»
Joab svarte kongen: Måtte Herren din Gud legge til folket, uansett hvor mange de er, hundrefold, og at min herre kongens øyne må se det. Men hvorfor liker min herre kongen dette?
Men Joab svarte kongen: 'Måtte Herren din Gud legge hundre ganger så mye til folket som de er nå, så mine herre kongens øyne kan se det. Men hvorfor vil min herre kongen gjøre dette?'
But Joab said to the king, "May the Lord your God multiply the people a hundredfold while the eyes of my lord the king still see it. But why does my lord the king want to do this thing?"
Joab svarte kongen: 'Måtte Herren din Gud gjøre folket hundre ganger så stort som de nå er, og måtte min herre kongen selv få se det! Men hvorfor vil min herre kongen gjøre dette?'
Og Joab sagde til Kongen: Gid Herren din Gud vilde lægge til dette Folk, som disse og disse ere, hundrede Gange (saa mange), og min Herre Kongens Øine maatte see det; men hvorfor har min Herre Kongen Lyst til denne Gjerning?
And Joab said unto the king, Now the LORD thy God add unto the people, how many soever they be, an hundredfold, and that the eyes of my lord the king may see it: but why doth my lord the king delight in this thing?
Joab sa til kongen: «Måtte Herren din Gud legge til folket, uansett hvor mange de er, hundrefold, så min herre kongen kan se det. Men hvorfor har min herre kongen behag i dette?»
And Joab said to the king, Now the LORD your God add to the people, however many they may be, a hundredfold, and may the eyes of my lord the king see it: but why does my lord the king delight in this thing?
Joab sa til kongen: Må Herren, din Gud, øke folket hundrefold så mange som de er, og må min herre kongens øyne se det; men hvorfor gleder min herre kongen seg over dette?
Joab sa til kongen: "Måtte Herren din Gud gjøre folket hundre ganger større enn de er, og at min herre kongen får se det; men hvorfor ønsker min herre kongen dette?"
Joab sa til kongen: Måtte Herren din Gud legge til folket, uansett hvor mange de er, hundrefold; og måtte min herre kongen få se det: men hvorfor gleder min herre kongen seg over dette?
Joab sa til kongen: Uansett hvor mange folket er, måtte Herren gjøre dem hundre ganger så mange, og måtte min herre kongens øyne se det. Men hvorfor vil min herre kongen gjøre dette?
Ioab sayde vnto the kynge: The LORDE thy God adde vnto this people an hundreth tymes as moch as it is now, that my lorde the kynge maye se his eyes lust theron. But why hath my lorde the kynge a desyre to this thinge?
And Ioab saide vnto the King, The Lorde thy God increase the people an hundreth folde mo then they be, and that the eyes of my lorde the King may see it: but why doeth my lord the King desire this thing?
And Ioab saide vnto the king: The Lorde thy God encrease the people an hundreth folde mo then they be, & that the eyes of my lorde the king may see it: And what is the cause that my lorde the king hath a lust to this thyng?
And Joab said unto the king, Now the LORD thy God add unto the people, how many soever they be, an hundredfold, and that the eyes of my lord the king may see [it]: but why doth my lord the king delight in this thing?
Joab said to the king, Now Yahweh your God add to the people, however many they may be, one hundred times; and may the eyes of my lord the king see it: but why does my lord the king delight in this thing?
And Joab saith unto the king, `Yea, Jehovah thy God doth add unto the people, as they are, a hundred times, and the eyes of my lord the king are seeing; and my lord the king, why is he desirous of this thing?'
And Joab said unto the king, Now Jehovah thy God add unto the people, how many soever they may be, a hundredfold; and may the eyes of my lord the king see it: but why doth my lord the king delight in this thing?
And Joab said unto the king, Now Jehovah thy God add unto the people, how many soever they may be, a hundredfold; and may the eyes of my lord the king see it: but why doth my lord the king delight in this thing?
And Joab said to the king, Whatever the number of the people, may the Lord make it a hundred times as much, and may the eyes of my lord the king see it: but why does my lord the king take pleasure in doing this thing?
Joab said to the king, "Now may Yahweh your God add to the people, however many they may be, one hundred times; and may the eyes of my lord the king see it. But why does my lord the king delight in this thing?"
Joab replied to the king,“May the LORD your God make the army a hundred times larger right before the eyes of my lord the king! But why does my master the king want to do this?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2David sa til Joab og til folkets ledere: Gå og hold folketelling i Israel fra Be’er-Sjeba til Dan, og legg fram tallet for meg, så jeg kan få vite det.
3Joab svarte: Må Herren gjøre hans folk hundre ganger så mange som de er! Men, min herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor vil du føre skyld over Israel?
4Likevel fikk kongens ord rå over Joab. Derfor dro Joab av sted, dro gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
5Joab la fram summen på antallet for David. I Israel var det én million og hundre tusen menn som kunne trekke sverd, og i Juda fire hundre og sytti tusen menn som kunne trekke sverd.
6Men Levi og Benjamin talte han ikke med, for kongens ord var avskyelig for Joab.
