2 Samuelsbok 2:26
Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at dette til slutt bare blir bitterhet? Hvor lenge vil du vente før du lar folket slutte å forfølge sine brødre?
Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at dette til slutt bare blir bitterhet? Hvor lenge vil du vente før du lar folket slutte å forfølge sine brødre?
Da ropte Abner til Joab: «Skal sverdet fortære til evig tid? Vet du ikke at det til slutt blir bittert? Hvor lenge før du sier til folket at de skal vende tilbake fra å forfølge sine brødre?»
Abner ropte til Joab og sa: «Skal sverdet sluke for alltid? Vet du ikke at dette til slutt blir bittert? Hvor lenge vil du vente før du sier til folket at de skal vende tilbake fra å forfølge sine brødre?»
Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortære for evig? Vet du ikke at det vil bli bitterhet til slutt? Hvor lenge vil du vente med å si til folket at de skal holde opp med å forfølge sine brødre?
Abner ropte til Joab: "Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at det vil ende bittert? Hvor lenge må du vente til mennene dine ber om å slutte å forfølge sine brødre?"
Da ropte Abner til Joab: «Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at det vil bli bittert i siste instans? Hvor lenge skal det gå før du ber folket vende tilbake fra å forfølge sine brødre?»
Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortsette å svinge for alltid? Vet du ikke at dette vil føre til bitterhet til slutt? Hvor lenge skal det gå før du ber folket om å slutte å følge sine brødre?
Da ropte Abner til Joab: Skal sverdet fortsette å fortære? Vet du ikke at det ender bittert? Hvor lenge vil du la dine menn forfølge sine brødre?
Abner ropte til Joab: Skal sverdet fortsette å sluke for alltid? Vet du ikke at det ender i bitterhet? Hvor lenge vil du vente før du ber folket slutte å forfølge sine brødre?
Abner ropte til Joab: Skal sverdet fortsette å fortære? Vet du ikke at det vil ende i bitterhet? Hvor lenge vil det ta før du får folket til å slutte å forfølge sine brødre?
Da ropte Abner etter Joab og sa: «Skal sverdet herje for evig? Vet du ikke at det vil ende bittert til slutt? Hvor lenge skal du la folket fortsette å følge sine brødre før du lar dem vende tilbake?»
Abner ropte til Joab: Skal sverdet fortsette å fortære? Vet du ikke at det vil ende i bitterhet? Hvor lenge vil det ta før du får folket til å slutte å forfølge sine brødre?
Abner ropte til Joab: «Skal sverdet fortsette å sluke? Vet du ikke at det ender bittert? Hvor lenge skal det gå før du sier til folket at de skal slutte å forfølge sine brødre?»
Abner called out to Joab and said, 'Must the sword devour forever? Don’t you realize that this will only end in bitterness? How long will you delay telling the people to stop pursuing their brothers?'
Abner ropte til Joab og sa: 'Skal sverdet fortære til evig tid? Forstår du ikke at bitterhet vil være resultatet? Hvor lenge vil det gå før du befaler folket å slutte å forfølge deres brødre?'
Da raabte Abner til Joab og sagde: Skal Sværdet fortære evindeligen? veed du ikke, at det vil vorde bittert paa det Sidste? og hvorlænge vil du ikke sige til Folket, at de vende om fra (at jage) efter deres Brødre?
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour for ever? knowest thou not that it will be bitterness in the latter end? how long shall it be then, ere thou bid the people return from following their brethren?
Abner ropte til Joab og sa: Skal sverdet fortære evig? Vet du ikke at det vil ha et bittert utfall? Hvor lenge vil det ta før du ber folket vende tilbake fra å forfølge sine brødre?
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour forever? Do you not know that it will be bitter in the end? How long shall it be before you tell the people to return from pursuing their brothers?
Abner ropte til Joab og sa: Skal sverdet fortære i evighet? Vet du ikke at det vil bli bitterhet til slutt? Hvor lenge vil det vare før du ber folkene slutte å forfølge sine brødre?
Og Abner ropte til Joab og sa: 'Vil sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at det vil bli bittert til slutt? Hvor lenge vil du ikke si til folket ditt at de skal vende tilbake fra å forfølge sine brødre?'
