I morgen på denne tiden sender jeg deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd, for jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop er kommet opp til meg.
«I morgen ved denne tiden sender jeg til deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, for ropet deres er kommet til meg.»
Omtrent på denne tiden i morgen vil jeg sende til deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett mitt folk—deres rop har nådd meg.
I morgen ved denne tid vil jeg sende til deg en mann fra Benjamins land. Ham skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk fra filistrenes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd opp til meg.
'I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamin. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel. Han skal redde mitt folk fra filisterne, for jeg har sett mitt folk og deres rop har nådd meg.'
«Imorgen ved denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel, så han kan redde mitt folk fra filisterne. For jeg har sett mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.»
I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamin-landet, og du skal salve ham til å være kaptein over mitt folk Israel, så han kan redde mitt folk fra filistrenes hånd; for jeg har sett på mitt folk, fordi deres rop har kommet til meg.
I morgen, ved denne tiden, skal jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk fra filistrenes hånd, for jeg har sett til mitt folk, for dets rop har nådd meg.
"I morgen på denne tiden vil jeg sende en mann til deg fra Benjamins land. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel, så han kan frelse mitt folk fra filisternes hender. For jeg har sett mitt folk, og deres rop har nådd meg."
I morgen, ved denne tiden, vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel, så han kan frelse folket mitt fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.
«I morgen, omtrent nå, vil jeg sende deg en mann fra Benjamin, og du skal salve ham til å bli leder over mitt folk Israel, så han kan redde dem fra filisternes hender. Jeg har sett på mitt folk, for deres rop har nådd meg.»
I morgen, ved denne tiden, vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel, så han kan frelse folket mitt fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.
'I morgen, ved denne tid, vil jeg sende en mann fra Benjamins land til deg. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel, så han kan frelse mitt folk fra filistrenes hånd. For jeg har sett mitt folk, og deres rop har nådd meg.'
"About this time tomorrow, I will send you a man from the land of Benjamin. You shall anoint him as ruler over my people Israel. He will deliver my people from the hand of the Philistines, for I have seen my people and their cry has reached me."
«I morgen på denne tid sender jeg en mann fra Benjamins land til deg. Han skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.»
Ved denne Tid imorgen vil jeg sende til dig en Mand af Benjamins Land, og du skal salve ham til en Fyrste over mit Folk Israel, og han skal frelse mit Folk af Philisternes Haand; thi jeg har seet til mit Folk, efterdi dets Skrig er kommet for mig.
To morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him to be captain over my people Israel, that he may save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
I morgen ved denne tiden vil jeg sende en mann fra Benjamins land til deg. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel, så han kan redde mitt folk fra filistrenes hånd. For jeg har vendt øyne mot mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.
Tomorrow about this time I will send you a man out of the land of Benjamin, and you shall anoint him to be captain over my people Israel, that he may save my people from the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry has come to me.
I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filistrenes hånd, for jeg har sett til mitt folk fordi deres rop har nådd meg.
'I morgen ved denne tid sender jeg deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til leder over Mitt folk Israel, og han skal frelse Mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett Mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.'
I morgen på denne tid vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse folket mitt fra filistrenes hånd, for jeg har sett til folket mitt, fordi deres rop har nådd meg.
I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og over ham skal du helle hellig olje, gjøre ham til hersker over mitt folk Israel, og han vil frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett mitt folks sorg, hvis rop har nådd meg.
To-morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him to be prince over my people Israel; and he shall save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
To morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him to be captain over my people Israel, that he may save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
Tomorow aboute this tyme wyll I sende a man vnto the out of the lode of BenIamin, him shalt thou anoynte to be prynce ouer my people of Israel, that he maye delyuer my people from the hande of the Philistynes: for I haue loked vpon my people, and their crye is come before me.)
To morow about this time I will send thee a man out of the land of Beniamin: him shalt thou anoint to be gouernour ouer my people Israel, that he may saue my people out of the hands of the Philistims: for I haue looked vpon my people, and their crie is come vnto me.
To morowe this tyme I wyll sende thee a man out of the lande of Beniamin, him shalt thou annoynt to be captaine ouer my people Israel, that he may saue my people out of ye handes of the Philistines: for I haue loked vpon my people, and their crie is come vnto me.
To morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him [to be] captain over my people Israel, that he may save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
Tomorrow about this time I will send you a man out of the land of Benjamin, and you shall anoint him to be prince over my people Israel; and he shall save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked on my people, because their cry is come to me.
`At this time tomorrow, I send unto thee a man out of the land of Benjamin -- and thou hast anointed him for leader over My people Israel, and he hath saved My people out of the hand of the Philistines; for I have seen My people, for its cry hath come in unto Me.'
To-morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him to be prince over my people Israel; and he shall save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
To-morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him to be prince over my people Israel; and he shall save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
Tomorrow about this time I will send you a man from the land of Benjamin, and on him you are to put the holy oil, making him ruler over my people Israel, and he will make my people safe from the hands of the Philistines: for I have seen the sorrow of my people, whose cry has come up to me.
"Tomorrow about this time I will send you a man out of the land of Benjamin, and you shall anoint him to be prince over my people Israel; and he shall save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked on my people, because their cry has come to me."
“At this time tomorrow I will send to you a man from the land of Benjamin. You must consecrate him as a leader over my people Israel. He will save my people from the hand of the Philistines. For I have looked with favor on my people. Their cry has reached me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
17Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen jeg talte til deg om! Han skal herske over mitt folk.
