1 Samuelsbok 7:8
De sa til Samuel: Ikke slutt å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.
De sa til Samuel: Ikke slutt å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.
Israelittene sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.»
Israels sønner sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.
Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til HERREN vår Gud for oss, så han kan frelse oss fra filistrenes hånd.
Israels barn sa til Samuel: "Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så Han kan redde oss fra filistrenes hånd."
Og Israels barn sa til Samuel: Slutt ikke å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.
Og Israels barn sa til Samuel: Ikke slutt å rope til Herren vår Gud for oss, så han vil frelse oss fra filistrenes hånd.
Israels folk sa til Samuel: Slutt ikke å rope til Herren vår Gud for oss, så han redder oss fra filistrenes hånd.
Israels barn sa til Samuel: Stans ikke med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.
Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filisternes hånd.
Og Israels barn sa til Samuel: «Ikke slutt å rope til Herren, vår Gud, for oss, så han kan frelse oss fra filisternes hånd.»
Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filisternes hånd.
Israels barn sa til Samuel: "Hold ikke opp med å rope til Herren, vår Gud, for oss, så han kan frelse oss fra filistrenes hånd."
The Israelites said to Samuel, 'Do not stop crying out to the LORD our God for us, so that He may save us from the hand of the Philistines.'
Israels barn sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan frelse oss fra filisternes hånd.»
Og Israels Børn sagde til Samuel: Ti ikke fra at raabe for os til Herren vor Gud, at han frelser os fra Philisternes Haand.
And the children of Israel said to Samuel, Cease not to cry unto the LORD our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines.
Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.
And the children of Israel said to Samuel, Do not cease to cry unto the LORD our God for us, that he will save us from the hand of the Philistines.
Israels barn sa til Samuel: "Hold ikke opp med å rope til Yahweh vår Gud for oss, så han vil redde oss fra filisternes hånd."
Og Israels sønner sa til Samuel: 'Hold ikke opp med å rope til Jehova vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.'
Israels barn sa til Samuel: «Stans ikke med å rope til Herren vår Gud for oss, slik at han frelser oss fra filistrenes hånd.»
Og Israels barn sa til Samuel: Fortsett å rope til Herren vår Gud for oss, så han redder oss fra filistrenes hånd.
& sayde vnto Samuel: Ceasse not to crye vnto the LORDE oure God for vs, yt he maie helpe vs out of the hande of ye Philistynes.
And the children of Israel sayd to Samuel, Cease not to crie vnto the Lorde our God for vs, that hee may saue vs out of the hand of the Philistims.
And the children of Israel sayd to Samuel: Ceasse not to crye vnto the lord our God for vs, that he may saue vs out of the hand of the Philistines.
And the children of Israel said to Samuel, Cease not to cry unto the LORD our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines.
The children of Israel said to Samuel, "Don't cease to cry to Yahweh our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines."
And the sons of Israel say unto Samuel, `Keep not silent for us from crying unto Jehovah our God, and He doth save us out of the hand of the Philistines.'
And the children of Israel said to Samuel, Cease not to cry unto Jehovah our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines.
And the children of Israel said to Samuel, Cease not to cry unto Jehovah our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines.
And the children of Israel said to Samuel, Go on crying to the Lord our God for us to make us safe from the hands of the Philistines.
The children of Israel said to Samuel, "Don't cease to cry to Yahweh our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines."
The Israelites said to Samuel,“Keep crying out to the LORD our God so that he may save us from the hand of the Philistines!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Samuel sa: Kall sammen hele Israel til Mispa, så vil jeg be til Herren for dere.
6De samlet seg i Mispa, øste vann og helte det ut for Herren. De fastet den dagen og sa der: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte israelittene i Mispa.
7Da filisterne hørte at israelittene var samlet i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Da israelittene fikk høre det, ble de redde for filisterne.
9Samuel tok et diende lam og ofret det som et brennoffer helt og fullt til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren bønnhørte ham.
10Mens Samuel bar fram brennofferet, rykket filisterne nærmere for å gå til kamp mot Israel. Men den dagen lot Herren det tordne med mektig torden over filisterne; han brakte dem i forvirring, og de ble slått av Israel.
11Israels menn dro ut fra Mispa, forfulgte filisterne og slo dem til de kom under Bet-Kar.
