1 Kongebok 12:15
Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for det kom fra Herren at det skulle skje slik, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket. For vendingen kom fra HERREN, for at han skulle oppfylle det ord HERREN hadde talt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for dette var en vending fra Herren, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahija fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette var en vending fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord som Herren talte ved Ahijah fra Shilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for hendelsen kom fra Herren, for å stadfeste ordet Herren hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette vendte seg slik fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, slik at han kunne fullføre sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Derfor hørte ikke kongen på folket; for dette var fra Herren, for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahijah, den silonitt, til Jeroboam, Nebats sønn.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, slik at han kunne fullføre sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen hørte ikke på folket; for det var fra Herren at dette kom, for å oppfylle ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
So the king refused to listen to the people, for this turn of events was from the LORD, to fulfill the word spoken by the LORD through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Kongen ville ikke høre på folket, for denne vendingen i hendelsene var fra Herren, så Han kunne oppfylle sitt ord som Herren hadde talt gjennom Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Og Kongen hørte ikke Folket; thi Aarsagen var af Herren, for at han vilde stadfæste sit Ord, som Herren havde talet formedelst Ahia, den Siloniter, til Jeroboam, Nebats Søn.
Wherefore the king hearkened not unto the people; for the cause was from the LORD, that he might perform his saying, which the LORD spake by Ahijah the Shilonite unto Jeroboam the son of Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle det ord Herrens hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Therefore the king did not listen to the people, for the cause was from the LORD, that he might perform His word, which the LORD spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Så lyttet ikke kongen til folket, for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt ved Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for det var en skjebne fra Herren, for å oppfylle hans ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Så ville ikke kongen lytte til folket, for dette var en sak fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord som Herren talte gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Slik nektet kongen å høre på folket, og dette skjedde etter Herrens vilje, for at det som var sagt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn, skulle bli oppfylt.
Thus the kynge folowed not the peoples mynde, for he was turned so fro the LORDE, that he mighte stablish his worde which he spake by Ahias of Silo vnto Ieroboam the sonne of Nebat.
And the King hearkened not vnto the people: for it was the ordinance of the Lorde, that he might perfourme his saying, which the Lorde had spoken by Ahiiah the Shilonite vnto Ieroboam the sonne of Nebat.
And the king hearkened not vnto the people: for it was the ordinaunce of God, that he might perfourme his saying, whiche the Lord spake by Ahia the Silonite vnto Ieroboam the sonne of Nabat.
Wherefore the king hearkened not unto the people; for the cause was from the LORD, that he might perform his saying, which the LORD spake by Ahijah the Shilonite unto Jeroboam the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was a thing brought about of Yahweh, that he might establish his word, which Yahweh spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
and the king hearkened not unto the people, for the revolution was from Jehovah, in order to establish His word that Jehovah spake by the hand of Ahijah the Shilonite unto Jeroboam son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was a thing brought about of Jehovah, that he might establish his word, which Jehovah spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was a thing brought about of Jehovah, that he might establish his word, which Jehovah spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king did not give ear to the people; and this came about by the purpose of the Lord, so that what he had said by Ahijah the Shilonite to Jeroboam, son of Nebat, might be effected.
So the king didn't listen to the people; for it was a thing brought about of Yahweh, that he might establish his word, which Yahweh spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
The king refused to listen to the people, because the LORD was instigating this turn of events so that he might bring to pass the prophetic announcement he had made through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongen ville ikke høre på folket, for dette kom fra Gud, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro hele Israel hjem til teltene sine.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ikke arvelodd hos Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå selv til ditt hus, David! Og Israel dro til teltene sine.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg løftet deg opp fra folket og gjorde deg til fyrste over mitt folk Israel,
8og rev riket bort fra Davids hus og ga det til deg, men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, og bare gjorde det som var rett i mine øyne,
13Kongen svarte folket hardt og avviste de gamles råd som de hadde gitt ham.
14Han talte til dem etter de unges råd og sa: Min far gjorde deres åk tungt, og jeg vil legge til deres åk. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
2Men Herrens ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa:
3Si til Rehabeam, Salomos sønn, Juda-kongen, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Hver og en skal vende hjem, for det som har skjedd, kommer fra meg. De lød Herrens ord og vendte tilbake; de gikk ikke ut mot Jeroboam.
26Jeroboam tenkte ved seg selv: Nå vil kongedømmet vende tilbake til Davids hus.
27Dersom dette folket drar opp for å bære fram offer i Herrens hus i Jerusalem, vil dette folkets hjerte vende tilbake til sin herre, til Rehabeam, Judas konge. Da vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.
14Herren skal også reise opp en konge over Israel som skal gjøre ende på Jeroboams hus den dagen. Ja, allerede nå.
