2 Samuelsbok 15:30

Norsk KJV Aug 2025

David gikk opp stigningen mot Oljeberget og gråt mens han gikk opp; han hadde hodet dekket og gikk barbent. Og alle som var med ham, dekket hver sitt hode, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk opp mens han gråt. Han hadde hodet tildekket og gikk barbent. Alle som var med ham, hadde også dekket til hodet, og de gikk opp mens de gråt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk og gråt, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alt folket som var med ham, hadde også tildekket hodet; de gikk opp mens de gråt.

  • Norsk KJV Apr 2026

    David gikk gråtende opp Oljeberget med tildekket hode og barfot. Alt folket som var med ham, tildekket også hvert sitt hode og gikk oppover mens de gråt.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    David gikk oppover Oljeberget gråtende mens han gikk opp. Han hadde hodet dekket og gikk barfot. Alle som var med ham, dekket også hodet og gikk opp gråtende.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og David gikk opp ved oppgangen til Oljeberget, mens han gråt da han gikk opp, og hadde hodet tildekket, og han gikk barfot. Og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp mens de gråt.

  • Norsk King James

    David gikk oppover til Oljeberget, og gråt mens han gikk; han hadde hodet dekket, og han gikk barfot. De som var med ham, dekket hodene sine, og gråt mens de gikk opp.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    David gikk opp oppstigningen til Oljeberget; han gråt da han steg opp, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alle som var med ham, dekket også hodet og gikk oppover mens de gråt.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    David gikk opp Oljeberget, han gikk opp mens han gråt, og han dekket hodet og gikk barfot. Alle de som var med ham dekket også sitt hode, og de gikk opp mens de gråt.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    David gikk opp langs Oljebergets skråning, og gråt mens han gikk oppover; han hadde hodet dekket og gikk barbent. Alle som var med ham dekket også sine hoder, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.

  • Norsk KJV Feb 2025

    David steg opp langs Oljets vei og gråt underveis; han holdt hodet tildekket og gikk barfot. Alle som var med ham dekket sine hoder og steg opp, mens de gråt.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    David gikk opp langs Oljebergets skråning, og gråt mens han gikk oppover; han hadde hodet dekket og gikk barbent. Alle som var med ham dekket også sine hoder, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    David gikk oppover Oljeberget, mens han gråt, dekket hodet sitt og gikk barføtt. Og alle folkene som var med ham, dekket hodene sine, og de gikk opp mens de gråt.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    David continued up the ascent of the Mount of Olives, weeping as he went. His head was covered, and he was walking barefoot. All the people with him also covered their heads and were weeping as they went up.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    David gikk opp Oljeberget, stegende opp mens han gråt, med hodet tildekket og barføtt. Alle som fulgte ham, hadde dekket til hodet og gikk opp gråtende.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men David gik op ad Opgangen paa Oliebjerget; som han gik op, saa græd han, og hans Hoved var skjult, og han gik barfodet; dertil havde alt Folket, som var med ham, skjult hver sit Hoved, og gik flux op og græd.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And David went up by the ascent of mount Olivet, and wept as he went up, and had his head covered, and he went barefoot: and all the people that was with him covered every man his head, and they went up, weeping as they went up.

  • KJV 1769 norsk

    David gikk oppover Oljeberget og gråt mens han gikk, og han dekket sitt hode og gikk barbeint. Og alle som var med ham, dekket også hodene sine og gikk gråtende opp.

  • KJV1611 – Modern English

    And David went up by the ascent of Mount Olivet, and wept as he went up, and had his head covered, and he went barefoot: and all the people who were with him covered every man his head, and they went up, weeping as they went up.

