1 Samuelsbok 8:7
Da sa Herren til Samuel: Hør på folket i alt det de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal herske over dem.
Da sa Herren til Samuel: Hør på folket i alt det de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal herske over dem.
Herren sa til Samuel: Hør på folket i alt de sier til deg; det er ikke deg de har forkastet, men meg har de forkastet som konge over seg.
Herren sa til Samuel: Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg har de forkastet som konge over dem.
HERREN sa til Samuel: Hør på folkets røst i alt det de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem.
Og Herren sa til Samuel: 'Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men de har forkastet meg som konge over seg.'
Og Herren sa til Samuel: «Lytt til folket i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal være konge over dem.»
Og Herren sa til Samuel: Hør på folkets stemme i alt de sier til deg; for de har ikke forkastet deg, men meg, så jeg ikke lenger skal være deres konge.
Herren sa til Samuel: 'Lytt til folkets røst i alt de sier til deg. De har ikke forkastet deg, men de har forkastet meg, så jeg ikke skal være konge over dem.'
Herren sa til Samuel: "Lytt til folket i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal være konge over dem.
Og Herren sa til Samuel: Lytt til folkets røst i alt de sier til deg: for det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal herske over dem.
Herren sa til Samuel: 'Lytt til folkets stemme i alt de sier til deg, for de har ikke avvist deg, men avvist meg, som skal herske over dem.'
Og Herren sa til Samuel: Lytt til folkets røst i alt de sier til deg: for det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal herske over dem.
Og Herren sa til Samuel: "Lytt til folket i alt de sier til deg, for det er ikke deg de har forkastet, men meg, fra å være konge over dem."
The LORD said to Samuel, 'Listen to the voice of the people in all that they say to you. It is not you they have rejected but they have rejected me as their king.
Herren sa til Samuel: 'Hør på folkets røst i alt det de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, slik at jeg ikke skal være konge over dem.'
Og Herren sagde til Samuel: Hør Folkets Røst i alt det, som de tale til dig; thi de have ikke forkastet dig, men mig have de forkastet, at jeg skal ikke regjere over dem.
And the LORD said unto Samuel, Hearken unto the voice of the people in all that they say unto thee: for they have not rejected thee, but they have rejected me, that I should not reign over them.
Herren sa til Samuel: «Lytt til folkets røst i alt de sier til deg, for det er ikke deg de har forkastet, men meg, slik at jeg ikke skal være konge over dem.»
And the LORD said to Samuel, Listen to the voice of the people in all that they say to you: for they have not rejected you, but they have rejected me, that I should not reign over them.
Herren sa til Samuel: «Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For de har ikke forkastet deg, men de har forkastet meg fra å være konge over dem.
Herren sa til Samuel: «Hør på folkets røst i alt det de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, fra å være konge over dem.
Og Herren sa til Samuel: Lytt til folkets stemme i alt de sier til deg, for de har ikke forkastet deg, men de har forkastet meg som konge over dem.
Og Herren sa til Samuel: Lytt til folkets stemme i alt de sier til deg; det er ikke deg de har forkastet, men meg, de vil ikke ha meg som konge over seg.
The LORDE saide vnto Samuel: Herken vnto the voice of the people in all yt they haue sayde vnto the. For they haue not refused the, but me, yt I shulde not be kinge ouer them.
And the Lord said vnto Samuel, Heare the voyce of the people in all that they shall say vnto thee: for they haue not cast thee away, but they haue cast me away, that I should not reigne ouer the.
And the Lorde saide vnto Samuel, Heare the voyce of the people in all that they say vnto thee: For they haue not cast thee away, but they haue cast me away, that I should not raigne ouer them.
And the LORD said unto Samuel, Hearken unto the voice of the people in all that they say unto thee: for they have not rejected thee, but they have rejected me, that I should not reign over them.
Yahweh said to Samuel, Listen to the voice of the people in all that they tell you; for they have not rejected you, but they have rejected me, that I should not be king over them.
And Jehovah saith unto Samuel, `Hearken to the voice of the people, to all that they say unto thee, for thee they have not rejected, but Me they have rejected, from reigning over them.
And Jehovah said unto Samuel, Hearken unto the voice of the people in all that they say unto thee; for they have not rejected thee, but they have rejected me, that I should not be king over them.
And Jehovah said unto Samuel, Hearken unto the voice of the people in all that they say unto thee; for they have not rejected thee, but they have rejected me, that I should not be king over them.
And the Lord said to Samuel, Give ear to the voice of the people and what they say to you: they have not been turned away from you, but they have been turned away from me, not desiring me to be king over them.
Yahweh said to Samuel, "Listen to the voice of the people in all that they tell you; for they have not rejected you, but they have rejected me, that I should not be king over them.
The LORD said to Samuel,“Do everything the people request of you. For it is not you that they have rejected, but it is me that they have rejected as their king.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.
5De sa til ham: Se, du er blitt gammel, og sønnene dine følger ikke dine veier. Sett nå en konge over oss som kan dømme oss, slik som hos alle de andre folkene.
6Men dette mislikte Samuel da de sa: Gi oss en konge som kan dømme oss. Og Samuel ba til Herren.