Da ropte Abner til Joab: Skal sverdet sluke for alltid? Vet du ikke at det vil bli bitterhet til slutt? Hvor lenge vil du vente før du sier til folkene å vende tilbake fra å forfølge sine brødre?
Abner ropte til Joab: Skal sverdet fortsette å fortære? Ser du ikke at slutten vil bli bitter? Hvor lenge vil det drøye før du får folket til å slutte å forfølge sine brødre?
And Abner called vnto Ioab, and sayde: Shal the swerde the deuoure without ende? Knowest thou not, that it wyll be bytter at the last? How longe wil it be or thou saie vnto the people, that they leaue of from their brethre:
Then Abner called to Ioab, and said, Shall the sworde deuoure for euer? Knowest thou not, that it will be bitternesse in the latter ende? Howe long then shall it be, or thou bid the people returne from following their brethren?
Then Abner called to Ioab, and said: Shall the sword deuour for euer? Knowest thou not, that it wil be bitternesse in the latter ende? Howe long then shall it be yer thou bid the people returne from folowing their brethren?
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour for ever? knowest thou not that it will be bitterness in the latter end? how long shall it be then, ere thou bid the people return from following their brethren?
Then Abner called to Joab, and said, "Shall the sword devour forever? Don't you know that it will be bitterness in the latter end? How long shall it be then, before you bid the people return from following their brothers?"
and Abner calleth unto Joab, and saith, `For ever doth the sword consume? hast thou not known that it is bitterness in the latter end? and till when dost thou not say to the people to turn back from after their brethren?'
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour for ever? knowest thou not that it will be bitterness in the latter end? how long shall it be then, ere thou bid the people return from following their brethren?
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour for ever? knowest thou not that it will be bitterness in the latter end? how long shall it be then, ere thou bid the people return from following their brethren?
Then crying out to Joab, Abner said, Are fighting and destruction to go on for ever? do you not see that the end will only be bitter? how long will it be before you send the people back and make them give up attacking their countrymen?
Then Abner called to Joab, and said, "Shall the sword devour forever? Don't you know that it will be bitterness in the latter end? How long shall it be then, before you ask the people to return from following their brothers?"
Then Abner called out to Joab,“Must the sword devour forever? Don’t you realize that this will turn bitter in the end? When will you tell the people to turn aside from pursuing their brothers?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Joab og Abisjai fortsatte å forfølge Abner. Solen gikk ned da de kom til høyden Amma, som ligger foran Gia, på veien til ørkenen ved Gibeon.
25Da samlet benjaminittene seg rundt Abner, dannet én tropp og stilte seg på toppen av en høyde.
27Joab sa: Så sant Gud lever, om du ikke hadde tatt til orde, ville folket først i morgen ha trukket seg tilbake, hver fra å forfølge sin bror.
28Da blåste Joab i hornet, og alt folket stanset. De forfulgte ikke Israel lenger, og de kjempet ikke mer.
29Abner og mennene hans gikk hele natten gjennom sletten, krysset Jordan, gikk gjennom hele Bitron og kom til Mahanaim.
21Abner sa til David: Jeg vil stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de slutter pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. David sendte Abner av sted, og han dro i fred.
22Se, Davids tjenere og Joab kom tilbake fra et tokt og hadde stort bytte med seg. Abner var ikke hos David i Hebron, for han hadde sendt ham av sted, og han var dratt i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen, og han har sendt ham av sted, og han er gått i fred.
24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?
25Du kjenner Abner, Ners sønn, at han kom for å bedra deg, for å finne ut av ditt komme og gå og for å kjenne til alt det du gjør.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner, og de fikk ham hentet tilbake fra brønnen ved Sira. Men David visste ikke noe om det.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten som om han ville tale med ham i stillhet. Der stakk han ham i siden, under den femte ribben, så han døde, for sin bror Asaels blod.
28Etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uten skyld for Herren for Abners blod, Ners sønn.
29La det hvile på Joabs hode og over hele hans fars hus! La det aldri mangle i Joabs hus en som har utflod, eller en spedalsk, eller en som må støtte seg på en stav, eller en som faller for sverd, eller en som mangler brød.
