Jeremia 26:17
Så sto noen av de eldste i landet fram og talte til hele folkeforsamlingen og sa:
Så sto noen av de eldste i landet fram og talte til hele folkeforsamlingen og sa:
Da reiste noen menn seg blant landets eldste og sa til hele folkets forsamling:
Da sto noen av de eldste i landet fram og sa til hele folkets forsamling:
Da reiste noen av landets eldste seg og talte til hele folkets forsamling og sa:
Noen av de eldre i landet sto fram og talte til hele menigheten av folket, og sa:
Så reiste noen av de eldste i landet seg og talte til hele folkets forsamling og sa,
Da reiste visse eldre i landet seg og talte til hele folket og sa:
Og noen av de eldste i landet reiste seg og sa til hele folket:
Noen av de eldste i landet sto frem og talte til hele menigheten:
Da sto noen av de eldste i landet opp og talte til hele folkesamlingen og sa:
Så reiste noen av landets eldste seg og talte til hele forsamlingen av folket og sa:
Da sto noen av de eldste i landet opp og talte til hele folkesamlingen og sa:
Da reiste noen av de eldste i landet seg og sa til hele forsamlingen av folket:
And some of the elders of the land stood up and spoke to the whole assembly of the people, saying:
Noen av de eldste i landet stod frem og sa til hele folket:
Og (nogle) Mænd af de Ældste i Landet stode op, og de sagde til al Folkets Forsamling, sigende:
Then rose up certain of the elders of the land, and spake to all the assembly of the people, saying,
Deretter sto noen av de eldste i landet opp og talte til hele folkeforsamlingen,
Then certain of the elders of the land rose up and spoke to all the assembly of the people, saying,
Så reiste noen av de eldste i landet seg opp og talte til hele menigheten av folket og sa:
Og noen av de eldste i landet steg fram og talte til hele folkemengden og sa:
Så reiste noen av de eldste i landet seg og talte til hele folkemengden og sa,
Så sto noen av de fremstående mennene i landet opp og sa til hele folkemøtet:
The Elders also of the londe stode vp, & sayde thus vnto all the people:
Then rose vp certaine of the Elders of the lande, and spake to all the assemblie of the people, saying,
The elders also of the lande stoode vp, and sayde thus vnto all the people.
Then rose up certain of the elders of the land, and spake to all the assembly of the people, saying,
Then rose up certain of the elders of the land, and spoke to all the assembly of the people, saying,
And certain of the elders of the land rise up, and speak unto all the assembly of the people, saying,
Then rose up certain of the elders of the land, and spake to all the assembly of the people, saying,
Then rose up certain of the elders of the land, and spake to all the assembly of the people, saying,
Then some of the responsible men of the land got up and said to all the meeting of the people,
Then rose up certain of the elders of the land, and spoke to all the assembly of the people, saying,
Then some of the elders of Judah stepped forward and spoke to all the people gathered there. They said,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da kom noen av Israels eldste til meg og satte seg foran meg.
2Herrens ord kom til meg og sa:
16Da sa fyrstene og hele folket til prestene og profetene: Denne mannen fortjener ikke døden; for han har talt til oss i HERRENS, vår Guds, navn.
7Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i HERRENS hus.
8Da Jeremia var ferdig med å tale alt det HERREN hadde pålagt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
9Hvorfor har du profetert i HERRENS navn og sagt: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal ligge øde uten innbygger? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i HERRENS hus.
10Da Judas fyrster hørte dette, kom de opp fra kongens hus til HERRENS hus og satte seg ved inngangen til den nye porten i HERRENS hus.
11Da talte prestene og profetene til fyrstene og til hele folket og sa: Denne mannen fortjener døden; for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.
12Da sa Jeremia til alle fyrstene og til hele folket: HERREN har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
1Kongen sendte bud, og de samlet til seg alle de eldste i Juda og i Jerusalem.
18Mika fra Moresjet profeterte i dagene til Hiskia, kongen i Juda, og sa til hele folket i Juda: Så sier Hærskarenes HERRE: Sion skal pløyes som en åker, Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelberget som høyder i en skog.