  • Norsk oversettelse av Webster

    David gikk opp ved Oljebergets vei og gråt mens han gikk opp; og han hadde hodet tildekket og gikk barfot: og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    David gikk opp Oljebergets skråning, han gikk opp og gråt, han hadde hodet tildekket og gikk barføtt; også alle folket som var med ham hadde dekket hodet og gikk opp, gråtende.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    David gikk oppover Oljeberget, gråtende mens han gikk oppover, med tildekket hode, og han gikk barfot. Og alle de som var med ham tildekket også sine hoder, og de gikk opp gråtende.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Mens David gikk opp Oljeberget, gråt han hele veien, med hodet dekket og sine føtter uten sko; og alle folkene som var med ham dekket sine hoder og gikk gråtende opp.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And David went up by the ascent of the [mount of] Olives, and wept as he went up; and he had his head covered, and went barefoot: and all the people that were with him covered every man his head, and they went up, weeping as they went up.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And David went up by the ascent of mount Olivet, and wept as he went up, and had his head covered, and he went barefoot: and all the people that was with him covered every man his head, and they went up, weeping as they went up.

  • Coverdale Bible (1535)

    But Dauid wente vp to mount Olyuete and wepte, & his heade was couered. And all the people that was with him, had euery man his heade couered and wente on and wepte.

  • Geneva Bible (1560)

    And Dauid went vp the mount of oliues and wept as he went vp, and had his head couered, and went barefooted: and al the people that was with him, had euery man his head couered, and as they went vp, they wept.

  • Bishops' Bible (1568)

    And Dauid went vpon mount Oliuet, and wept as he went vp, and had his head couered, & went barefoote: And all the people that was with him, had euery man his head couered: & as they went vp, they wept.

  • Authorized King James Version (1611)

    And David went up by the ascent of [mount] Olivet, and wept as he went up, and had his head covered, and he went barefoot: and all the people that [was] with him covered every man his head, and they went up, weeping as they went up.

  • Webster's Bible (1833)

    David went up by the ascent of the [Mount of] Olives, and wept as he went up; and he had his head covered, and went barefoot: and all the people who were with him covered every man his head, and they went up, weeping as they went up.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And David is going up in the ascent of the olives, going up and weeping, and he hath the head covered, and he is going barefooted, and all the people who `are' with him have covered each his head, and have gone up, going up and weeping;

  • American Standard Version (1901)

    And David went up by the ascent of the `mount of' Olives, and wept as he went up; and he had his head covered, and went barefoot: and all the people that were with him covered every man his head, and they went up, weeping as they went up.

  • American Standard Version (1901)

    And David went up by the ascent of the [mount of] Olives, and wept as he went up; and he had his head covered, and went barefoot: and all the people that were with him covered every man his head, and they went up, weeping as they went up.

  • Bible in Basic English (1941)

    And David went up the slopes of the Mount of Olives weeping all the way, with his head covered and no shoes on his feet: and all the people who were with him, covering their heads, went up weeping.

  • World English Bible (2000)

    David went up by the ascent of the [Mount of] Olives, and wept as he went up; and he had his head covered, and went barefoot: and all the people who were with him covered every man his head, and they went up, weeping as they went up.

  • NET Bible® (New English Translation)

    As David was going up the Mount of Olives, he was weeping as he went; his head was covered and his feet were bare. All the people who were with him also had their heads covered and were weeping as they went up.