1Herren ble igjen vred på Israel, og han egget David til å si: Gå og hold manntall over Israel og Juda.
2Kongen sa til Joab, hærføreren som var hos ham: Gå nå gjennom alle Israels stammer, fra Dan til Beersjeba, og hold manntall over folket, så jeg kan få vite hvor mange det er.
4Likevel vant kongens ord over Joab og over hærførerne. Joab og hærførerne dro ut fra kongens nærvær for å holde manntall over Israels folk.
9Joab la fram summen av manntallet for kongen: I Israel var det åtte hundre tusen stridsdyktige menn som bar sverd, og i Juda var det fem hundre tusen menn.
10Da stakk det i hjertet på David etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet grovt i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet meget uforstandig.
23Men David tok ikke med dem fra tjue år og nedover, for Herren hadde sagt at han ville gjøre Israel tallrikt som himmelens stjerner.
24Joab, Serujas sønn, begynte å telle, men han fullførte ikke, for vrede kom over Israel på grunn av dette; og tallet ble ikke tatt med i kong Davids krøniker.
1David telte folket som var hos ham, og satte over dem offiserer over tusener og over hundrer.
2David sendte en tredjedel av folket under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og Joabs bror, og en tredjedel under gittitten Ittai. Kongen sa til folket: Jeg vil også selv gå ut sammen med dere.
3Men folket svarte: Du må ikke gå ut. For om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; og selv om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke. Men du er nå verd mer enn ti tusen av oss; derfor er det bedre at du kan komme oss til hjelp fra byen.
4Kongen sa til dem: Det dere mener er best, vil jeg gjøre. Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alt folket dro ut i hundre- og tusenmannsavdelinger.
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
19Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant du lever, min herre konge, ingen kan komme utenom noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, det var han som ba meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
20For å få i stand denne måten å tale på, har din tjener Joab gjort dette. Og min herre er vis, med visdom som en Guds engel, til å vite alt som skjer på jorden.
21Kongen sa da til Joab: Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
22Da kastet Joab seg ned til jorden på sitt ansikt, bøyde seg og takket kongen. Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.
25Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne. Sverdet fortærer den ene som den andre. Gjør angrepet sterkere mot byen og riv den ned. Gå og oppmuntre ham.
8Din tjener står midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et stort folk som ikke kan telles eller regnes for sin mengde.
24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?
36Alt folket la merke til dette, og det behaget dem. Alt det kongen gjorde, behaget hele folket.
29La det hvile på Joabs hode og over hele hans fars hus! La det aldri mangle i Joabs hus en som har utflod, eller en spedalsk, eller en som må støtte seg på en stav, eller en som faller for sverd, eller en som mangler brød.
10Herren deres Gud har gjort dere mange, og se, i dag er dere like tallrike som himmelens stjerner.
11(Må Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger så mange som dere er, og velsigne dere, slik han har lovt dere!)
1Joab, sønn av Seruja, forstod at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
23Dette er tallene på de avdelingene som var rustet til krig og kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongedømme til ham, etter Herrens ord.
17Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Ja, det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, Herre min Gud, komme over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de blir rammet.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, han som overfalt to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverd uten at min far David visste det – Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.
8Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av de veldige.
34Etter Akitofel kom Jojada, sønn av Benaja, og Abjatar. Hærføreren for kongens hær var Joab.
13Og si til Amasa: Er ikke du mitt bein og mitt kjøtt? Gud la det gå meg ille, ja verre også, om du ikke skal være hærfører for meg for alltid i Joabs sted.
4Da skal Herren stå ved det ordet han talte om meg: Dersom dine sønner tar seg i vare for sin ferd, så de vandrer for mitt ansikt i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din slekt på Israels trone.
5Dessuten vet du også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot to hærførere i Israel: mot Abner, Ners sønn, og mot Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han lot krigsblod flyte i fredstid og fikk krigsblod på beltet som var om hoftene hans og i sandalene på føttene hans.
17Salomo foretok en folketelling over alle utlendingene som var i Israels land, etter den tellingen hans far David hadde foretatt. Det ble funnet 153 600.
7Da Uria kom til ham, spurte David hvordan det gikk med Joab og med folket, og hvordan krigen stod.
20Joab svarte: Langt derifra, langt derifra! Det ligger meg fjernt å utslette eller ødelegge.
9La nå, Herre Gud, ditt løfte til min far David bli oppfylt, for du har gjort meg til konge over et folk som er like tallrikt som støvet på jorden.
32Så sa kong David: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn! De kom inn for kongen.
18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.
7Da David hørte om dette, sendte han Joab av sted med hele hæren av de tapre mennene.
9Gud gjøre slik med Abner og mer til, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget ham,
8Da han mønstret dem i Besek, var israelittene tre hundre tusen, og mennene av Juda tretti tusen.
4Da samlet Saul folket og mønstret dem i Telaim: to hundre tusen fotsoldater og ti tusen menn fra Juda.
36Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, la det også skje.
12Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg byr deg tre ting; velg én av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.