2 Samuelsbok 18:33

Norsk KJV Aug 2025

Kongen ble dypt rystet. Han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde fått dø i ditt sted! Å Absalom, min sønn, min sønn!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Apr 2026

    Da ble kongen dypt rystet. Han gikk opp i kammeret over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Ville Gud jeg hadde fått dø i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • Norsk King James

    Og kongen ble dypt berørt og gikk opp til kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: "Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, å Absalom, min sønn, min sønn!"

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da ble kongen dypt beveget. Han gikk opp til rommet over porten og gråt mens han gikk. Han sa: Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!

  • Norsk KJV Feb 2025

    Kongen ble dypt rørt og gikk opp til kammeret over porten, og han gråt. Mens han gikk, sa han: «Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Gud miskunne meg om jeg hadde døydd for din skyld, Absalom, min sønn, min sønn!»

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!

  • Original Norsk Bibel 1866

    Da blev Kongen heftig bevæget og gik op paa Salen i Porten og græd, og der han gik, sagde han saaledes: Min Søn Absalom! min Søn, min Søn Absalom! gid jeg, jeg maatte døe for dig, Absalom, min Søn, min Søn!

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would God I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

  • KJV 1769 norsk

    Og kongen ble meget beveget og gikk opp til rommet over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Kunne Gud bare jeg hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • KJV1611 – Modern English

    And the king was deeply moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! If only I had died for you, O Absalom, my son, my son!

  • Norsk oversettelse av Webster

    Kongen ble sterkt beveget, gikk opp i kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da ble kongen skjelvende, gikk opp til det øvre rommet over porten og gråt. Da han gikk, sa han: 'Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Kongen ble dypt beveget, gikk opp til kammeret over porten og gråt. Som han gikk, sa han, Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • Norsk oversettelse av BBE

    Kongen ble dypt beveget, og gikk opp i rommet over porten, gråtende, og ropte: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

  • King James Version with Strong's Numbers

    And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would God I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

  • Coverdale Bible (1535)

    Then was the kynge soroufull, and wente vp in to the perler vpon the gate, and wepte, and as he wente, he sayde thus: O my sonne Absalo, my sonne, my sonne Absalom, wolde God yt I shulde dye for the. O Absalom my sonne, my sonne.

  • Geneva Bible (1560)

    And the King was mooued, and went vp to the chamber ouer the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my sonne Absalom, my sonne, my sonne Absalom: woulde God I had dyed for thee, O Absalom, my sonne, my sonne.

  • Bishops' Bible (1568)

    And the king was moued, and went vp to the chamber ouer the gate, and wept: and as he went, thus he sayde, O my sonne Absalom, my sonne, my sonne Absalom: woulde God I had died for thee, O Absalom my sonne, my sonne.

  • Authorized King James Version (1611)

    And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would God I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

  • Webster's Bible (1833)

    The king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, my son Absalom, my son, my son Absalom! would I had died for you, Absalom, my son, my son!

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And the king trembleth, and goeth up on the upper chamber of the gate, and weepeth, and thus he hath said in his going, `My son! Absalom my son; my son Absalom; oh that I had died for thee, Absalom, my son, my son.'

  • American Standard Version (1901)

    And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

  • American Standard Version (1901)

    And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

  • Bible in Basic English (1941)

    Then the king was much moved, and went up into the room over the door, weeping, and saying, O my son Absalom, my son, my son Absalom! if only my life might have been given for yours, O Absalom, my son, my son!

  • World English Bible (2000)

    The king was much moved, and went up to the room over the gate, and wept. As he went, he said, "My son Absalom! My son, my son Absalom! I wish I had died for you, Absalom, my son, my son!"

  • NET Bible® (New English Translation)

    (19:1) The king then became very upset. He went up to the upper room over the gate and wept. As he went he said,“My son, Absalom! My son, my son, Absalom! If only I could have died in your place! Absalom, my son, my son!”