Henviste vers

  • Est 6:12 : 12 Så vendte Mordekai tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg hjem, sørgende og med tildekket hode.
  • 2 Sam 19:4 : 4 Men kongen dekket til ansiktet, og kongen ropte høyt: Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
  • Jes 20:2-4 : 2 Samtidig talte Herren ved Jesaja, Amos' sønn: Gå og løsne sekkestrien fra hoftene dine og ta skoen av foten din. Han gjorde det og gikk naken og barføtt. 3 Da sa Herren: Slik som min tjener Jesaja har gått naken og barføtt i tre år som et tegn og varsel mot Egypt og mot Etiopia, 4 slik skal assyrerkongen føre bort egypterne og etiopierne som fanger, både unge og gamle, nakne og barføtte, med baken blottet – til skam for Egypt.
  • Jer 14:3-4 : 3 Stormennene har sendt sine tjenere etter vann; de kom til cisterner, men fant ikke vann. De vendte tilbake med tomme kar; de ble skamfulle og forvirret og dekket til hodet. 4 Fordi jorden er sprukken, siden det ikke har kommet regn i landet, skammer bøndene seg; de dekker til hodet.
  • Esek 24:17 : 17 Hold igjen gråten, hold ingen sørgehøytid for de døde. Bind hodeplagget om hodet, ta skoene på føttene, dekk ikke barten, og spis ikke sørgebrødet som folk bringer.
  • Esek 24:23 : 23 Hodeplaggene skal være på hodene deres og skoene på føttene. Dere skal ikke sørge eller gråte, men dere skal tæres bort på grunn av deres misgjerninger og klage til hverandre.
  • Sak 14:4 : 4 Den dagen skal føttene hans stå på Oljeberget, som ligger øst for Jerusalem. Oljeberget skal dele seg midt på fra øst til vest, og det skal bli en veldig dal; den ene halvdelen av fjellet skal flytte seg nordover, og den andre sørover.
  • Matt 5:4 : 4 Salige er de som sørger, for de skal bli trøstet.
  • Luk 19:29 : 29 Da han nærmet seg Betfage og Betania, ved det fjellet som kalles Oljeberget, sendte han to av disiplene
  • Luk 19:37 : 37 Da han nærmet seg, like ved nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele flokken av disipler å glede seg og prise Gud med høy røst for alle de mektige gjerningene de hadde sett.
  • Luk 19:41 : 41 Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
  • Luk 21:37 : 37 Om dagen underviste han i templet, men om natten gikk han ut og overnattet på det fjellet som kalles Oljeberget.
  • Luk 22:39 : 39 Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
  • Apg 1:12 : 12 Da vendte de tilbake til Jerusalem fra Oljeberget, som ligger nær Jerusalem, en sabbatsreise unna.
  • Rom 12:15 : 15 Gled dere med dem som gleder seg, og gråt med dem som gråter.
  • 1 Kor 12:26 : 26 Lider ett lem, lider alle lemmene med; blir ett lem hedret, gleder alle lemmene seg med.
  • Sal 42:3-43:2 : 3 Tårene er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud? 4 Når jeg minnes dette, heller jeg ut min sjel. For jeg pleide å gå med mengden, jeg gikk sammen med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, en skare som holdt høytid. 5 Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal igjen prise ham for hans ansikts frelse. 6 Min Gud, min sjel er nedbøyd i meg; derfor vil jeg minnes deg fra Jordans land og Hermonhøydene, fra haugen Misar. 7 Dyp roper til dyp ved bruset av dine fossefall; alle dine bølger og brenninger har gått over meg. 8 Likevel vil Herren sende sin miskunn om dagen, og om natten er hans sang hos meg, min bønn til mitt livs Gud. 9 Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor går jeg sørgende under fiendens undertrykkelse? 10 Som et sverd i mine bein håner mine fiender meg, mens de hver dag sier til meg: Hvor er din Gud? 11 Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal igjen prise ham, han som er mitt ansikts frelse og min Gud. 1 Døm meg, Gud, og før min sak mot et ugudelig folk; fri meg fra en svikefull og urettferdig mann. 2 For du er Gud, min styrke; hvorfor støter du meg bort? Hvorfor må jeg gå sørgende under fiendens undertrykkelse?
  • Sal 43:5 : 5 Hvorfor er du nedslått, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for ennå skal jeg prise ham, han som er mitt ansikts frelse og min Gud.
  • Sal 126:5-6 : 5 De som sår med tårer, skal høste med jubel. 6 Den som går ut gråtende, mens han bærer kostbart såkorn, skal sannelig komme tilbake med jubel og bære sine nek med seg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    22Da sa David til Ittaj: Gå og passér over. Og Ittaj, gittitten, gikk over, og alle hans menn og alle de små som var med ham.

    23Hele landet gråt med høy røst, og alt folket gikk over. Også kongen gikk over Kidron-bekken, og alt folket gikk over på veien mot ørkenen.

    24Og se, også Sadok var der, og alle levittene med ham, bærende Guds paktsark. De satte Guds ark ned, og Abjatar gikk foran inntil alt folket hadde gått ut av byen.