18Den dagen skal dere rope på grunn av den kongen dere har valgt dere, men Herren vil ikke høre dere den dagen.
19Men folket ville ikke høre på Samuels røst. De sa: Nei, vi vil ha en konge over oss,
20så vi også kan være som alle de andre folkene. Kongen vår skal dømme oss, gå foran oss og kjempe våre kamper.
21Samuel hørte alt folket sa, og han la det fram for Herren.
22Da sa Herren til Samuel: Hør på dem og sett en konge over dem. Og Samuel sa til Israels menn: Gå hjem, hver til sin by.
8Slik som de alltid har gjort fra den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag – de har forlatt meg og tjent andre guder – slik gjør de også mot deg.
9Hør nå på dem, men advar dem alvorlig og gi dem tydelig beskjed om hvordan kongen som skal herske over dem, vil gå fram.
10Samuel fortalte alle Herrens ord til folket som hadde bedt ham om en konge.
11Han sa: Dette er hva kongen som skal råde over dere, vil gjøre: Han vil ta sønnene deres og sette dem i tjeneste hos seg, ved vognene sine og som hestefolk, og noen skal løpe foran vognene hans.
26Men Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke gå tilbake med deg, for du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
19Men i dag har dere forkastet deres Gud, han som selv frelste dere fra alle deres ulykker og trengsler, og dere har sagt til ham: Nei, sett en konge over oss! Still dere nå fram for Herren stammevis og etter tusener.
1Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på dere i alt dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.
7Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende eller på høyden hans. Jeg har forkastet ham. For Herren ser ikke slik mennesket ser; mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.
8Da ropte Isai på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Men han sa: Heller ikke denne har Herren utvalgt.
12Men da dere så at Nahasj, kongen over ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge skal herske over oss! selv om Herren deres Gud var kongen deres.
13Se nå kongen dere har valgt og bedt om! Se, Herren har satt en konge over dere.
19Og hele folket sa til Samuel: Be for dine tjenere til Herren din Gud, så vi ikke dør! For til alle våre synder har vi lagt denne ondskapen: at vi ba om en konge.
20Samuel sa til folket: Frykt ikke. Dere har gjort all denne ondskapen, men vend ikke bort fra Herren; tjen Herren av hele deres hjerte.
1Samuel sa også til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Lytt nå derfor til ordene fra Herren.
1Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul? Jeg har jo forkastet ham som konge over Israel. Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har utsett meg en konge blant sønnene hans.
28Samuel sa til ham: Herren har i dag revet kongedømmet i Israel fra deg og gitt det til din neste, en som er bedre enn deg.
10Da kom Herrens ord til Samuel:
11Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge, for han har vendt seg bort fra å følge meg og har ikke fullført mine bud. Dette gjorde Samuel vondt, og han ropte til Herren hele natten.
16Da sa Samuel: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din fiende?
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg: Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
23For opprør er som trolldomssynd, og trass er som misgjerning og avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han også forkastet deg som konge.
24Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens befaling og dine ord, fordi jeg var redd for folket og hørte på dem.
17Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen jeg talte til deg om! Han skal herske over mitt folk.
13Da sa Samuel til Saul: Du har handlet uforstandig; du har ikke holdt Herrens, din Guds, bud som han gav deg. For nå ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bli stående. Herren har søkt seg en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har utpekt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto fram for meg, ville mitt hjerte likevel ikke vende seg mot dette folket. Driv dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
12Folket sa til Samuel: Hvem var det som sa: Skal Saul herske over oss? Før hit de mennene, så vi kan slå dem i hjel.
14Når du kommer inn i det landet som Herren din Gud gir deg, og du tar det i eie og bor der, og du sier: Jeg vil sette en konge over meg, slik som alle folkene rundt meg,
10Jeg vil være din konge. Hvor er det noen annen som kan frelse deg i alle dine byer? Og hvor er dommerne dine, de som du sa: Gi meg en konge og fyrster?
24Samuel sa til hele folket: Ser dere ham som Herren har utvalgt? Det finnes ingen som han blant hele folket! Da jublet hele folket og sa: Gud bevare kongen!
25Samuel forklarte folket kongedømmets rett, skrev det i en bok og la den fram for Herren. Så sendte Samuel hele folket hjem, hver til sitt hus.
17Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du ikke da gjort til overhode for Israels stammer? Og Herren salvet deg til konge over Israel.
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
8De sa til Samuel: Ikke slutt å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.
11Men mitt folk ville ikke høre på min røst; Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
3Nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Hva kunne vel en konge gjøre for oss?
28Herren hørte lyden av deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt lyden av dette folkets ord, det de talte til deg. De har talt rett i alt det de har sagt.
21Siden ba de om en konge, og Gud gav dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i omkring førti år.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro hele Israel hjem til teltene sine.
4De har satt opp konger, men ikke etter min vilje; de har utnevnt fyrster, uten at jeg kjente det. Av sitt sølv og sitt gull har de laget seg avguder, til sin egen undergang.
14Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer i ørene mine og rautingen av okser som jeg hører?
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ikke arvelodd hos Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå selv til ditt hus, David! Og Israel dro til teltene sine.