Henviste vers

  • 2 Sam 19:4 : 4 Men kongen dekket til ansiktet, og kongen ropte høyt: Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
  • Sal 103:13 : 13 Som en far forbarmer seg over sine barn, slik forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.
  • Ordsp 10:1 : 1 Salomos ordspråk. En vis sønn gjør sin far glad, men en tåpelig sønn er til sorg for sin mor.
  • Ordsp 17:25 : 25 En uforstandig sønn er en sorg for sin far og bitterhet for hun som fødte ham.
  • Rom 9:3 : 3 For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet, skilt fra Kristus, for mine brødres skyld, mine frender etter kjødet.
  • 2 Mos 32:32 : 32 Men nå, hvis du vil tilgi deres synd – men hvis ikke, så stryk meg, jeg ber deg, ut av din bok som du har skrevet.
  • 2 Sam 12:10-23 : 10 Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias hustru til hustru for deg. 11 Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta dine hustruer for øynene på deg og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer i fullt dagslys. 12 For du gjorde det i det skjulte, men jeg vil gjøre dette for hele Israels øyne, i fullt dagslys. 13 Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø. 14 Men fordi du med denne gjerningen har gitt Herrens fiender stor anledning til å spotte, skal også barnet som er født deg, dø. 15 Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias hustru hadde født David, og det ble svært sykt. 16 David ba Gud for barnet; han fastet, gikk inn og lå hele natten på jorden. 17 De eldste i hans hus sto opp og gikk til ham for å få ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste heller ikke brød sammen med dem. 18 Den sjuende dagen hendte det at barnet døde. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, da barnet ennå levde, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan vil han da plage seg selv om vi sier at barnet er dødt? 19 Men da David så at tjenerne hans hvisket seg imellom, forsto han at barnet var dødt. David sa da til sine tjenere: Er barnet dødt? De svarte: Det er dødt. 20 Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så gikk han til sitt eget hus, og da han ba om det, satte de brød fram for ham, og han spiste. 21 Da sa tjenerne hans til ham: Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det var i live, men da barnet var dødt, sto du opp og spiste brød. 22 Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg sa: Hvem vet om Gud vil være meg nådig, så barnet kan få leve? 23 Men nå er det dødt. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg få ham tilbake? Jeg skal gå til ham, men han kommer ikke tilbake til meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2 Sam 19:1-5
    5 vers
    88%

    1Og det ble meldt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

    2Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.

    3Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk som skammer seg, sniker seg bort når de har flyktet i strid.

    4Men kongen dekket til ansiktet, og kongen ropte høyt: Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!

    5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere til skamme, de som i dag har berget livet ditt, livet til dine sønner og dine døtre, og dine hustruers og medhustrers liv;

  • 2 Sam 13:34-39
    6 vers
    82%

    34Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.

    35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det er som din tjener sa.

    36Og straks han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt, og kongen og alle hans tjenere gråt bittert.

    37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.

    38Så flyktet Absalom og dro til Gesjur, og han var der i tre år.

    39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; for han hadde funnet trøst når det gjaldt Amnon, siden han var død.

  • 2 Sam 18:32
    78%

    32Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge Absalom? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg for å gjøre deg ondt, bli som den unge mannen.

  • 2 Sam 18:4-5
    2 vers
    77%

    4Kongen sa til dem: Det dere mener er best, vil jeg gjøre. Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alt folket dro ut i hundre- og tusenmannsavdelinger.

    5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.

  • 2 Sam 13:24-28
    5 vers
    77%

    24Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklipping; la kongen og hans tjenere gå med din tjener, jeg ber deg.

    25Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå nå, så vi ikke blir deg til byrde. Han ba ham inntrengende, men han ville ikke gå; og han velsignet ham.

    26Da sa Absalom: Hvis ikke, så la min bror Amnon gå med oss, jeg ber deg. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?

    27Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.

    28Absalom hadde gitt sine tjenere denne ordre: Legg merke til når Amnons hjerte er lett av vin. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon! – da skal dere drepe ham. Frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og tapre.

