2 Samuelsbok 3:11
Da kunne han ikke svare Abner et ord mer, for han var redd ham.
Da kunne han ikke svare Abner et ord mer, for han var redd ham.
Da kunne han ikke svare Abner et ord mer, fordi han var redd for ham.
Isj-Bosjet våget ikke lenger å svare Abner et ord, fordi han var redd for ham.
Og han kunne ikke svare Abner et ord mer, for han fryktet ham.
Og Isjbosjet kunne ikke svare Abner et ord av frykt for ham.
Og han kunne ikke svare Abner noe, fordi han fryktet ham.
Og han kunne ikke svare Abner et ord igjen, fordi han fryktet ham.
Isjbosjet kunne ikke svare Abner et ord, fordi han var redd for ham.
Isjbosjet kunne ikke svare Abner et ord mer, fordi han var redd for ham.
Og han våget ikke å svare Abner et ord mer, for han var redd for ham.
Ishbosheth kunne ikke svare Abner et ord, for han fryktet ham.
Og han våget ikke å svare Abner et ord mer, for han var redd for ham.
Ishbosjet våget ikke å svare Abner et ord, fordi han fryktet ham.
Ishbosheth was unable to answer Abner a word, because he was afraid of him.
Ishbosjet torde ikke svare Abner et ord til, for han fryktet ham meget.
Da kunde han ikke fremdeles svare Abner et Ord igjen, fordi han frygtede for ham.
And he could not answer Abner a word again, because he feared him.
Og Isjbosjet kunne ikke svare Abner et ord, for han fryktet ham.
And he could not answer Abner a word again, because he feared him.
Han kunne ikke svare Abner med et eneste ord, fordi han fryktet ham.
Ishbosjet kunne ikke si mer til Abner, fordi han fryktet ham.
Og Ij-Bosjet kunne ikke svare Abner et ord, for han fryktet ham.
Og Ishbosjets frykt for Abner var så stor at han ikke torde svare med et ord.
Then coulde he not answere him one worde agayne, he feared him so.
And he durst no more answere to Abner: for he feared him.
And he coulde geue Abner neuer a worde to aunswere, because he feared him.
And he could not answer Abner a word again, because he feared him.
He could not answer Abner another word, because he feared him.
And he is not able any more to turn back Abner a word, because of his fearing him.
And he could not answer Abner another word, because he feared him.
And he could not answer Abner another word, because he feared him.
And so great was Ish-bosheth's fear of Abner that he was not able to say a word in answer.
He could not answer Abner another word, because he feared him.
Ish-bosheth was unable to answer Abner with even a single word because he was afraid of him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og samle hele Israel til deg.
13Han sa: Godt, jeg vil slutte pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se ansiktet mitt før du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.
8Da ble Abner meget harm over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode – på Judas side – som i dag viser godhet mot din far Sauls hus, mot hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd? Likevel anklager du meg i dag for en sak med denne kvinnen!
9Gud gjøre slik med Abner og mer til, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget ham,
10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
15Da Saul så at han oppførte seg svært klokt, ble han redd for ham.
14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er du som roper til kongen?
15David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er lik deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For det kom en av folket inn for å drepe din herre, kongen.
37For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens råd å drepe Abner, Ners sønn.
38Kongen sa til sine tjenere: Skjønner dere ikke at det i dag er falt en fyrste og en stor mann i Israel?
12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde gått bort fra Saul.
55Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvem sin sønn er denne ungdommen? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.
17Abner talte med de eldste i Israel og sa: Dere ønsket tidligere å få David til konge over dere.
19Abner talte også til Benjamin. Deretter gikk Abner for å legge fram for David i Hebron alt som syntes godt for Israel, og som syntes godt for hele Benjamins hus.
20Så kom Abner til David i Hebron, og tjue menn med ham. David holdt et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.
21Abner sa til David: Jeg vil stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de slutter pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. David sendte Abner av sted, og han dro i fred.
22Se, Davids tjenere og Joab kom tilbake fra et tokt og hadde stort bytte med seg. Abner var ikke hos David i Hebron, for han hadde sendt ham av sted, og han var dratt i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen, og han har sendt ham av sted, og han er gått i fred.
24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?
25Du kjenner Abner, Ners sønn, at han kom for å bedra deg, for å finne ut av ditt komme og gå og for å kjenne til alt det du gjør.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner, og de fikk ham hentet tilbake fra brønnen ved Sira. Men David visste ikke noe om det.
21Abner sa til ham: Sving av til høyre eller venstre og grip en av de unge mennene og ta deg rustningen hans. Men Asael ville ikke slutte å forfølge ham.
22Abner sa igjen til Asael: Snu deg bort fra å forfølge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de motløse og svært redde.
28Etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uten skyld for Herren for Abners blod, Ners sønn.
6Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin stilling til fordel for Sauls hus.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
1Og da Sauls sønn fikk høre at Abner var død i Hebron, ble hendene hans slappe, og alle israelittene ble urolige.
30Slik drepte Joab og hans bror Abisjai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.
14Da sa David til ham: Hvordan våget du å løfte hånden for å drepe Herrens salvede?
9Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?
33Kongen klaget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?
34Dine hender var ikke bundet, dine føtter ble ikke lagt i lenker. Som når en mann faller for ugjerningsmenn, slik falt du. Og alt folket gråt igjen over ham.
10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.
1Så kom David til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd da han møtte David, og sa til ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
46Ingen var i stand til å svare ham et ord, og fra den dagen våget ingen lenger å stille ham flere spørsmål.
21Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
12David tok disse ordene til hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
36Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
12Den dagen ble David redd for Gud og sa: Hvordan kan jeg få Guds paktkiste hjem til meg?
5Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet skalv sterkt.
17Han sa til ham: Vær ikke redd. Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være den neste etter deg. Også dette vet min far Saul.
29Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
11Abraham sa: Jeg tenkte: Det er nok ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.
30Så vendte han seg fra ham til en annen og spurte det samme. Og folk svarte ham som før.
8Men Abner, Ners sønn, hærføreren for Sauls hær, tok Isjbosjet, Sauls sønn, og førte ham til Mahanaim;
14Da svarte Ahimelek kongen: Hvem er så trofast blant alle dine tjenere som David, som er kongens svigersønn, som gjør som du byr, og som er aktet i ditt hus?