2 Samuelsbok 3:33

Norsk KJV Aug 2025

Kongen klaget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 1:17 : 17 David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:
  • 2 Sam 13:12-13 : 12 Hun svarte: Nei, min bror, tving meg ikke; for slikt bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen. 13 Og jeg – hvor skulle jeg gjøre av min skam? Og du vil bli som en av dårer i Israel. Tal heller med kongen, jeg ber deg; han vil ikke nekte deg å få meg.
  • 2 Sam 13:28-29 : 28 Absalom hadde gitt sine tjenere denne ordre: Legg merke til når Amnons hjerte er lett av vin. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon! – da skal dere drepe ham. Frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og tapre. 29 Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
  • 2 Krøn 35:25 : 25 Jeremia stemte i en klagesang over Josjia. Alle sangerne, menn og kvinner, har siden omtalt Josjia i sine klagesanger til denne dag og gjort det til en skikk i Israel. Se, de er skrevet ned i klagesangene.
  • Ordsp 18:7 : 7 Dårens munn blir hans undergang, og leppene er en snare for hans sjel.
  • Fork 2:15-16 : 15 Da sa jeg i mitt hjerte: Det som skjer med dåren, skjer også med meg; hvorfor var jeg da blitt mer vis? Så sa jeg i mitt hjerte: Også dette er tomhet. 16 For minnet om den vise er ikke mer varig enn minnet om dåren, for i de kommende dager skal alt som nå er, bli glemt. Hvordan dør den vise? Som dåren.
  • Jer 17:11 : 11 Som en rapphøne som sitter på egg uten at de klekker, slik skal den som skaffer seg rikdom, men ikke med rett, miste den midt i sine dager, og til slutt ende som en dåre.
  • Luk 12:19-20 : 19 Og jeg vil si til min sjel: Sjelen min, du har mye godt lagret for mange år; slapp av, spis, drikk og vær glad. 20 Men Gud sa til ham: Din dåre! I natt blir din sjel krevd av deg. Hvem skal da få det du har samlet?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    30Slik drepte Joab og hans bror Abisjai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.

    31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.

    32De begravde Abner i Hebron. Kongen hevet stemmen og gråt ved Abners grav, og alt folket gråt.

  • 34Dine hender var ikke bundet, dine føtter ble ikke lagt i lenker. Som når en mann faller for ugjerningsmenn, slik falt du. Og alt folket gråt igjen over ham.

  • 77%

    36Alt folket la merke til dette, og det behaget dem. Alt det kongen gjorde, behaget hele folket.

    37For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens råd å drepe Abner, Ners sønn.

    38Kongen sa til sine tjenere: Skjønner dere ikke at det i dag er falt en fyrste og en stor mann i Israel?

  • 75%

    21Abner sa til David: Jeg vil stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de slutter pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. David sendte Abner av sted, og han dro i fred.

    22Se, Davids tjenere og Joab kom tilbake fra et tokt og hadde stort bytte med seg. Abner var ikke hos David i Hebron, for han hadde sendt ham av sted, og han var dratt i fred.

    23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen, og han har sendt ham av sted, og han er gått i fred.

    24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?

    25Du kjenner Abner, Ners sønn, at han kom for å bedra deg, for å finne ut av ditt komme og gå og for å kjenne til alt det du gjør.

    26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner, og de fikk ham hentet tilbake fra brønnen ved Sira. Men David visste ikke noe om det.

    27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten som om han ville tale med ham i stillhet. Der stakk han ham i siden, under den femte ribben, så han døde, for sin bror Asaels blod.

    28Etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uten skyld for Herren for Abners blod, Ners sønn.

  • 75%

    1Og det ble meldt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

    2Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.

  • 74%

    8Da ble Abner meget harm over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode – på Judas side – som i dag viser godhet mot din far Sauls hus, mot hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd? Likevel anklager du meg i dag for en sak med denne kvinnen!

    9Gud gjøre slik med Abner og mer til, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget ham,

  • 33Kongen ble dypt rystet. Han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde fått dø i ditt sted! Å Absalom, min sønn, min sønn!

  • 1Og da Sauls sønn fikk høre at Abner var død i Hebron, ble hendene hans slappe, og alle israelittene ble urolige.

  • 72%

    14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er du som roper til kongen?

    15David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er lik deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For det kom en av folket inn for å drepe din herre, kongen.

    16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodet hans.

  • 72%

    16Mannen hennes fulgte etter henne gråtende, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han gikk tilbake.

    17Abner talte med de eldste i Israel og sa: Dere ønsket tidligere å få David til konge over dere.

  • 72%

    36Og straks han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt, og kongen og alle hans tjenere gråt bittert.

    37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.

  • 17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:

  • 31Men Davids tjenere hadde felt av Benjamin og av Abners menn tre hundre og seksti mann.

  • 70%

    22Abner sa igjen til Asael: Snu deg bort fra å forfølge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?

    23Men han ville ikke vike. Da stakk Abner ham under den femte ribben med den buttenden av spydet, så spydet kom ut bak ham. Han falt ned der og døde på stedet. Alle som kom til stedet der Asael falt og døde, stanset.

    24Joab og Abisjai fortsatte å forfølge Abner. Solen gikk ned da de kom til høyden Amma, som ligger foran Gia, på veien til ørkenen ved Gibeon.

  • 37Kongen døde og ble ført til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.

  • 70%

    4Men kongen dekket til ansiktet, og kongen ropte høyt: Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!

    5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere til skamme, de som i dag har berget livet ditt, livet til dine sønner og dine døtre, og dine hustruers og medhustrers liv;

  • 39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; for han hadde funnet trøst når det gjaldt Amnon, siden han var død.

  • 70%

    31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.

    32Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, han som overfalt to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverd uten at min far David visste det – Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.

  • 10Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor taler dere da ikke om å føre kongen tilbake?

  • 9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg, jeg ber deg, gå over og hugge hodet av ham.

  • 16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.

  • 11Da kunne han ikke svare Abner et ord mer, for han var redd ham.

  • 19Abner talte også til Benjamin. Deretter gikk Abner for å legge fram for David i Hebron alt som syntes godt for Israel, og som syntes godt for hele Benjamins hus.

  • 57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.

  • 12De sørget og gråt og fastet til kvelden, for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.

  • 68%

    4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har også falt og er døde. Også Saul og Jonatan, hans sønn, er døde.

    5Da sa David til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, hans sønn, er døde?

  • 30Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Ve, min bror!

  • 26Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at dette til slutt bare blir bitterhet? Hvor lenge vil du vente før du lar folket slutte å forfølge sine brødre?