1 Kongebok 20:8

Norsk KJV Aug 2025

Da sa alle de eldste og hele folket til ham: Hør ikke på ham, og samtykk ikke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen søker ulykke! For han har sendt bud til meg om mine hustruer og mine barn og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.

  • 9Han sa da til Ben-Hadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gå med på. Sendebudene gikk og brakte ham svar.

  • 8da skal du ikke samtykke i det og ikke høre på ham; ditt øye skal ikke vise ham medlidenhet, du skal ikke spare ham og ikke skjule ham.

  • 72%

    8Men han avviste rådet fra de gamle, som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge som var vokst opp med ham og stod i hans tjeneste.

    9Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss, lettere?

  • 36Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.

  • 8Men han forkastet det rådet de gamle hadde gitt ham, og rådførte seg i stedet med de unge som hadde vokst opp sammen med ham og sto i tjeneste hos ham.

  • 17Så sto noen av de eldste i landet fram og talte til hele folkeforsamlingen og sa:

  • 15Kongen ville ikke høre på folket, for dette kom fra Gud, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.

    16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro hele Israel hjem til teltene sine.

  • 13Kongen svarte folket hardt og avviste de gamles råd som de hadde gitt ham.

  • 70%

    18Den dagen skal dere rope på grunn av den kongen dere har valgt dere, men Herren vil ikke høre dere den dagen.

    19Men folket ville ikke høre på Samuels røst. De sa: Nei, vi vil ha en konge over oss,

  • 7Da sa Herren til Samuel: Hør på folket i alt det de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal herske over dem.

  • 21Samuel hørte alt folket sa, og han la det fram for Herren.

  • 5Han som hadde ansvaret for huset, og han som hadde ansvaret for byen, de eldste også, og barneoppdragerne, sendte bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke utrope noen til konge. Gjør du det som er godt i dine øyne.

  • 15Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.

  • 8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sitt telt, og ingen av oss vender hjem til sitt hus.

  • 18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?

  • 11Men de nektet å høre, trakk skulderen unna og holdt for ørene, så de ikke skulle høre.

  • 21Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.

  • 5Sendebudene kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte jo bud til deg og sa: Du skal gi meg ditt sølv og ditt gull og dine hustruer og dine barn.

  • 17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men bare ondt?

  • 10Min sønn, hvis syndere lokker deg, gi ikke etter.

  • 9Hør nå på dem, men advar dem alvorlig og gi dem tydelig beskjed om hvordan kongen som skal herske over dem, vil gå fram.

  • 17Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon og lev! Hvorfor skulle denne byen bli lagt øde?

  • 8Men de adlød ikke og vendte ikke øret til; hver og en fulgte sitt onde hjertes tanker. Derfor vil jeg la alle ordene i denne pakten komme over dem—dem jeg befalte dem å gjøre, men som de ikke gjorde.

  • 18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,

  • 28Men Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg. Og han sa: Hør, alle folk!

  • 10Herren talte til Manasse og til folket hans, men de ville ikke høre.

  • 16Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.

  • 24Nei, mine sønner! Det er ikke noe godt rykte jeg hører; dere får HERRENS folk til å synde.

  • 21Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham! Men er det Baal, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.

  • 3Men Nabot sa til Akab: Herren forbyr meg å gi deg mine fedres arv.

  • 2Men verken han, hans tjenere eller landets folk ville høre på HERRENS ord, som han talte gjennom profeten Jeremia.

  • 68%

    4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.

    5De sa til ham: Se, du er blitt gammel, og sønnene dine følger ikke dine veier. Sett nå en konge over oss som kan dømme oss, slik som hos alle de andre folkene.

  • 8Da svarte hele folket samstemt: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses bar folkets svar tilbake til Herren.

  • 8Da skal byens eldste kalle ham og tale til ham; og dersom han står fast på det og sier: Jeg vil ikke ta henne,

  • 16Da svarte folket: Gud forby at vi skulle forlate HERREN og tjene andre guder.

  • 11For Herren talte slik til meg med sterk hånd og lærte meg at jeg ikke skulle gå på dette folkets vei. Han sa:

  • 7Men en gudsmann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig med hele Efraims folk.

  • 2Du skal ikke følge flertallet for å gjøre ondt; og du skal ikke i en sak vitne slik at du følger de mange og fordreier retten.

  • 7Likevel: Hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket:

  • 5Men de ville ikke høre og vendte ikke om fra sin ondskap; de sluttet ikke å brenne røkelse for andre guder.

  • 11Men mitt folk ville ikke høre på min røst; Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.

  • 1Kongen sendte bud, og de samlet til seg alle de eldste i Juda og i Jerusalem.

  • 7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!

  • 2Han sendte sendebud inn i byen til Akab, Israels konge, og sa til ham: Så sier Ben-Hadad:

  • 28Herren hørte lyden av deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt lyden av dette folkets ord, det de talte til deg. De har talt rett i alt det de har sagt.