1 Kongebok 12:16
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ikke arvelodd hos Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå selv til ditt hus, David! Og Israel dro til teltene sine.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ikke arvelodd hos Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå selv til ditt hus, David! Og Israel dro til teltene sine.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til teltene dine, Israel! Nå må du se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
Da hele Israel sa at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nå etter ditt eget hus, David! Så drog Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til deres telt, Israel! Se til eget hus, David!' Og Israel gikk til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de kongen og sa: 'Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så dro Israel til sine telt.
Så da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hvilken del har vi i David? Ingen arv i Isais sønn: til teltene deres, Israel! Se nå til deres eget hus, David. Så dro Israel til teltene sine.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke hadde lyttet til dem, svarte de kongen og sa: "Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!" Og Israel dro til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de: «Hvilken del har vi av David? Vi arver ikke noe av Jesse sin sønn. Vend tilbake til deres telter, Israel; se til deres eget hus, David.» Så dro Israel tilbake til sine telter.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte de kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine hjem.
When all Israel saw that the king refused to listen to them, they answered the king: "What share do we have in David, what part in Jesse's son? To your tents, Israel! Look after your own house, David!" So the Israelites went home.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til dine telt, Israel! Se nå etter ditt eget hus, David!» Så vendte Israel tilbake til sine hjem.
Der al Israel saae, at Kongen ikke vilde høre dem, da gav Folket Kongen et Svar tilbage og sagde: Hvad Deel have vi hos David? og vi have ingen Arv hos Isai Søn; Israel, (drag) til dine Pauluner! see nu til dit Huus, o David! Saa gik Israel til sine Pauluner.
So when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket ham: Hva del har vi i David? Vi har ingen arvedel i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå må du selv sørge for din egen husstand, David. Så dro Israel til sine telt.
So when all Israel saw that the king did not listen to them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? We have no inheritance in the son of Jesse. To your tents, O Israel! Now see to your own house, David. So Israel departed to their tents.
Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå til ditt eget hus, David. Så dro Israel hjem til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svaret de kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen del i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Nå se etter ditt eget hus, David. Så gikk Israel til sine hjem.
And when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
So when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
But whan all Israel sawe that the kynge wolde not heare them, the people gaue ye kynge an answere and sayde: What porcion haue we then in Dauid or inheritaunce in the sonne of Isai? Get the to thy tentes O Israel. Loke thou now to thy house thou Dauid. So Israel wente vnto their tentes.
So when all Israel sawe that the King regarded them not, the people answered the King thus, saying, What portion haue we in Dauid? we haue none inheritance in the sonne of Ishai. To your tents, O Israel: nowe see to thine owne house, Dauid. So Israel departed vnto their tents.
And so when all Israel sawe that the king regarded them not, the people aunswered the king with these wordes, saying: What portion haue we in Dauid? we haue no inheritaunce in the sonne of Isai: To your tentes O Israel, nowe see to thyne owne house Dauid. And so Israel departed vnto their tentes.
¶ So when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither [have we] inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
When all Israel saw that the king didn't listen to them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, Israel: now see to your own house, David. So Israel departed to their tents.
And all Israel see that the king hath not hearkened unto them, and the people send the king back word, saying, `What portion have we in David? yea, there is no inheritance in the son of Jesse; to thy tents, O Israel; now see thy house, O David!' and Israel goeth to its tents.
And when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
And when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
And when all Israel saw that the king would give no attention to them, the people in answer said to the king, What part have we in David? what is our heritage in the son of Jesse? to your tents, O Israel; now see to your people, David. So Israel went away to their tents.
When all Israel saw that the king didn't listen to them, the people answered the king, saying, "What portion have we in David? Neither do we have an inheritance in the son of Jesse. To your tents, Israel! Now see to your own house, David." So Israel departed to their tents.
When all Israel saw that the king refused to listen to them, the people answered the king,“We have no portion in David, no share in the son of Jesse! Return to your homes, O Israel! Now, look after your own dynasty, O David!” So Israel returned to their homes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongen ville ikke høre på folket, for dette kom fra Gud, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro hele Israel hjem til teltene sine.
17Men over de israelittene som bodde i byene i Juda, regjerte Rehabeam.
41Se, da kom alle Israels menn til kongen og sa til ham: Hvorfor har våre brødre, Judas menn, lurt deg bort og ført kongen og hans hus og alle Davids menn med ham over Jordan?
42Da svarte alle Judas menn Israels menn: Fordi kongen er nær slekt med oss. Hvorfor er dere da sinte for dette? Har vi spist noe på kongens bekostning? Eller har han gitt oss noen gave?
43Men Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler i kongen, og også større rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, så vårt råd ikke skulle komme først når vi førte vår konge tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
19Slik gjorde Israel opprør mot Davids hus til denne dag.