19Tok Hiskia, kongen i Juda, og hele Juda livet av ham? Fryktet han ikke HERREN og ba HERREN om velvilje, så HERREN angret det onde han hadde uttalt mot dem? Slik kunne vi dra stor ulykke over oss selv.
29Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.
18Disse gikk inn i Mikas hus og hentet det utskårne bildet, efoden, terafimene og det støpte bildet. Da sa presten til dem: Hva er det dere gjør?
19De sa til ham: Ti stille, legg hånden over munnen, og bli med oss! Vær for oss en far og en prest. Er det bedre for deg å være prest for huset til én mann, eller å være prest for en stamme og en familie i Israel?
20Da sto kong Hiskia tidlig opp, samlet byens høvdinger og gikk opp til Herrens hus.
8Da sa alle de eldste og hele folket til ham: Hør ikke på ham, og samtykk ikke.
12Og de hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, kom over ham, grep ham og førte ham fram for rådet.
66Straks det ble dag, samlet folkets eldste seg, både øversteprestene og de skriftlærde, og de førte ham fram for rådet.
7Du har også utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og si: Det er en konge i Juda! Nå vil dette bli meldt til kongen. Så kom nå, la oss rådslå sammen.
1Hør dette, dere prester! Lytt, Israels hus! Vend øret til, kongehuset! For dommen er rettet mot dere, fordi dere har vært en snare ved Mispa og et utspent garn på Tabor.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
5Da sto familieoverhodene for Juda og Benjamin, prestene og levittene opp, sammen med alle dem som Gud hadde vakt ånden hos, for å dra opp og bygge Herrens hus som er i Jerusalem.
3Da samlet overprestene og de skriftlærde og folkets eldste seg i palasset til øverstepresten, som het Kaifas,
14Levittene skal tale og si med høy røst til alle Israels menn:
12Da sto noen av lederne blant Efraims sønner opp mot dem som kom fra krigen: Asarja, Johanans sønn, Berekja, Mesillemots sønn, Jehiskia, Sjallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn.
1Det skjedde i det sjuende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, at noen av Israels eldste kom for å rådspørre Herren, og de satte seg foran meg.
17Så sa han: Hva er det for et minnesmerke jeg ser? Mennene i byen svarte ham: Det er graven til gudsmannen som kom fra Juda og forkynte det du har gjort mot alteret i Betel.
17Da tok jeg Judas stormenn i rette og sa til dem: Hva er det onde dere gjør, at dere vanhelliger sabbatsdagen?
4Han svarte dem: Slik og slik gjør Mika med meg; han har leid meg, og jeg er hans prest.
5De sa til ham: Vi ber deg, spør Gud for oss, så vi kan få vite om den veien vi går, vil lykkes.
1Det var en mann fra Efraim-fjellene som het Mika.
1Så sier Herren: Gå ned til Juda-kongens hus og tal der dette ordet,
9Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for ham:
27Til slutt reiste prestene og levittene seg og velsignet folket. Deres røst ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig, helt opp til himmelen.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
17Samuel kalte folket sammen for Herren i Mispa.
12Mika vigslet levitten; den unge mannen ble hans prest og var i Mikas hus.
13Da sa Mika: Nå vet jeg at Herren vil gjøre meg godt, siden jeg har en levitt som prest.
27De kom igjen til Jerusalem. Mens han gikk omkring i tempelet, kom yppersteprestene, de skriftlærde og de eldste bort til ham,
1Hør nå hva Herren sier: Reis deg, gå i rette med fjellene, la åsene høre din stemme.
17at Herren talte til meg og sa:
5Mannen Mika hadde et gudshus, og han laget en efod og terafer, og han vigslet en av sønnene sine, som ble prest for ham.
5Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja, i nærvær av prestene og i nærvær av hele folket som sto i HERRENS hus:
1I begynnelsen av regjeringstiden til Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, kom dette ordet fra HERREN:
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
10Da talte Herren gjennom sine tjenere, profetene, og sa:
1Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet i dagene til Jotam, Ahas og Hiskia, konger i Juda – det han så om Samaria og Jerusalem.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret og si: Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til spott, så hedningefolkene får råde over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?