Jesaja 36:11
Da sa Eljakim og Sjebna og Joak til Rabsjake: Vi ber deg, tal til dine tjenere på arameisk, for det forstår vi. Tal ikke til oss på jødisk mens folket som er på muren, hører på.
Da sa Eljakim og Sjebna og Joak til Rabsjake: Vi ber deg, tal til dine tjenere på arameisk, for det forstår vi. Tal ikke til oss på jødisk mens folket som er på muren, hører på.
Da sa Eljakim, Sjebna og Joah til Rabsjake: Snakk arameisk med dine tjenere, for vi forstår det. Snakk ikke hebraisk i ørene på folket som står på muren.
Da sa Eljakim, Sjebna og Joak til rabsjaken: Tal araméisk til dine tjenere, vær så snill, for vi forstår det. Tal ikke hebraisk til oss så folkene som er på muren, hører det.
Da sa Eljakim og Sjebna og Joah til Rabsjake: Tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Tal ikke til oss på judeisk i påhør av folket som står på muren.
Da sa Eliakim, Sjebna og Joah til den øverste hoffmannen: 'Snakk til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på hebraisk, så folket på muren hører det.'
Da sa Eljakim, Sjebna og Joah til Rabshake: Snakk, jeg ber deg, til dine tjenere på arameisk; for vi forstår det: og snakk ikke til oss på jødenes språk i ørene på folket som er på muren.
Da sa Eliakim og Shebna og Joah til Rabshakeh: Tal, ber jeg deg, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det; og tal ikke til oss på jødisk, så folket som er på muren, kan høre.
Da sa Eljakim, Sebna og Joah til Rabsake: Vær så snill, tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og tal ikke til oss på hebraisk mens folket på muren hører.
Da sa Eljakim, Sjebna og Joah til Rabsjake: Snakk til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Ikke snakk til oss på hebraisk i hørselen av folket på muren.
Eliakim, Sjebna og Joah sa da til Rabshake: «Tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og tal ikke til oss på jødenes språk slik at folket som er på muren hører det.»
Da sa Eliakim, Shebna og Joah til Rabshakeh: «Vennligst snakk til dine tjenere på det syriske språket, for vi forstår det, og ikke på jødiske talemåten slik at folket på muren ikke får høre det.»
Eliakim, Sjebna og Joah sa da til Rabshake: «Tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og tal ikke til oss på jødenes språk slik at folket som er på muren hører det.»
Da sa Eljakim, Sebna og Joah til Rabshake: «Talen du har til tjenerne dine, snakke gjerne på arameisk, for vi forstår det, men snakk ikke til oss på hebraisk så folket på muren hører det.»
Then Eliakim, Shebna, and Joah said to the Rabshakeh, 'Please speak to your servants in Aramaic, since we understand it. Don’t speak to us in Hebrew in the hearing of the people on the wall.'
Da sa Eljakim, Shebna og Joah til Rabshake: 'Snakk med dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, men snakk ikke med oss på hebraisk i nærvær av folket som er på murene.'
Da sagde Eljakim og Sebna og Joah til Rabsake: Kjære, tal til dine Tjenere paa Syrisk, thi vi forstaae det, og tal ikke til os paa Jødisk for Folkets Øren, som er paa Muren.
Then said Eliakim and Shebna and Joah unto Rabshakeh, Speak, I pray thee, unto thy servants in the Syrian language; for we understand it: and speak not to us in the Jews' language, in the ears of the people that are on the wall.
Da sa Eljakim, Sebna og Joah til Rabshake: Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og snakk ikke til oss på jødisk i nærvær av folket som er på muren.
Then Eliakim, Shebna, and Joah said to Rabshakeh, Speak, please, to your servants in Aramaic, for we understand it. Do not speak to us in the Jews' language in the hearing of the people who are on the wall.
Eliakim, Sjebna og Joah sa til Rabsjake: Snakk med dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og ikke snakk med oss på jødisk, så folket på muren hører det.
Da sa Eliakim, Sjebna og Joah til Rabshake: «Vi ber deg, snakk med dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og snakk ikke med oss på hebraisk i folkets hørsel som er på muren.»
