Jesaja 36:21
Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Dere skal ikke svare ham.»
Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: «Dere skal ikke svare ham.»
Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke!
Men de forholdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de forholdt seg stille og svarte ham ikke et ord; for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de holdt kjeft og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: Si ikke noe til ham.
Men folket var stille og svarte ham ikke et ord, for det var kongens befaling: Svar ham ikke.
Men de var stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Dere skal ikke svare ham.
Men folket holdt munn og svarte ham ikke et ord, for kongens bud var: Svar ham ikke.
Men de holdt stille og svarte ham ikke et eneste ord, for kongens befaling var: «Svar ham ikke.»
Men folket holdt munn og svarte ham ikke et ord, for kongens bud var: Svar ham ikke.
Men de var stille og svarte ham ikke et ord, for de hadde fått befaling fra kongen om: Dere skal ikke svare ham.
But the people remained silent and did not answer him a word, because the king had commanded, 'Do not answer him.'
Men folket var tause og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: 'Svar ham ikke.'
Og de taug og svarede ham ikke et Ord; thi det var Kongens Befaling, som havde sagt: I skulle ikke svare ham.
But they held their peace, and answered him not a word: for the king's commandment was, saying, Answer him not.
Men de holdt seg tause og svarte ham ikke et ord, for kongens bud var: Svar ham ikke.
But they held their peace and answered him not a word, for the king's order was, Do not answer him.
Men de tiet og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de holdt seg stille og svarte ham ikke ett ord, for kongens bud var: «Svar ham ikke.»
Men de tidde og svarte ham ikke med et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de holdt munn og svarte ham ikke, for kongens ordre var: Ikke gi ham noe svar.
But they held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But they held their peace, and answered him not a word: for the king's commandment was, saying, Answer him not.
Vnto this, Ezechias messaungers helde their tunges, and answered not one worde: for the kinge had charged them, that they shulde geue him none answere.
Then they kept silence, and answered him not a worde: for the Kings commandement was, saying, Answere him not.
Unto this Hezekias messengers helde their tongues, and aunswered not one worde: for the kyng had charged them that they should geue him no aunswere.
But they held their peace, and answered him not a word: for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But they held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Don't answer him.
And they keep silent, and have not answered him a word, for a command of the king is, saying, `Do not answer him.'
But they held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But they held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But they kept quiet and gave him no answer: for the king's order was, Give him no answer.
But they remained silent, and said nothing in reply, for the king's commandment was, "Don't answer him."
They were silent and did not respond, for the king had ordered,“Don’t respond to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Hvem blant alle landenes guder har reddet sitt land ut av min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem ut av min hånd?
36Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
37Da kom Eljakim, Hilkias sønn, hushovmesteren, og Sjebna, sekretæren, og Joa, Asafs sønn, kronikøren, til Hiskia med klærne flerret i stykker og fortalte ham hva Rabsjake hadde sagt.
22Så kom Eljakim, Hilkias sønn, som var husforvalter, og skriveren Sjebna og krønikeskriveren Joak, Asafs sønn, til Hiskia med klærne sine flerret i stykker, og de fortalte ham Rabsjakes ord.
14Nå har han ikke rettet sine ord mot meg; jeg vil heller ikke svare ham med deres taler.
15De ble stående målløse; de svarte ikke mer, de sluttet å tale.
16Da jeg hadde ventet (for de talte ikke, men sto stille og svarte ikke mer),
24Likevel ble de ikke redde og rev ikke klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
25Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, ville han ikke høre på dem.
27Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem i samsvar med alle de ordene kongen hadde befalt. Da lot de ham være, for saken var ikke blitt kjent.
11Da sa Eljakim og Sjebna og Joak til Rabsjake: Vi ber deg, tal til dine tjenere på arameisk, for det forstår vi. Tal ikke til oss på jødisk mens folket som er på muren, hører på.
26Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joa til Rabsjake: Vær så snill å snakke arameisk med dine tjenere, for vi forstår det. Tal ikke jødisk til oss mens folket på muren hører det.
9Fyrstene sluttet å tale og la hånden over munnen.
10Stormennene tidde, og tungen deres klistret seg til ganen.
13Da sto Rabsjake fram og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør ordene fra den store kongen, Assyrias konge!
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne berge dere.
18De ropte på kongen, og da gikk Eljakim, sønn av Hilkia, som var hushovmester, ut til dem, sammen med Sjebna, sekretæren, og Joa, sønn av Asaf, kronikøren.
46Ingen var i stand til å svare ham et ord, og fra den dagen våget ingen lenger å stille ham flere spørsmål.
16Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: Nebukadnesar, vi trenger ikke å svare deg på dette.
5Kong Hiskias tjenere kom da til Jesaja.
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.
20Hvem blant alle disse landenes guder har berget sitt land ut av min hånd, så at Herren skulle berge Jerusalem ut av min hånd?
3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra? Hiskia sa: De er kommet til meg fra et land langt borte, fra Babylon.
4Da sa han: Hva har de sett i huset ditt? Hiskia svarte: Alt som er i huset mitt, har de sett; det er ingenting i mine skattkamre som jeg ikke har vist dem.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
27Derfor skal du tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre på deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
2Men verken han, hans tjenere eller landets folk ville høre på HERRENS ord, som han talte gjennom profeten Jeremia.
14Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så stattholderen undret seg stort.
23Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de hverken ville høre eller ta imot rettledning.
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, de som kongen av Assyrias tjenere har spottet meg med.
28Så stod Rabsjake frem og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge:
12Men da han ble anklaget av overprestene og de eldste, svarte han ingenting.
42De ropte, men det var ingen som frelste; de ropte selv til Herren, men han svarte dem ikke.
3De sa til ham: Så sier Hiskia: Denne dagen er en trengselsdag, en refselsens og spottens dag. For barna er kommet til fødselen, men det er ikke kraft til å føde.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
41De ropte, men det var ingen som frelste; selv til Herren ropte de, men han svarte dem ikke.
6De kunne ikke svare ham på dette.
20De gikk så inn til kongen i forgården, men la rullen bort i kammeret til Elisjama, skriveren, og fortalte alle ordene i kongens påhør.
9Han spurte ham ut med mange ord, men Jesus ga ham ikke noe svar.
8Da sa alle de eldste og hele folket til ham: Hør ikke på ham, og samtykk ikke.
12Dette skjedde fordi de ikke ville lyde Herren sin Guds røst, men brøt hans pakt – alt det som Herrens tjener Moses hadde befalt – og de ville verken høre på det eller gjøre etter det.
16Og tjenerne hans talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og tale imot ham. Han sa: Som gudene til folkene i andre land ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
18Så ropte de med høy røst på hebraisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og forvirre dem, så de kunne ta byen.
26Og de klarte ikke å gripe ham på ord foran folket; de undret seg over svaret hans og tidde.
3Da gikk Eljakim, Hilkias sønn, husforvalteren, og skriveren Sjebna og krønikeskriveren Joak, Asafs sønn, ut til ham.
11Men de nektet å høre, trakk skulderen unna og holdt for ørene, så de ikke skulle høre.
14Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: Hva sa disse mennene, og hvorfra kom de til deg? Hiskia sa: De er kommet fra et land langt borte, fra Babylon.