30Slik drepte Joab og hans bror Abisjai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.
21Abner sa til ham: Sving av til høyre eller venstre og grip en av de unge mennene og ta deg rustningen hans. Men Asael ville ikke slutte å forfølge ham.
22Abner sa igjen til Asael: Snu deg bort fra å forfølge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, han som overfalt to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverd uten at min far David visste det – Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.
33Deres blod skal derfor komme tilbake over Joabs hode og over hans etterkommers hode for alltid. Men over David og over hans etterkommere og over hans hus og over hans trone skal det være fred fra Herren for alltid.
5Dessuten vet du også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot to hærførere i Israel: mot Abner, Ners sønn, og mot Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han lot krigsblod flyte i fredstid og fikk krigsblod på beltet som var om hoftene hans og i sandalene på føttene hans.
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.
12Dere er mine brødre, mitt bein og mitt kjøtt. Hvorfor skal dere da være de siste til å føre kongen tilbake?
13Og si til Amasa: Er ikke du mitt bein og mitt kjøtt? Gud la det gå meg ille, ja verre også, om du ikke skal være hærfører for meg for alltid i Joabs sted.
37For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens råd å drepe Abner, Ners sønn.
38Kongen sa til sine tjenere: Skjønner dere ikke at det i dag er falt en fyrste og en stor mann i Israel?
14Da sa Abner til Joab: La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss. Joab sa: La dem reise seg.
20Joab svarte: Langt derifra, langt derifra! Det ligger meg fjernt å utslette eller ødelegge.
19Abner talte også til Benjamin. Deretter gikk Abner for å legge fram for David i Hebron alt som syntes godt for Israel, og som syntes godt for hele Benjamins hus.
8Da ble Abner meget harm over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode – på Judas side – som i dag viser godhet mot din far Sauls hus, mot hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd? Likevel anklager du meg i dag for en sak med denne kvinnen!
9Gud gjøre slik med Abner og mer til, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget ham,
14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er du som roper til kongen?
15David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er lik deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For det kom en av folket inn for å drepe din herre, kongen.
16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodet hans.
3Joab svarte: Må Herren gjøre hans folk hundre ganger så mange som de er! Men, min herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor vil du føre skyld over Israel?
31Men Davids tjenere hadde felt av Benjamin og av Abners menn tre hundre og seksti mann.
17Den dagen ble det en hard kamp, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.
33Kongen klaget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?
34Dine hender var ikke bundet, dine føtter ble ikke lagt i lenker. Som når en mann faller for ugjerningsmenn, slik falt du. Og alt folket gråt igjen over ham.
16Så blåste Joab i hornet, og folket sluttet å forfølge Israel, for Joab holdt folket tilbake.
10Men Amasa la ikke merke til sverdet som var i Joabs hånd. Han stakk ham i magen, så innvollene rant ut på bakken; han trengte ikke slå ham en gang til. Amasa døde. Da forfulgte Joab og hans bror Abisjai Seba, Bikris sønn.
11En av Joabs menn stilte seg ved Amasa og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, han skal følge etter Joab!
23(Israelittene gikk opp og gråt for Herren til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen gå til kamp mot min bror Benjamin? Herren sa: Gå mot ham.)
16Mannen hennes fulgte etter henne gråtende, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han gikk tilbake.
17Abner talte med de eldste i Israel og sa: Dere ønsket tidligere å få David til konge over dere.
11Og David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er kommet fra mitt eget legeme, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være og la ham forbande, for Herren har pålagt ham det.
8Da sa Abisjai til David: Gud har i dag gitt fienden din i din hånd. La meg nå, vær så snill, slå ham ned med spydet og nagle ham til jorden med ett slag; jeg skal ikke slå ham to ganger.
12Abner, Ners sønn, og tjenerne til Isjbosjet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanaim til Gibeon.
6Da sa David til Abisjai: Nå vil Seba, Bikris sønn, gjøre oss mer skade enn Absalom gjorde. Ta din herres tjenere med deg og sett etter ham, så han ikke får tatt seg inn i befestede byer og slipper unna oss.