1 Samuelsbok 28:16
Da sa Samuel: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din fiende?
Da sa Samuel: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din fiende?
Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din fiende?
Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og har blitt din fiende?
Samuel sa: Hvorfor spør du da meg, når HERREN har veket fra deg og er blitt din fiende?
Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg, siden Herren har vendt seg fra deg og blitt din fiende?'
Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?
Da sa Samuel: "Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?"
Samuel sa: Hvorfor spør du meg når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?
Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?'
Da sa Samuel: Hvorfor spør du meg, siden Herren har forlatt deg og blitt din fiende?
Da sa Samuel: 'Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?'
Da sa Samuel: Hvorfor spør du meg, siden Herren har forlatt deg og blitt din fiende?
Samuel sa: "Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?"
Samuel said, "Why do you consult me, now that the LORD has turned away from you and has become your enemy?
Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og blitt din fiende?'
Da sagde Samuel: Men hvorfor vil du spørge mig, efterdi Herren er vegen fra dig og er bleven din Fjende?
Then said Samuel, Wherefore then dost thou ask of me, seeing the LORD is departed from thee, and is become thine enemy?
Samuel svarte: Hvorfor spør du da meg, når Herren har vendt seg fra deg og blitt din fiende?
Then Samuel said, Why do you ask me, seeing the LORD has departed from you and has become your enemy?
Samuel sa: Hvorfor spør du da meg, når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din motstander?
Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?
Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din motstander?
Og Samuel sa: Hvorfor stiller du spørsmål til meg, når Gud har forlatt deg og gått over til din motstander?
And Samuel said, Wherefore then dost thou ask of me, seeing Jehovah is departed from thee, and is become thine adversary?
Samuel sayde: What wilt thou axe at me, seynge the LORDE is departed from the, and is become thine enemye?
Then said Samuel, Wherefore then doest thou aske of me, seeing the Lord is gone from thee, and is thine enemie?
Then saide Samuel: Wherefore doest thou aske of me, while the Lord is gone from thee, and is become thyne enemie?
Then said Samuel, Wherefore then dost thou ask of me, seeing the LORD is departed from thee, and is become thine enemy?
Samuel said, Why then do you ask of me, seeing Yahweh is departed from you, and is become your adversary?
And Samuel saith, `And why dost thou ask me, and Jehovah hath turned aside from thee, and is thine enemy?
And Samuel said, Wherefore then dost thou ask of me, seeing Jehovah is departed from thee, and is become thine adversary?
And Samuel said, Wherefore then dost thou ask of me, seeing Jehovah is departed from thee, and is become thine adversary?
And Samuel said, Why do you put your questions to me, seeing that God has gone away from you and is on the side of him who is against you?
Samuel said, "Why then do you ask of me, since Yahweh has departed from you and has become your adversary?
Samuel said,“Why are you asking me, now that the LORD has turned away from you and has become your enemy?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å la meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg: Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
18Fordi du ikke lød Herrens røst og ikke fullbyrdet hans brennende vrede over Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg i dag.
19Dessuten vil Herren overgi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Også Israels hær vil Herren overgi i filisternes hånd.
26Men Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke gå tilbake med deg, for du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
27Da Samuel snudde seg for å gå, grep Saul tak i kanten av kappen hans, og den revnet.
28Samuel sa til ham: Herren har i dag revet kongedømmet i Israel fra deg og gitt det til din neste, en som er bedre enn deg.
13Da sa Samuel til Saul: Du har handlet uforstandig; du har ikke holdt Herrens, din Guds, bud som han gav deg. For nå ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bli stående. Herren har søkt seg en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har utpekt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.
11Samuel sa: Hva er det du har gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom innen den fastsatte tiden, og at filistrene samlet seg ved Mikmas,
12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde gått bort fra Saul.
14Men Herrens Ånd forlot Saul, og en ond ånd fra Herren plaget ham.
15Sauls tjenere sa til ham: Se nå, en ond ånd fra Gud plager deg.
16Da sa Samuel til Saul: Stans! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Si det!
17Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du ikke da gjort til overhode for Israels stammer? Og Herren salvet deg til konge over Israel.
18Og Herren sendte deg ut og sa: Gå og utrydd fullstendig synderne, amalekittene, og kjemp mot dem til de er tilintetgjort.
19Hvorfor adlød du da ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
10Da kom Herrens ord til Samuel:
11Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge, for han har vendt seg bort fra å følge meg og har ikke fullført mine bud. Dette gjorde Samuel vondt, og han ropte til Herren hele natten.
12Da Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen, fikk han høre: Saul har kommet til Karmel, og se, han har satt opp et monument for seg selv. Han har vendt seg, gått videre og gått ned til Gilgal.
5De sa til ham: Se, du er blitt gammel, og sønnene dine følger ikke dine veier. Sett nå en konge over oss som kan dømme oss, slik som hos alle de andre folkene.
6Men dette mislikte Samuel da de sa: Gi oss en konge som kan dømme oss. Og Samuel ba til Herren.
7Da sa Herren til Samuel: Hør på folket i alt det de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal herske over dem.
35Samuel så ikke Saul igjen før den dagen han døde. Likevel sørget Samuel over Saul, og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
1Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul? Jeg har jo forkastet ham som konge over Israel. Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har utsett meg en konge blant sønnene hans.
2Samuel sa: Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul.
1Samuel sa også til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Lytt nå derfor til ordene fra Herren.
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
17Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen jeg talte til deg om! Han skal herske over mitt folk.
18Saul gikk bort til Samuel i byporten og sa: Si meg, vær så snill, hvor seerens hus er.
19Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå foran meg opp til offerplassen på høyden; i dag skal dere spise sammen med meg, og i morgen skal jeg la deg dra og fortelle deg alt som ligger deg på hjertet.
14Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer i ørene mine og rautingen av okser som jeg hører?
13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?
18Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hvilken ondskap er i min hånd?
19Hør nå, jeg ber deg, min herre konge, din tjeners ord. Er det Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, forbannet være de for Herrens åsyn, for i dag har de drevet meg bort fra å ha del i Herrens arv, idet de sier: Gå og tjen andre guder.
15Må derfor Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se og føre min sak og redde meg ut av din hånd.
23For opprør er som trolldomssynd, og trass er som misgjerning og avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han også forkastet deg som konge.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
27Da de var på vei ned mot byens utkant, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående litt, så skal jeg la deg høre Guds ord.
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto fram for meg, ville mitt hjerte likevel ikke vende seg mot dette folket. Driv dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
10Jeg vil være din konge. Hvor er det noen annen som kan frelse deg i alle dine byer? Og hvor er dommerne dine, de som du sa: Gi meg en konge og fyrster?
14Han rådspurte ikke Herren; derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
10Samuel fortalte alle Herrens ord til folket som hadde bedt ham om en konge.
10Da kom Herren og stilte seg der og ropte som de andre gangene: Samuel, Samuel! Da svarte Samuel: Tal, for din tjener hører.
6Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer eller ved Urim eller gjennom profeter.
3Samuel var død, og hele Israel hadde grått over ham og begravd ham i Rama, i hans egen by. Saul hadde også fjernet åndemanerne og trollmennene fra landet.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
17Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du bedratt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg bort?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.»
19Men i dag har dere forkastet deres Gud, han som selv frelste dere fra alle deres ulykker og trengsler, og dere har sagt til ham: Nei, sett en konge over oss! Still dere nå fram for Herren stammevis og etter tusener.