2 Kongebok 18:26
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joa til Rabsjake: Vær så snill å snakke arameisk med dine tjenere, for vi forstår det. Tal ikke jødisk til oss mens folket på muren hører det.
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joa til Rabsjake: Vær så snill å snakke arameisk med dine tjenere, for vi forstår det. Tal ikke jødisk til oss mens folket på muren hører det.
Da sa Eliakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah til Rabsjake: «Tal, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for det forstår vi. Tal ikke til oss på hebraisk så folkene som står på muren, hører det.»
Da sa Eljakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah til Rabsjake: «Snakk, vi ber deg, arameisk til dine tjenere, for vi forstår det; tal ikke hebraisk med oss i folkets hør på muren.»
Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joakh sa til Rabsjake: Tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Tal ikke til oss på jødisk for ørene på folket som er på muren.
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sebna og Joah til Rabsjake: 'Snakk til tjenestene dine på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på hebraisk i folkets hørsel som står på muren.'
Så sa Eljakim, sønn av Hilkia, og Sjebna, og Joah til Rabsjakeh: "Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på jødisk i ørene til folket som er på muren."
Eliakim, sønn av Hilkiah, og Shebna, og Joah, sa til Rabshakeh: Snakk, jeg ber deg, til dine tjenere på syrisk; for vi forstår det, og snakk ikke jødisk med oss for ørene til folket som er på muren.
Da sa Eljakim, sønn av Hilkia, Sebna og Joah til Rabsake: Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og snakk ikke med oss på hebraisk for folket på muren.
Eljakim, sønn av Hilkia, og Sebna og Joah sa til Rab-Sjake: «Snakk til dine tjenere på aramaisk, for vi forstår det, og snakk ikke til oss på hebraisk mens folket på muren hører på.»
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sebna, og Joa til Rabsjake: Snakk til dine tjenere på det arameiske språket, for vi forstår det. Og snakk ikke med oss på det jødiske språket i ørene på folket som står på muren.
Da sa Eliakim, sønn av Hilkija, sammen med Shebna og Joah til Rabshakeh: «Vennligst tal til oss på det syriske språket, for vi forstår det. Ikke snakk til oss på jødenes språk, for folket på muren hører.»
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sebna, og Joa til Rabsjake: Snakk til dine tjenere på det arameiske språket, for vi forstår det. Og snakk ikke med oss på det jødiske språket i ørene på folket som står på muren.
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, Sjebna og Joah til overfeltherren: 'Vær så snill å tale til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Men tal ikke til oss på judaisk i folkets hørsel, de som står på muren.'
Then Eliakim son of Hilkiah, Shebnah, and Joah said to the Rab-shakeh, "Please speak to your servants in Aramaic, since we understand it. Don’t speak to us in Hebrew in the hearing of the people on the wall."
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joak til overmunnskjenken: «Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på judeisk i hørselsvidde av folket som er på muren.
Da sagde Eljakim, Hilkias Søn, og Sebna og Joah til Rabsake: Kjære, tal til dine Tjenere paa Syrisk, thi vi forstaae det, og tal ikke med os paa Jødisk for Folkets Øren, som er paa Muren.
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebna, and Joah, unto Rab-shakeh, Speak, I pray thee, to thy servants in the Syrian language; for we understand it: and talk not with us in the Jews' language in the ears of the people that are on the wall.
Da sa Eliakim, Hoasas sønn, og Joah, til Rab-Sjake: «Vær så snill å snakke med dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på jødenes språk i folkets høring som står på muren.»
Then Eliakim son of Hilkiah, Shebna, and Joah said to Rabshakeh, Please speak to your servants in Aramaic, for we understand it, and do not speak with us in Hebrew in the hearing of the people on the wall.
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joah til Rabsjake: Vær så snill å tale til tjenerne dine på arameisk, for vi forstår det. Og ikke tal til oss på hebraisk, i ørene til folket som er på muren.
Da sa Eliakim, sønn av Hilkia, Sebna og Joah til Rab-Sjake: 'Vær så snill å snakke med tjenerne dine på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke på jødenes språk i folkets hørsel som er på muren.'
Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joah til Rabshake: Tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og tal ikke til oss på jødenes språk, mens folket som er på muren hører det.
Eliakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah sa da til Rab-Sjake: 'Vi ber deg, tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, men tal ikke jødisk i folkets hørsel som står på muren.'
Then sayde Eliachim the sonne of Helchia & Sobna and Ioah vnto the chefe butler: Speake to thy seruauntes in the Syrias language, for we vnderstonde it, and speake not vnto vs in the Iewes speche before the eares of the people that are vpon the wall.
Then Eliakim the sonne of Hilkiah, and Shebnah, and Ioah said vnto Rabshakeh, Speake I pray thee, to thy seruants in the Aramites language, for we vnderstand it, and talke not with vs in the Iewes tongue, in the audience of the people that are on the wall.
And Eliakim the sonne of Helkia, and Sobna, & Ioah, sayde vnto Rabsakeh: Speake I pray thee to thy seruauntes in the Syrians language (for we vnderstande it) and talke not with vs in the Iewes tongue in the eares of this people that are on the wall.
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebna, and Joah, unto Rabshakeh, Speak, I pray thee, to thy servants in the Syrian language; for we understand [it]: and talk not with us in the Jews' language in the ears of the people that [are] on the wall.
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebnah, and Joah, to Rabshakeh, Please speak to your servants in the Syrian language; for we understand it: and don't speak with us in the Jews' language, in the ears of the people who are on the wall.
And Eliakim son of Hilkiah saith -- and Shebna, and Joah -- to the chief of the butlers, `Speak, we pray thee, unto thy servants `in' Aramaean, for we are understanding, and do not speak with us `in' Jewish, in the ears of the people who `are' on the wall.'
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebnah, and Joah, unto Rabshakeh, Speak, I pray thee, to thy servants in the Syrian language; for we understand it: and speak not with us in the Jews' language, in the ears of the people that are on the wall.
Then said Eliakim the son of Hilkiah, and Shebnah, and Joah, unto Rabshakeh, Speak, I pray thee, to thy servants in the Syrian language; for we understand it: and speak not with us in the Jews' language, in the ears of the people that are on the wall.
Then Eliakim, the son of Hilkiah, and Shebna and Joah said to the Rab-shakeh, Will you kindly make use of the Aramaean language in talking to your servants, for we are used to it, and do not make use of the Jews' language in the hearing of the people on the wall.
Then Eliakim the son of Hilkiah, and Shebnah, and Joah, said to Rabshakeh, "Please speak to your servants in the Syrian language; for we understand it. Don't speak with us in the Jews' language, in the hearing of the people who are on the wall."
Eliakim son of Hilkiah, Shebna, and Joah said to the chief adviser,“Speak to your servants in Aramaic, for we understand it. Don’t speak with us in the Judahite dialect in the hearing of the people who are on the wall.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Er det uten Herren jeg nå har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
11Da sa Eljakim og Sjebna og Joak til Rabsjake: Vi ber deg, tal til dine tjenere på arameisk, for det forstår vi. Tal ikke til oss på jødisk mens folket som er på muren, hører på.
12Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for at de skal spise sin egen skitt og drikke sin egen urin sammen med dere?
13Da sto Rabsjake fram og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør ordene fra den store kongen, Assyrias konge!
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne berge dere.
27Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren – som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
28Så stod Rabsjake frem og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge:
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne frelse dere fra min hånd.
21Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
22Så kom Eljakim, Hilkias sønn, som var husforvalter, og skriveren Sjebna og krønikeskriveren Joak, Asafs sønn, til Hiskia med klærne sine flerret i stykker, og de fortalte ham Rabsjakes ord.
36Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
37Da kom Eljakim, Hilkias sønn, hushovmesteren, og Sjebna, sekretæren, og Joa, Asafs sønn, kronikøren, til Hiskia med klærne flerret i stykker og fortalte ham hva Rabsjake hadde sagt.