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus, bare Judas stamme.
15Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
19Slik gjorde Israel opprør mot Davids hus, og det har de gjort til denne dag.
23Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas og Benjamins hus og til resten av folket:
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende hjem, for dette er kommet fra meg. De adlød derfor Herrens ord og vendte hjem igjen, slik Herrens ord hadde sagt.
17Men over de israelittene som bodde i Judas byer, hersket Rehabeam.
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og de meldte til hele folket: Se, kongen sitter i porten! Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
9Og hele folket var i strid i alle Israels stammer og sa: Kongen har frelst oss fra våre fienders hånd, og han har fridd oss ut av filisternes hånd; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
10Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor taler dere da ikke om å føre kongen tilbake?
11Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: Tal til Judas eldste: Hvorfor er dere de siste til å føre kongen tilbake til hans hus, siden ordet fra hele Israel allerede er kommet til kongen, til hans hus?
16Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: Disse har ingen herre; la hver og en vende hjem til sitt hus i fred.
17Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre; la hver og én vende tilbake til sitt hus i fred.
1Der var det tilfeldigvis en uverdig mann ved navn Seba, sønn av Bikri, en benjaminit. Han blåste i hornet og sa: Vi har ingen del i David, og vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel!
2Da forlot alle israelittene David og fulgte Seba, Bikris sønn. Men Juda-mennene holdt seg til sin konge, fra Jordan helt til Jerusalem.
26Jeroboam tenkte ved seg selv: Nå vil kongedømmet vende tilbake til Davids hus.
27Dersom dette folket drar opp for å bære fram offer i Herrens hus i Jerusalem, vil dette folkets hjerte vende tilbake til sin herre, til Rehabeam, Judas konge. Da vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.
12Men da dere så at Nahasj, kongen over ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge skal herske over oss! selv om Herren deres Gud var kongen deres.
13Se nå kongen dere har valgt og bedt om! Se, Herren har satt en konge over dere.
3Si til Rehabeam, Salomos sønn, Juda-kongen, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Hver og en skal vende hjem, for det som har skjedd, kommer fra meg. De lød Herrens ord og vendte tilbake; de gikk ikke ut mot Jeroboam.
13Kongen svarte folket hardt og avviste de gamles råd som de hadde gitt ham.
12Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til teltene sine.
1Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sitt telt, og ingen av oss vender hjem til sitt hus.
21For han hadde revet Israel løs fra Davids hus. De gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge, og Jeroboam førte Israel bort fra å følge Herren og drev dem til stor synd.
22Israelittene vandret i alle de synder Jeroboam hadde gjort; de vendte ikke fra dem.
1Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på dere i alt dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.
3Nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Hva kunne vel en konge gjøre for oss?
2Og David sa til hele Israels forsamling: Hvis dere synes dette er godt, og det er etter Herren, vår Guds, vilje, så la oss sende bud rundt omkring til våre brødre som er igjen i hele Israels land, og også til prestene og levittene som bor i byene sine og områdene rundt dem, så de kan samle seg hos oss.
7Da sa Herren til Samuel: Hør på folket i alt det de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal herske over dem.
5Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og til Judas fyrster, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og sa til dem: Så sier Herren: Dere har forlatt meg; derfor har også jeg overgitt dere i Sjisjaks hånd.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig med hele Efraims folk.
24Hvem vil vel høre på dere i dette? Den som går ned i striden, skal ha samme del som den som blir igjen ved utstyret. De skal dele likt.
3Men folket svarte: Du må ikke gå ut. For om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; og selv om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke. Men du er nå verd mer enn ti tusen av oss; derfor er det bedre at du kan komme oss til hjelp fra byen.
1Da Rehabeam hadde styrket kongedømmet og gjort seg sterk, forlot han Herrens lov, og hele Israel med ham.
19Men i dag har dere forkastet deres Gud, han som selv frelste dere fra alle deres ulykker og trengsler, og dere har sagt til ham: Nei, sett en konge over oss! Still dere nå fram for Herren stammevis og etter tusener.
3sendte de bud og kalte ham hjem. Jeroboam og hele Israels forsamling kom og talte til Rehabeam:
10Jeg vil være din konge. Hvor er det noen annen som kan frelse deg i alle dine byer? Og hvor er dommerne dine, de som du sa: Gi meg en konge og fyrster?
17Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset ved et sted som lå et stykke borte.
18Den dagen skal dere rope på grunn av den kongen dere har valgt dere, men Herren vil ikke høre dere den dagen.
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg: Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
8Og nå mener dere å holde stand mot Herrens kongedømme i Davids sønners hånd. Dere er en stor mengde, og dere har med dere gullkalvene som Jeroboam har laget til guder for dere.
19Da sa kongen til Ittaj, gittitten: Hvorfor vil også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og også en landflyktig.