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus, bare Judas stamme.
23Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas og Benjamins hus og til resten av folket:
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende hjem, for dette er kommet fra meg. De adlød derfor Herrens ord og vendte hjem igjen, slik Herrens ord hadde sagt.
21For han hadde revet Israel løs fra Davids hus. De gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge, og Jeroboam førte Israel bort fra å følge Herren og drev dem til stor synd.
22Israelittene vandret i alle de synder Jeroboam hadde gjort; de vendte ikke fra dem.
29Da han ble konge, slo han hele Jeroboams hus; han lot ikke noen som pustet bli igjen av Jeroboams hus, til han hadde utslettet det, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt ved sin tjener Ahia silonitten.
30Dette skjedde på grunn av Jeroboams synder, som han syndet, og som han fikk Israel til å synde med, ved å egge Israels Gud, Herren, til vrede.
2Jeroboam sa til sin kone: Stå opp, vær så snill, og forkled deg, så du ikke blir kjent igjen som Jeroboams kone, og gå til Silo. Der er profeten Ahia, han som sa til meg at jeg skulle bli konge over dette folket.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, som ennå var i Egypt, fikk høre det – for han hadde flyktet fra kong Salomos ansikt og bodde i Egypt –
3sendte de bud og kalte ham hjem. Jeroboam og hele Israels forsamling kom og talte til Rehabeam:
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
16Han skal gi Israel opp på grunn av Jeroboams synder, som han gjorde, og som fikk Israel til å synde.
8Og nå mener dere å holde stand mot Herrens kongedømme i Davids sønners hånd. Dere er en stor mengde, og dere har med dere gullkalvene som Jeroboam har laget til guder for dere.
34Dette ble til synd for Jeroboams hus, slik at det ble utryddet og utslettet fra jorden.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
28Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vek ikke fra Jeroboam, Nebats sønns synder, han som fikk Israel til å synde.
15Men hvis dere ikke vil lyde Herrens røst, men er gjenstridige mot Herrens bud, da skal Herrens hånd være mot dere, slik den var mot fedrene deres.
32For det ordet han ropte ved HERRENS ord mot alteret i Betel og mot alle husene på høystedene som er i Samarias byer, skal sannelig gå i oppfyllelse.
2Men verken han, hans tjenere eller landets folk ville høre på HERRENS ord, som han talte gjennom profeten Jeremia.
31Og han sa til Jeroboam: Ta ti stykker! For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket ut av Salomos hånd og gi deg ti stammer.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig med hele Efraims folk.
12Da kom det et brev til ham fra profeten Elia, der det sto: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier og heller ikke på Asas veier, kongen i Juda,
15Da ble Herrens vrede tent mot Amasja, og han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor har du søkt de folkenes guder, som ikke engang kunne redde sitt eget folk ut av din hånd?
15Da hevet mennene fra Juda et rop. Og idet mennene fra Juda ropte, skjedde det at Gud slo Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
11Da sa Herren til Salomo: Fordi dette har hendt med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter som jeg bød deg, vil jeg visselig rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.
4Jeroboams kone gjorde slik; hun sto opp og gikk til Silo og kom til Ahias hus. Men Ahia kunne ikke se, for øynene hans var blitt svake på grunn av alderen.
5Herren sa til Ahia: Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg om noe for sønnen sin, for han er syk. Dette skal du si til henne. Når hun kommer inn, vil hun late som hun er en annen kvinne.
27Og Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joasjs sønn.
13Se nå kongen dere har valgt og bedt om! Se, Herren har satt en konge over dere.
1Da Rehabeam hadde styrket kongedømmet og gjort seg sterk, forlot han Herrens lov, og hele Israel med ham.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, som var i Egypt, der han hadde flyktet unna kong Salomo, hørte det, kom Jeroboam tilbake fra Egypt.
20Men Amasja ville ikke høre; for dette kom fra Gud, for at han skulle overgi dem i fiendenes hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
14Han gjorde det som var ondt, fordi han ikke satte seg fore å søke Herren.
31Men Jehu tok ikke nøye vare på å vandre etter Herrens, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte; for han vendte seg ikke bort fra Jeroboams synder, som hadde fått Israel til å synde.
14For levittene forlot beitemarkene og eiendommene sine og kom til Juda og Jerusalem; for Jeroboam og sønnene hans hadde støtt dem bort fra å gjøre prestetjeneste for Herren.
5Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og til Judas fyrster, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og sa til dem: Så sier Herren: Dere har forlatt meg; derfor har også jeg overgitt dere i Sjisjaks hånd.
7Da sa Herren til Samuel: Hør på folket i alt det de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal herske over dem.