18Saul gikk bort til Samuel i byporten og sa: Si meg, vær så snill, hvor seerens hus er.
19Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå foran meg opp til offerplassen på høyden; i dag skal dere spise sammen med meg, og i morgen skal jeg la deg dra og fortelle deg alt som ligger deg på hjertet.
1Samuel sa også til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Lytt nå derfor til ordene fra Herren.
1Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul? Jeg har jo forkastet ham som konge over Israel. Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har utsett meg en konge blant sønnene hans.
2Samuel sa: Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
3Kall Isai til offeret, så skal jeg vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier deg.
1Da tok Samuel en flaske med olje, helte den over hodet hans, kysset ham og sa: Er det ikke fordi Herren har salvet deg til fyrste over sin arvedel?
2Når du i dag går fra meg, skal du finne to menn ved Rakels grav, på Benjamins grense, ved Selsa. De skal si til deg: Eslene du gikk for å lete etter, er funnet. Se, din far har nå forlatt omsorgen for eslene og er urolig for dere. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?
19Dessuten vil Herren overgi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Også Israels hær vil Herren overgi i filisternes hånd.
6Da de kom, fikk han øye på Eliab og sa: Sannelig, her står Herrens salvede for Herren.
7Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende eller på høyden hans. Jeg har forkastet ham. For Herren ser ikke slik mennesket ser; mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.
12Han sendte bud og hentet ham. Han var rødlig, vakker av utseende og pen å se på. Herren sa: Reis deg og salv ham, for han er det.
13Da tok Samuel hornet med olje og salvet ham midt iblant brødrene hans. Og Herrens Ånd kom over David fra den dagen av. Da reiste Samuel seg og dro til Rama.
18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.
23De løp og hentet ham derfra. Da han stilte seg blant folket, var han høyere enn alt folket fra skuldrene og opp.
24Samuel sa til hele folket: Ser dere ham som Herren har utvalgt? Det finnes ingen som han blant hele folket! Da jublet hele folket og sa: Gud bevare kongen!
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bli stående. Herren har søkt seg en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har utpekt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.
15Så brøt Samuel opp og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul talte det folket som var hos ham, omkring seks hundre mann.
9Da han vendte seg for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene gikk i oppfyllelse den dagen.
17Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du ikke da gjort til overhode for Israels stammer? Og Herren salvet deg til konge over Israel.
3De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss en frist på sju dager, så vi kan sende budbærere ut til hele Israels land. Finnes det da ingen som kan frelse oss, skal vi komme ut til deg.
4Budbærerne kom da til Sauls Gibea og fortalte budskapet for folket. Da brast hele folket i gråt.
5Og se, Saul kom fra marken etter buskapen. Saul sa: Hva er det med folket siden de gråter? De fortalte ham budskapet fra mennene i Jabesj.
1Det var en mann av Benjamins stamme som het Kis, sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afiah, en velstående benjaminit.
2Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
2Også før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn; og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
8De sa til Samuel: Ikke slutt å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.
1Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på dere i alt dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere straks finne ham, før han går opp til offerplassen på høyden for å spise. For folket spiser ikke før han kommer, for han velsigner offeret; deretter spiser de som er innbudt. Gå derfor opp nå; nettopp på denne tiden vil dere finne ham.
6Da skal Herrens Ånd komme over deg, og du skal profetere sammen med dem, og du skal bli forvandlet til et annet menneske.
6Jehu reiste seg og gikk inn i huset. Han helte oljen over hodet hans og sa til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.
21Siden ba de om en konge, og Gud gav dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i omkring førti år.
18En av tjenerne svarte og sa: Jeg har sett en sønn av Isai, betlehemitten, som er dyktig til å spille, en modig og tapper mann, en kriger, klok i det han gjør, og en pen mann, og Herren er med ham.
19Da sendte Saul budbringere til Isai og sa: Send meg din sønn David, han som er hos småfeet.
22Da sa Herren til Samuel: Hør på dem og sett en konge over dem. Og Samuel sa til Israels menn: Gå hjem, hver til sin by.
7sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, dere Benjaminitter! Vil Isais sønn gi hver og en av dere åkrer og vingårder og gjøre dere alle til førere over tusen og førere over hundre?
8Han sto og ropte til Israels hær og sa: Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er ikke jeg en filister, og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å la meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
26De sto tidlig opp. Ved daggry ropte Samuel til Saul oppe på taket: Stå opp, så jeg kan sende deg av sted. Saul sto opp, og de gikk ut sammen, han og Samuel, ut av huset.
27Da de var på vei ned mot byens utkant, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående litt, så skal jeg la deg høre Guds ord.
17Samuel kalte folket sammen for Herren i Mispa.
10Samuel fortalte alle Herrens ord til folket som hadde bedt ham om en konge.
20Samuel lot alle Israels stammer tre fram, og Benjamins stamme ble trukket ut.
5Samuel sa: Kall sammen hele Israel til Mispa, så vil jeg be til Herren for dere.
11Samuel sa: Hva er det du har gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom innen den fastsatte tiden, og at filistrene samlet seg ved Mikmas,
10Se, i dag har øynene dine sett hvordan Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen oppfordret meg til å drepe deg, men jeg sparte deg; jeg sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg: Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
10Jeg vil være din konge. Hvor er det noen annen som kan frelse deg i alle dine byer? Og hvor er dommerne dine, de som du sa: Gi meg en konge og fyrster?