Da sa Eliakim, Sjebna og Joah til Rabshake: Vi ber deg, tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og tal ikke til oss på judeisk så folket på muren hører det.
Da sa Eliakim, Sjebna og Joak til Rab-sjake: Vær så snill å snakke arameisk til dine tjenere, for vi forstår det, og bruk ikke jødenes språk slik at folket på muren hører det.
Then said Eliakim and Shebna and Joah unto Rabshakeh, Speak, I pray thee, unto thy servants in the Syrian language; for we understand it: and speak not to us in the Jews' language, in the ears of the people that are on the wall.
Then sayde Eliachim, Sobna & Iohah vnto Rabsaches: Speake to vs thy seruauntes (we praye the) in the Sirians language, for we vnderstonde it well: And speake not to vs in the Iewes tunge, lest the folcke heare, which lieth vpon the wall.
Then sayd Eliakim and Shebna and Ioah vnto Rabshakeh, Speake, I pray thee, to thy seruants in the Aramites language, (for we vnderstand it) & talke not with vs in the Iewes tongue, in the audience of the people that are on the wall.
Then sayd Eliakim, Sobna, & Ioah, vnto Rabsakeh: Speake to vs thy seruauntes we pray thee in the Syrians language, for we vnderstande it well, and speake not to vs in the Iewes tongue, lest the folke heare which lyeth vpon the wall.
¶ Then said Eliakim and Shebna and Joah unto Rabshakeh, Speak, I pray thee, unto thy servants in the Syrian language; for we understand [it]: and speak not to us in the Jews' language, in the ears of the people that [are] on the wall.
Then said Eliakim and Shebna and Joah to Rabshakeh, Please speak, to your servants in the Syrian language; for we understand it: and don't speak to us in the Jews' language, in the ears of the people who are on the wall.
And Eliakim saith -- and Shebna and Joah -- unto Rabshakeh, `Speak, we pray thee, unto thy servants `in' Aramaean, for we are understanding; and do not speak unto us `in' Jewish, in the ears of the people who `are' on the wall.'
Then said Eliakim and Shebna and Joah unto Rabshakeh, Speak, I pray thee, unto thy servants in the Syrian language; for we understand it: and speak not to us in the Jews' language, in the ears of the people that are on the wall.
Then said Eliakim and Shebna and Joah unto Rabshakeh, Speak, I pray thee, unto thy servants in the Syrian language; for we understand it: and speak not to us in the Jews' language, in the ears of the people that are on the wall.
Then Eliakim and Shebna and Joah said to the Rab-shakeh, Please make use of the Aramaean language in talking to your servants, for we are used to it, and do not make use of the Jews' language in the hearing of the people on the wall.
Then Eliakim, Shebna and Joah said to Rabshakeh, "Please speak to your servants in Aramaic, for we understand it; and don't speak to us in the Jews' language in the hearing of the people who are on the wall."
Eliakim, Shebna, and Joah said to the chief adviser,“Speak to your servants in Aramaic, for we understand it. Don’t speak with us in the Judahite dialect in the hearing of the people who are on the wall.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Er det uten Herren jeg nå har rykket opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
26Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joa til Rabsjake: Vær så snill å snakke arameisk med dine tjenere, for vi forstår det. Tal ikke jødisk til oss mens folket på muren hører det.
27Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren – som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
28Så stod Rabsjake frem og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge:
12Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for at de skal spise sin egen skitt og drikke sin egen urin sammen med dere?
13Da sto Rabsjake fram og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør ordene fra den store kongen, Assyrias konge!
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne berge dere.
21Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
22Så kom Eljakim, Hilkias sønn, som var husforvalter, og skriveren Sjebna og krønikeskriveren Joak, Asafs sønn, til Hiskia med klærne sine flerret i stykker, og de fortalte ham Rabsjakes ord.
10Er det uten Herren jeg nå har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
36Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
37Da kom Eljakim, Hilkias sønn, hushovmesteren, og Sjebna, sekretæren, og Joa, Asafs sønn, kronikøren, til Hiskia med klærne flerret i stykker og fortalte ham hva Rabsjake hadde sagt.