  • 2 Sam 13:30-31
    2 vers
    76%

    30Mens de ennå var på veien, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.

    31Da reiste kongen seg, flerret klærne sine og la seg på jorden; og alle hans tjenere sto ved med klærne sine flerret.

  • 2 Sam 14:32-33
    2 vers
    76%

    32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.

    33Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Kongen lot kalle Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.

  • 2 Sam 18:29-30
    2 vers
    75%

    29Kongen spurte: Går det bra med den unge Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.

    30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.

  • 2 Sam 18:18-19
    2 vers
    75%

    18Mens han levde, hadde Absalom reist seg et minnesmerke som står i Kongedalen. For han sa: Jeg har ingen sønn som kan holde mitt navn i hevd. Han kalte minnesmerket etter sitt eget navn, og til denne dag heter det Absaloms minnesmerke.

    19Da sa Ahimaas, sønn av Sadok: La meg løpe og bringe kongen bud om at Herren har hevnet ham på hans fiender.

  • 2 Sam 15:30
    74%

    30David gikk opp stigningen mot Oljeberget og gråt mens han gikk opp; han hadde hodet dekket og gikk barbent. Og alle som var med ham, dekket hver sitt hode, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.

  • 2 Sam 17:24
    73%

    24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.

  • 2 Sam 18:13-14
    2 vers
    73%

    13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv i fare ved å handle troløst; for ingenting er skjult for kongen, og du selv ville ha vendt deg mot meg.

    14Da sa Joab: Jeg kan ikke stå her og kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom hjertet på Absalom, mens han ennå var i live der inne i eiken.

  • 2 Sam 3:31-33
    3 vers
    73%

    31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.

    32De begravde Abner i Hebron. Kongen hevet stemmen og gråt ved Abners grav, og alt folket gråt.

    33Kongen klaget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?

  • 2 Sam 15:2-4
    3 vers
    73%

    2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Og hver gang noen som hadde en tvist kom til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: Fra hvilken by er du? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.

    3Da sa Absalom til ham: Se, saken din er god og rett, men det er ingen som er utpekt av kongen til å høre på deg.

    4Absalom sa videre: Å, om jeg var satt til dommer i landet, så hver som hadde en sak eller klage kunne komme til meg! Da skulle jeg gi ham rett.

  • 2 Sam 15:6-7
    2 vers
    73%

    6Slik gjorde Absalom mot hele Israel som kom til kongen for å få dom. På den måten stjal Absalom hjertene til Israels menn.

    7Etter førti år hendte det at Absalom sa til kongen: Jeg ber deg, la meg dra og oppfylle mitt løfte, som jeg har lovet Herren, i Hebron.

  • 2 Sam 14:21
    73%

    21Kongen sa da til Joab: Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.

  • 1 Sam 24:16
    73%

    16Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, min sønn David? Og Saul hevet stemmen og gråt.

  • 2 Sam 19:9-10
    2 vers
    72%

    9Og hele folket var i strid i alle Israels stammer og sa: Kongen har frelst oss fra våre fienders hånd, og han har fridd oss ut av filisternes hånd; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.

    10Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor taler dere da ikke om å føre kongen tilbake?

  • 2 Sam 14:24
    72%

    24Kongen sa: La ham gå til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt eget hus og fikk ikke se kongens ansikt.

  • 2 Sam 1:17
    72%

    17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:

  • 2 Sam 17:9
    72%

    9Se, nå har han gjemt seg i en hule eller et annet sted. Når noen av dine blir slått i første trefning, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.

  • 2 Sam 18:9
    72%

    9Absalom støtte på Davids tjenere. Absalom red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette grenene på en stor eik. Hodet hans hang seg fast i eiken, og han ble hengende mellom himmel og jord, mens muldyret han satt på, løp videre.

  • 2 Sam 14:1
    72%

    1Joab, sønn av Seruja, forstod at kongens hjerte var vendt mot Absalom.

  • 2 Sam 16:17
    71%

    17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?

  • 2 Sam 15:13
    71%

    13Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.