12Så tok Samuel en stein og satte den opp mellom Mispa og Sjen og ga den navnet Eben-Eser. Han sa: Hittil har Herren hjulpet oss.
13Slik ble filisterne kuet, og de trengte ikke lenger inn over Israels grenser. Herrens hånd var mot filisterne alle Samuels dager.
6Israel ble svært utarmet på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.
7Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
3Samuel sa til hele Israels hus: Hvis dere vender tilbake til Herren av hele deres hjerte, så fjern de fremmede gudene og Astarte-bildene fra dere, rett hjertene deres mot Herren og tjen ham alene, så skal han fri dere fra filisternes hånd.
10Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og også dyrket Ba'alene.
11Herren sa til israelittene: Var det ikke jeg som fridde dere ut fra egypterne og fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne?
10Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og tjent Baalene og Astarte-bildene. Men fri oss nå ut av våre fienders hånd, så skal vi tjene deg.
11Da sendte Herren Jerubbaal og Bedan og Jefta og Samuel og fridde dere ut av fiendenes hånd på alle kanter, og dere bodde trygt.
17Samuel kalte folket sammen for Herren i Mispa.
19Og hele folket sa til Samuel: Be for dine tjenere til Herren din Gud, så vi ikke dør! For til alle våre synder har vi lagt denne ondskapen: at vi ba om en konge.
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.
5De sa til ham: Se, du er blitt gammel, og sønnene dine følger ikke dine veier. Sett nå en konge over oss som kan dømme oss, slik som hos alle de andre folkene.
6Men dette mislikte Samuel da de sa: Gi oss en konge som kan dømme oss. Og Samuel ba til Herren.
7Da sa Herren til Samuel: Hør på folket i alt det de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal herske over dem.
19Men folket ville ikke høre på Samuels røst. De sa: Nei, vi vil ha en konge over oss,
20så vi også kan være som alle de andre folkene. Kongen vår skal dømme oss, gå foran oss og kjempe våre kamper.
21Samuel hørte alt folket sa, og han la det fram for Herren.
22Da sa Herren til Samuel: Hør på dem og sett en konge over dem. Og Samuel sa til Israels menn: Gå hjem, hver til sin by.
7Da ble filisterne redde og sa: Gud er kommet i leiren! Ve oss, for slikt har aldri hendt før.
8Ve oss! Hvem kan redde oss fra hånden til disse mektige gudene? Dette er de gudene som slo egypterne med alle plagene i ørkenen.
9Vær sterke og vis dere som menn, filistere, så dere ikke blir slaver for hebreerne slik de har vært slaver for dere. Vis dere som menn og kjemp!
27Israelittene spurte Herren – for Guds paktens ark var der i de dagene,
47Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For striden er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
1Samuels ord nådde hele Israel. Israel dro nå ut i krig mot filisterne og slo leir ved Eben-Eser, mens filisterne slo leir i Afek.
8Han sto og ropte til Israels hær og sa: Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er ikke jeg en filister, og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren i dag slått oss for filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo; når den kommer midt iblant oss, vil den frelse oss fra våre fienders hånd.
18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.
16I morgen på denne tiden sender jeg deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd, for jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop er kommet opp til meg.
15Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss hva du finner rett; bare frels oss denne dagen!
12sa jeg: Nå vil filistrene komme ned mot meg til Gilgal, og jeg har ikke søkt Herren. Derfor tvang jeg meg til det og ofret brennofferet.
2Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de motløse og svært redde.
1Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overgav dem i filisternes hånd i førti år.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
52Israels og Judas menn reiste seg, ropte høyt og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De sårede filisterne falt langs veien til Sjaaraim, helt til Gat og til Ekron.
4Budbærerne kom da til Sauls Gibea og fortalte budskapet for folket. Da brast hele folket i gråt.
19Dessuten vil Herren overgi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Også Israels hær vil Herren overgi i filisternes hånd.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå og slå filisterne, og frels Ke'ila.
15Samuel dømte Israel alle dagene i sitt liv.
1Nå førte filisterne krig mot Israel; Israels menn flyktet for filisterne og ble drept på Gilboa-fjellet.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å la meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
6Da Israels menn så at de var i trengsel (for folket var hardt trengt), skjulte de seg i huler, i kratt, blant klipper, på høydedrag og i groper.