17Han skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og tale imot ham. Han sa: Som gudene til folkene i andre land ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
18Så ropte de med høy røst på hebraisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og forvirre dem, så de kunne ta byen.
1I det fjortende året av kong Hiskias regjering dro Sankerib, Assyrias konge, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
2Assyrias konge sendte Rabsjake fra Lakisj til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han stilte seg ved kanalen ved den øvre dammen, på veien til Vaskerens mark.
3Da gikk Eljakim, Hilkias sønn, husforvalteren, og skriveren Sjebna og krønikeskriveren Joak, Asafs sønn, ut til ham.
4Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for tillit som du bygger på?
5Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig.» Men det er bare tomme ord. Hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
17Assyrias konge sendte Tartan, Rabsaris og Rabsjake fra Lakisj til kong Hiskia med en stor hær mot Jerusalem. De drog opp og kom til Jerusalem, og de stilte seg ved vannledningen fra den øvre dammen, på veien til valkeplassen.
18De ropte på kongen, og da gikk Eljakim, sønn av Hilkia, som var hushovmester, ut til dem, sammen med Sjebna, sekretæren, og Joa, sønn av Asaf, kronikøren.
19Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for en tillit som du stoler på?
20Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig» – men det er bare tomme ord. Hvem er det du stoler på siden du har gjort opprør mot meg?
9Etter dette sendte Sanherib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv beleiret Lakisj med hele sin styrke, til Hiskia, Juda-kongen, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
10Så sier Sanherib, Assyrias konge: Hva setter dere lit til, siden dere holder ut i beleiringen i Jerusalem?
11Er det ikke slik at Hiskia forleder dere, så dere ender med å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra Assyrias konges hånd?
2Han sendte Eliakim, som var over palasset, og Sjafna, statsskriveren, og de eldste blant prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, Amos’ sønn.
3De sa til ham: Så sier Hiskia: Denne dagen er en trengselsdag, en refselsens og spottens dag. For barna er kommet til fødselen, men det er ikke kraft til å føde.
4Kanskje vil Herren din Gud høre ordene til Rabsjake, han som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og refse de ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den resten som er igjen.
5Kong Hiskias tjenere kom da til Jesaja.
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
4Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til Rabsjake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og irettesette de ordene Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den resten som er igjen.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
17Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene til Sankerib, som har sendt folk for å håne den levende Gud.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gå, gå til denne forvalteren, til Sjebna, han som er over huset, og si:
8Da vendte Rabsjake tilbake og fant Assyrias konge i krig mot Libna, for han hadde hørt at kongen hadde brutt opp fra Lakisj.
9Han fikk høre om Tirhaka, kongen av Etiopia: Han har dratt ut for å føre krig mot deg. Da han hørte det, sendte han budbringere til Hiskia og sa:
10Så skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle land ved å legge dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.
16Hør ikke på Hiskia! For så sier Assyrias konge: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Da kan hver av dere spise av sin vinranke og sitt fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn,
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, de som kongen av Assyrias tjenere har spottet meg med.
21Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du ba til meg mot Sankerib, Assyrias konge,
16Herre, bøy ditt øre og hør! Åpne, Herre, dine øyne og se! Hør Sanheribs ord, som han har sendt for å håne den levende Gud.
33Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke rykke fram mot den med skjold og ikke bygge en voll mot den.
3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra? Hiskia sa: De er kommet til meg fra et land langt borte, fra Babylon.
18La ikke Hiskia overtale dere og si: Herren vil berge oss. Har noen av folkenes guder berget sitt land ut av Assyrias konges hånd?
12Da sa en av hans tjenere: Ingen, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i sengekammeret ditt.
13Hvor er kongen av Hamat, og kongen av Arpad, og kongen av byen Sefarvajim, Hena og Iva?
21Da sendte kongen Jehudi for å hente rullen. Han tok den ut av kammeret til Elisjama, skriveren. Og Jehudi leste den for kongen og for alle fyrstene som sto ved siden av kongen.