  • 78%

    31Noen fortalte David: Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom. Da sa David: Å, Herre, jeg ber deg, gjør Ahitofels råd til dårskap.

    32Da David kom til toppen, der han pleide å tilbe Gud, se, da kom Husjaj, arkitten, ham i møte med kappen sønderrevet og jord på hodet.

  • 4Da brast David og folkene som var med ham i gråt og rop, til de ikke lenger hadde krefter til å gråte.

  • 75%

    1Og det ble meldt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

    2Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.

    3Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk som skammer seg, sniker seg bort når de har flyktet i strid.

    4Men kongen dekket til ansiktet, og kongen ropte høyt: Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!

  • 75%

    36Og straks han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt, og kongen og alle hans tjenere gråt bittert.

    37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.

  • 74%

    31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.

    32De begravde Abner i Hebron. Kongen hevet stemmen og gråt ved Abners grav, og alt folket gråt.

  • 33Kongen ble dypt rystet. Han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde fått dø i ditt sted! Å Absalom, min sønn, min sønn!

  • 74%

    20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? svarte kvinnen: De har gått over bekken. Da de lette uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.

    21Etter at de var dratt bort, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Bryt opp og gå raskt over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot dere.

    22Da brøt David opp, og hele folket som var med ham, og de gikk over Jordan. Ved morgengry hadde alle kommet over Jordan.

    23Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet sitt, brøt opp og dro hjem til sitt eget hus og til sin by. Han ordnet sitt hus og hengte seg; han døde og ble gravlagt i sin fars grav.

    24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.

  • 74%

    13Mens David og mennene hans gikk videre på veien, fulgte Sjimi dem langs fjellsiden rett imot dem, og han forbannet mens han gikk, kastet steiner og kastet støv.

    14Så kom kongen og hele folket som var med ham, utslitte fram, og de styrket seg der.

    15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.

  • 29Da bar Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der.

  • 73%

    11Sammen med Absalom dro det også to hundre menn ut fra Jerusalem, som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.

    12Absalom sendte også bud etter Ahitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra hans by, fra Gilo, mens han ofret. Og sammensvergelsen ble sterk, for folket strømmet stadig til Absalom.

    13Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.

    14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom! Skynd dere å dra, så han ikke brått når oss igjen, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.

  • 73%

    11Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var hos ham.

    12De sørget og gråt og fastet til kvelden, for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.

  • 72%

    17Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset ved et sted som lå et stykke borte.

    18Alle hans tjenere gikk forbi ham, og alle keretittene, alle peletittene og alle gittittene, seks hundre menn som hadde kommet etter ham fra Gat, gikk foran kongen.

  • 72%

    30Mens de ennå var på veien, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.

    31Da reiste kongen seg, flerret klærne sine og la seg på jorden; og alle hans tjenere sto ved med klærne sine flerret.

  • 20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så gikk han til sitt eget hus, og da han ba om det, satte de brød fram for ham, og han spiste.

  • 19David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik Herren hadde befalt.

  • 41Så snart gutten var gått, kom David fram fra stedet mot sør, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt mest.

  • 17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:

  • 1David dro derfor derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, gikk de ned dit til ham.

  • 34Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.

  • 39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; for han hadde funnet trøst når det gjaldt Amnon, siden han var død.

  • 7David sa til presten Abjatar, Ahimeleks sønn: Jeg ber deg, bring efoden hit til meg. Og Abjatar brakte efoden til David.

  • 13Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.

  • 8Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å få tak i David. David fikk høre det og gikk ut mot dem.

  • 19David gikk opp på Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.

  • 10Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor taler dere da ikke om å føre kongen tilbake?

  • 17Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke David. Da David hørte det, gikk han ned til borgen.

  • 27David var kledd i en kappe av fint lin, det var også alle levittene som bar arken, sangerne og Kenanja, sangmesteren, sammen med sangerne. David hadde også en efod av lin.

  • 25Så dro David, Israels eldste og førerne over tusen for å føre Herrens paktsark opp fra Obed-Edoms hus med glede.

  • 21Da David kom til de to hundre mennene som var så utmattet at de ikke hadde kunnet følge ham, og som han også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.