2 Samuelsbok 3:9
Gud gjøre slik med Abner og mer til, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget ham,
Gud gjøre slik med Abner og mer til, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget ham,
Må Gud gjøre så mot Abner og mer til, om jeg ikke gjør mot David slik Herren har sverget ham,
Må Gud gjøre så mot Abner og enda mer, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget til ham,
Må Gud gjøre slik og mer mot Abner om jeg ikke gjør for David det HERREN har sverget ham:
Måtte Gud straffe Abner om jeg ikke handler for David som Herren har lovet ham.
Måtte Gud gjøre slik med Abner, og enda mer, hvis jeg ikke handler med deg slik som Herren har lovt David.
Så må Gud gjøre med Abner, og mer også, med mindre slik som Herren har sverget til David, slik vil jeg gjøre med ham.
Må Gud straffe Abner både nå og senere, om jeg ikke gjør for David som Herren har lovet:
Måtte Gud la det gå Abner ille og mer til dersom jeg ikke gjør for David alt det Herren har lovet ham,
Må Gud gjøre slik mot Abner, ja, enda verre, om jeg ikke gjør mot David det Herren har sverget til ham:
Så skal Gud gjøre mot Abner og enda mer, med unntak av det Herren har sverget for David, for slik vil jeg gjøre mot ham:
Må Gud gjøre slik mot Abner, ja, enda verre, om jeg ikke gjør mot David det Herren har sverget til ham:
Måtte Gud gjøre slik mot Abner, og mer til, hvis jeg ikke gjør som Herren har sverget til David.
May God deal with Abner, be it ever so severely, if I do not carry out what the Lord swore to David.
«Måtte Gud gjøre slik og slik med Abner, om jeg ikke gjør for David det som Herren har sverget til ham!»
Gud gjøre Abner saa og lægge saa dertil over ham! som Herren haver svoret David, saaledes vil jeg gjøre imod ham:
So do God to Abner, and more also, except, as the LORD hath sworn to David, even so I do to him;
Måtte Gud gjøre så med Abner og mer til, dersom jeg ikke gjør for David som Herren har lovet ham,
God do so to Abner, and more also, unless, as the LORD has sworn to David, even so I do to him;
Må Gud gjøre slik med Abner og mer til, hvis jeg ikke gjør for David som Herren har sverget Ham;
Gud gi Abner det samme igjen, om jeg ikke gjør for David det som Herren har sverget til ham:
Måtte Gud straffe Abner, om jeg ikke gjør for David som Herren har sverget,
Måtte Guds straff ramme Abner hvis jeg ikke handler for David som Herren har sverget,
God do Abner this and that, yf I do not as the LORDE hath sworne vnto Dauid,
So doe God to Abner, and more also, except, as the Lorde hath sworne to Dauid, euen so I doe to him,
So do God to Abner, and more also, except as the Lorde hath sworne to Dauid, euen so will I do to him,
So do God to Abner, and more also, except, as the LORD hath sworn to David, even so I do to him;
God do so to Abner, and more also, if, as Yahweh has sworn to David, I don't do even so to him;
thus doth God to Abner, and thus He doth add to him, surely as Jehovah hath sworn to David -- surely so I do to him:
God do so to Abner, and more also, if, as Jehovah hath sworn to David, I do not even so to him;
God do so to Abner, and more also, if, as Jehovah hath sworn to David, I do not even so to him;
May God's punishment be on Abner, if I do not for David as the Lord in his oath has said,
God do so to Abner, and more also, if, as Yahweh has sworn to David, I don't do even so to him;
God will severely judge Abner if I do not do for David exactly what the LORD has promised him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da ble Abner meget harm over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode – på Judas side – som i dag viser godhet mot din far Sauls hus, mot hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd? Likevel anklager du meg i dag for en sak med denne kvinnen!
10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
11Da kunne han ikke svare Abner et ord mer, for han var redd ham.
12Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og samle hele Israel til deg.
30Slik drepte Joab og hans bror Abisjai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.
24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?
25Du kjenner Abner, Ners sønn, at han kom for å bedra deg, for å finne ut av ditt komme og gå og for å kjenne til alt det du gjør.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner, og de fikk ham hentet tilbake fra brønnen ved Sira. Men David visste ikke noe om det.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten som om han ville tale med ham i stillhet. Der stakk han ham i siden, under den femte ribben, så han døde, for sin bror Asaels blod.
28Etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uten skyld for Herren for Abners blod, Ners sønn.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, han som overfalt to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverd uten at min far David visste det – Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.
23Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Måtte Gud gjøre slik med meg, ja enda verre, om ikke Adonija med dette ordet har talt mot sitt eget liv.
24Og nå, så sant Herren lever, han som har stadfestet meg og satt meg på min far Davids trone og har grunnlagt min ætt, slik han lovte: I dag skal Adonija dø.
17Abner talte med de eldste i Israel og sa: Dere ønsket tidligere å få David til konge over dere.
18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.
19Abner talte også til Benjamin. Deretter gikk Abner for å legge fram for David i Hebron alt som syntes godt for Israel, og som syntes godt for hele Benjamins hus.
13må Herren gjøre slik og mer til med Jonatan. Men hvis min far har i sinne å gjøre deg ondt, da skal jeg la deg få vite det og sende deg bort, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.
21Abner sa til David: Jeg vil stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de slutter pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. David sendte Abner av sted, og han dro i fred.
22Se, Davids tjenere og Joab kom tilbake fra et tokt og hadde stort bytte med seg. Abner var ikke hos David i Hebron, for han hadde sendt ham av sted, og han var dratt i fred.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg, jeg ber deg, gå over og hugge hodet av ham.
10Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham bare forbande, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort dette?
11Og David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er kommet fra mitt eget legeme, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være og la ham forbande, for Herren har pålagt ham det.
8Da sa Abisjai til David: Gud har i dag gitt fienden din i din hånd. La meg nå, vær så snill, slå ham ned med spydet og nagle ham til jorden med ett slag; jeg skal ikke slå ham to ganger.
9Men David sa til Abisjai: Ta ham ikke av dage! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?
10David sa videre: Så sant Herren lever: Herren skal slå ham; eller dagen hans kommer da han dør; eller han går i strid og går under.
31Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.
33Kongen klaget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?
34Dine hender var ikke bundet, dine føtter ble ikke lagt i lenker. Som når en mann faller for ugjerningsmenn, slik falt du. Og alt folket gråt igjen over ham.
35Da alt folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, sverget David: Gud gjøre slik med meg og mer til, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.
37For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens råd å drepe Abner, Ners sønn.
38Kongen sa til sine tjenere: Skjønner dere ikke at det i dag er falt en fyrste og en stor mann i Israel?
5Dessuten vet du også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot to hærførere i Israel: mot Abner, Ners sønn, og mot Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han lot krigsblod flyte i fredstid og fikk krigsblod på beltet som var om hoftene hans og i sandalene på føttene hans.
22Gud gjøre så og mer med Davids fiender, om jeg lar noen mannsperson bli igjen av alt som tilhører ham når morgenen gryr.
6Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin stilling til fordel for Sauls hus.
22Abner sa igjen til Asael: Snu deg bort fra å forfølge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?
8Men Abner, Ners sønn, hærføreren for Sauls hær, tok Isjbosjet, Sauls sønn, og førte ham til Mahanaim;
13Og si til Amasa: Er ikke du mitt bein og mitt kjøtt? Gud la det gå meg ille, ja verre også, om du ikke skal være hærfører for meg for alltid i Joabs sted.
11Hvor mye mer nå, når onde menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på hans seng! Skulle jeg ikke kreve hans blod av deres hånd og rydde dere bort fra jorden?"
12Så befalte David sine unge menn, og de drepte dem, skar av dem hendene og føttene og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men de tok Isj-Bosjets hode og la det i Abners grav i Hebron.
30slik jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted – slik vil jeg sannelig gjøre i dag.
21Men Abisjai, Serujas sønn, tok til orde og sa: Skulle ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?
22Men David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være motstandere for meg? Skal noen bli dømt til døden i dag i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?
15David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er lik deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For det kom en av folket inn for å drepe din herre, kongen.
8Og se, du har også hos deg Sjimi, Geras sønn, en benjaminit fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget for ham ved Herren og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverd.
8De kom med Isj-Bosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: "Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende som sto deg etter livet! I dag har Herren hevnet min herre, kongen, på Saul og hans ætt."
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv i fare ved å handle troløst; for ingenting er skjult for kongen, og du selv ville ha vendt deg mot meg.
16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.