Matteus 27:14
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så stattholderen undret seg stort.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så stattholderen undret seg stort.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så stattholderen ble svært forundret.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret seg sterkt.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret seg storlig.
Men han svarte ham ikke et ord, så guvernøren ble svært forundret.
Men han svarte ikke et eneste ord, og guvernøren ble veldig forundret.
Og han svarte ham ikke et eneste ord, slik at guvernøren ble stort forundret.
Men han svarte ham ikke et eneste ord, slik at landshøvdingen ble svært forundret.
Men han svarte ham ikke ett ord, så landshøvdingen undret seg meget.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, slik at landshøvdingen ble svært overrasket.
Men han svarte ham ikke med et eneste ord, så landshøvdingen undret seg meget.
Han svarte ikke engang et ord, slik at guvernøren forbauset seg stort.
Men han svarte ham ikke med et eneste ord. Da undret landshøvdingen seg dypt.
Men han svarte ham ikke med et eneste ord. Da undret landshøvdingen seg dypt.
Men Jesus svarte ham ikke på noen av anklagene, og landshøvdingen ble svært forundret.
But Jesus did not answer even a single charge, so that the governor was greatly amazed.
Men han svarte ham ikke på noe, slik at landshøvdingen ble meget forundret.
Og han svarede ham end ikke til eet Ord, saa at Landshøvdingen forundrede sig saare.
And he answered him to never a word; insomuch that the governor marvelled greatly.
Men Jesus svarte ham ikke på et eneste ord, slik at landshøvdingen undret seg svært.
And he answered him to never a word, so much that the governor marveled greatly.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så guvernøren undret seg stort.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, og landshøvdingen undret seg meget.
Men han svarte ham ikke, ikke på ett eneste ord, så landshøvdingen undret seg meget.
Men han svarte ham ikke, ikke et ord, så landshøvdingen ble svært forundret.
And he answered him to never a worde: in so moche that the debite marveylled greatlie.
And he answered him not one worde: in so moch that the debyte marueled exceadingly.
But he answered him not to one worde, in so much that the gouernour marueiled greatly.
And he aunswered hym to neuer a worde: insomuch, that the deputie marueyled greatly.
And he answered him to never a word; insomuch that the governor marvelled greatly.
He gave him no answer, not even one word, so that the governor marveled greatly.
And he did not answer him, not even to one word, so that the governor did wonder greatly.
And he gave him no answer, not even to one word: insomuch that the governor marvelled greatly.
And he gave him no answer, not even to one word: insomuch that the governor marvelled greatly.
And he gave him no answer, not even a word: so that the ruler was greatly surprised.
He gave him no answer, not even one word, so that the governor marveled greatly.
But he did not answer even one accusation, so that the governor was quite amazed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Han svarte: «Du sier det.»
3Øversteprestene anklaget ham for mange ting, men han svarte ingenting.
4Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ingenting? Se hvor mye de vitner mot deg.»
5Men Jesus svarte fortsatt ikke noe, så Pilatus undret seg.
6Til høytiden pleide han å løslate én fange for dem, den de ba om.
11Jesus sto framfor stattholderen. Stattholderen spurte ham: 'Er du jødenes konge?' Jesus svarte ham: 'Du sier det.'
12Men da han ble anklaget av overprestene og de eldste, svarte han ingenting.
13Da sa Pilatus til ham: 'Hører du ikke alt de vitner mot deg?'
9Han spurte ham ut med mange ord, men Jesus ga ham ikke noe svar.
8Da Pilatus hørte dette ordet, ble han enda mer redd.
9Han gikk inn i rettssalen igjen og sa til Jesus: Hvor er du fra? Men Jesus gav ham ikke noe svar.
10Da sier Pilatus til ham: Snakker du ikke til meg? Vet du ikke at jeg har myndighet til å korsfeste deg og myndighet til å løslate deg?
11Jesus svarte: Du hadde ingen makt over meg hvis den ikke var gitt deg ovenfra; derfor har han som overleverte meg til deg, større synd.
46Ingen var i stand til å svare ham et ord, og fra den dagen våget ingen lenger å stille ham flere spørsmål.
62Da sto øverstepresten opp og sa til ham: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner mot deg?
63Men Jesus tidde. Øverstepresten sa: Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn.
15Til høytiden pleide stattholderen å løslate én fange for folket, den de ønsket.
60Da stod ypperstepresten fram midt iblant dem og spurte Jesus og sa: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner mot deg?
61Men han tidde og svarte ingenting. Igjen spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?
14Nå har han ikke rettet sine ord mot meg; jeg vil heller ikke svare ham med deres taler.
15De ble stående målløse; de svarte ikke mer, de sluttet å tale.
21Stattholderen tok til orde og sa til dem: 'Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?' De svarte: 'Barabbas.'
22Pilatus sier til dem: 'Hva skal jeg da gjøre med Jesus som kalles Kristus?' De svarte alle: 'La ham bli korsfestet!'
23Han sa: 'Hva ondt har han da gjort?' Men de ropte bare enda høyere: 'La ham bli korsfestet!'
12Pilatus tok igjen til orde og sa: «Hva vil dere da at jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?»
26Og de klarte ikke å gripe ham på ord foran folket; de undret seg over svaret hans og tidde.
44Pilatus undret seg over at han alt var død, og han tilkalte offiseren og spurte om han hadde vært død lenge.
36Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
21Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
9Pilatus svarte dem og sa: «Vil dere at jeg skal løslate for dere jødenes konge?»
14Da sa Pilatus til dem: «Hva ondt har han gjort?» Men de ropte bare enda høyere: «Korsfest ham!»
6De kunne ikke svare ham på dette.
46Vaktmennene svarte: Aldri har noe menneske talt som denne mannen.
34Jesus svarte: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg til deg?
35Pilatus svarte: Er jeg en jøde? Ditt eget folk og yppersteprestene har overgitt deg til meg. Hva har du gjort?
3Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte: Du sier det.
4Pilatus sa da til øversteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.
14og sa til dem: Dere har ført denne mannen til meg som en som forfører folket. Se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og ikke funnet noen skyld hos denne mannen i noe av det dere anklager ham for.
15Heller ikke Herodes; for jeg sendte dere til ham, og se, det er ikke gjort noe mot ham som fortjener døden.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
30De svarte: Var han ikke en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.
17Da sa Jesus til dem: Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud. Og de undret seg over ham.
22Da han sa dette, ga en av tjenestemennene som sto der, Jesus et slag med håndflaten og sa: Svarer du ypperstepresten slik?
23Jesus svarte ham: Har jeg sagt noe ondt, så vitn om det onde. Men hvis jeg talte rett, hvorfor slår du meg?
26Men se, han taler frimodig, og de sier ingenting til ham. Kan det være at rådsherrene virkelig har erkjent at han er Messias?
6Da Pilatus hørte Galilea nevnt, spurte han om mannen var galileer.
38Pilatus sier til ham: Hva er sannhet? Da han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: Jeg finner ingen skyld hos ham.
39Men dere har den skikken at jeg skal løslate én for dere til påsken. Vil dere da at jeg skal løslate for dere jødenes konge?
2De bandt ham, førte ham bort og overgav ham til stattholderen Pontius Pilatus.
68og spør jeg, vil dere ikke svare meg eller la meg gå.