17Assyrias konge sendte Tartan, Rabsaris og Rabsjake fra Lakisj til kong Hiskia med en stor hær mot Jerusalem. De drog opp og kom til Jerusalem, og de stilte seg ved vannledningen fra den øvre dammen, på veien til valkeplassen.
18De ropte på kongen, og da gikk Eljakim, sønn av Hilkia, som var hushovmester, ut til dem, sammen med Sjebna, sekretæren, og Joa, sønn av Asaf, kronikøren.
19Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for en tillit som du stoler på?
20Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig» – men det er bare tomme ord. Hvem er det du stoler på siden du har gjort opprør mot meg?
17Han skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og tale imot ham. Han sa: Som gudene til folkene i andre land ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
18Så ropte de med høy røst på hebraisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og forvirre dem, så de kunne ta byen.
25Er det uten Herren jeg nå har rykket opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
1I det fjortende året av kong Hiskias regjering dro Sankerib, Assyrias konge, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
2Assyrias konge sendte Rabsjake fra Lakisj til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han stilte seg ved kanalen ved den øvre dammen, på veien til Vaskerens mark.
3Da gikk Eljakim, Hilkias sønn, husforvalteren, og skriveren Sjebna og krønikeskriveren Joak, Asafs sønn, ut til ham.
4Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for tillit som du bygger på?
5Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig.» Men det er bare tomme ord. Hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
4Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til Rabsjake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og irettesette de ordene Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den resten som er igjen.
9Etter dette sendte Sanherib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv beleiret Lakisj med hele sin styrke, til Hiskia, Juda-kongen, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
10Så sier Sanherib, Assyrias konge: Hva setter dere lit til, siden dere holder ut i beleiringen i Jerusalem?
11Er det ikke slik at Hiskia forleder dere, så dere ender med å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra Assyrias konges hånd?
2Han sendte Eliakim, som var over palasset, og Sjafna, statsskriveren, og de eldste blant prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, Amos’ sønn.
3De sa til ham: Så sier Hiskia: Denne dagen er en trengselsdag, en refselsens og spottens dag. For barna er kommet til fødselen, men det er ikke kraft til å føde.
4Kanskje vil Herren din Gud høre ordene til Rabsjake, han som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og refse de ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den resten som er igjen.
5Kong Hiskias tjenere kom da til Jesaja.
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gå, gå til denne forvalteren, til Sjebna, han som er over huset, og si:
16Herre, bøy ditt øre og hør! Åpne, Herre, dine øyne og se! Hør Sanheribs ord, som han har sendt for å håne den levende Gud.
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
17Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene til Sankerib, som har sendt folk for å håne den levende Gud.
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, de som kongen av Assyrias tjenere har spottet meg med.
14Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: Hva sa disse mennene, og hvorfra kom de til deg? Hiskia sa: De er kommet fra et land langt borte, fra Babylon.
21Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du ba til meg mot Sankerib, Assyrias konge,
3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra? Hiskia sa: De er kommet til meg fra et land langt borte, fra Babylon.
10Så skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
8Rabsjake vendte tilbake og fant kongen av Assyria i krig mot Libna; for han hadde fått høre at han hadde dratt bort fra Lakisj.
18La ikke Hiskia overtale dere og si: Herren vil berge oss. Har noen av folkenes guder berget sitt land ut av Assyrias konges hånd?
8Da vendte Rabsjake tilbake og fant Assyrias konge i krig mot Libna, for han hadde hørt at kongen hadde brutt opp fra Lakisj.
6Fordi dette folket forakter Siloas vann, som renner stille, og jubler over Resin og Remaljas sønn,
32helt til jeg kommer og tar dere bort til et land som er som deres eget land – et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning – så dere får leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia når han forleder dere og sier: Herren vil redde oss.
12Da sa en av hans tjenere: Ingen, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i sengekammeret ditt.
16Hør ikke på Hiskia! For så sier Assyrias konge: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Da kan hver av dere spise av sin vinranke og sitt fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn,