2 Samuelsbok 2:27
Joab sa: Så sant Gud lever, om du ikke hadde tatt til orde, ville folket først i morgen ha trukket seg tilbake, hver fra å forfølge sin bror.
Joab sa: Så sant Gud lever, om du ikke hadde tatt til orde, ville folket først i morgen ha trukket seg tilbake, hver fra å forfølge sin bror.
Joab svarte: «Så sant Gud lever: Hadde du ikke talt, så ville folket alt fra morgenen av ha trukket seg tilbake, hver fra å forfølge sin bror.»
Joab svarte: «Så sant Gud lever: Hadde ikke du talt, ville folket alt i morges ha trukket seg tilbake, hver fra å forfølge sin bror.»
Joab sa: Så sant Gud lever, hadde du ikke talt, da ville folket allerede i morges ha trukket seg tilbake fra å forfølge sine brødre.
Joab svarte: "Så sant Gud lever, hvis ikke du hadde talt, ville folket ha sluttet å forfølge brødrene allerede i morges."
Joab svarte: «Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folket ha trukket seg tilbake hver fra sin bror allerede i morges.»
Joab svarte: Så sant Gud lever, dersom du ikke hadde snakket, ville folket neste morgen ha reist hjem til hver sin bror.
Joab svarte: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde ropt, ville mennene ha sluttet å forfølge brødrene sine i morges.
Joab svarte: Så sant Gud lever, hadde du ikke sagt dette, ville folket ha holdt opp med å forfølge sine brødre først i morgen.
Joab svarte: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde snakket, ville folket ha trukket seg tilbake om morgenen og ikke ha forfulgt sine brødre.
Joab svarte: «Så sant Gud lever, hadde du ikke snakket, ville folket om morgenen allerede hatt slutt på å følge sine brødre.»
Joab svarte: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde snakket, ville folket ha trukket seg tilbake om morgenen og ikke ha forfulgt sine brødre.
Joab svarte: «Så sant Gud lever, hadde du ikke talt, ville folket enda i dag ha fortsatt å forfølge sine brødre.»
Joab answered, 'As surely as God lives, if you had not spoken, the people would have continued pursuing their brothers until morning.'
Joab svarte: 'Så sant Gud lever, hadde du ikke snakket, da ville folket ha sluttet å forfølge sine brødre allerede i morges.'
Og Joab svarede: (Saa vist som) Gud lever, dersom du havde ikke talet, da havde Folket fra imorges af draget op, hver fra (at jage) efter sin Broder.
And Joab said, As God liveth, unless thou hadst spoken, surely then in the morning the people had gone up every one from following his brother.
Joab sa: Så sant Gud lever, hadde du ikke sagt noe, ville folket ha trukket seg tilbake fra sine brødre i morgen tidlig.
And Joab said, As God lives, if you had not spoken, surely by morning the people had gone up every man from pursuing his brother.
Joab svarte: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folket ha dratt bort om morgenen og ikke forfulgt sine brødre.
Og Joab sa: 'Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folket ha sluttet å forfølge sine brødre fra morgenen.'
Joab sa: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folkene ha holdt opp å forfølge sine brødre i morgen.
Joab sa: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde snakket, ville folket ha fortsatt å forfølge sine brødre til morgenen.
Ioab sayde: As truly as God lyueth yf thou haddest sayde thus daye in the morninge, the people had ceassed euery one from his brother.
And Ioab sayde, As God liueth, if thou haddest not spoken, surely euen in the morning the people had departed euery one backe from his brother.
And Ioab sayde: As God lyueth, if thou haddest not spoken, suerly euen in the morning the people had departed, euery one from persecuting his brother.
And Joab said, [As] God liveth, unless thou hadst spoken, surely then in the morning the people had gone up every one from following his brother.
Joab said, As God lives, if you had not spoken, surely then in the morning the people had gone away, nor followed everyone his brother.
And Joab saith, `God liveth! for unless thou hadst spoken, surely then from the morning had the people gone up each from after his brother.'
And Joab said, As God liveth, if thou hadst not spoken, surely then in the morning the people had gone away, nor followed every one his brother.
And Joab said, As God liveth, if thou hadst not spoken, surely then in the morning the people had gone away, nor followed every one his brother.
And Joab said, By the living God, if you had not given the word, the people would have gone on attacking their countrymen till the morning.
Joab said, "As God lives, if you had not spoken, surely then in the morning the people would have gone away, and not each followed his brother."
Joab replied,“As surely as God lives, if you had not said this, it would have been morning before the people would have abandoned pursuit of their brothers!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Da blåste Joab i hornet, og alt folket stanset. De forfulgte ikke Israel lenger, og de kjempet ikke mer.
29Abner og mennene hans gikk hele natten gjennom sletten, krysset Jordan, gikk gjennom hele Bitron og kom til Mahanaim.
30Joab vendte tilbake fra forfølgelsen av Abner. Da han hadde samlet hele folket, manglet det nitten mann av Davids tjenere og Asael.
24Joab og Abisjai fortsatte å forfølge Abner. Solen gikk ned da de kom til høyden Amma, som ligger foran Gia, på veien til ørkenen ved Gibeon.
25Da samlet benjaminittene seg rundt Abner, dannet én tropp og stilte seg på toppen av en høyde.
26Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at dette til slutt bare blir bitterhet? Hvor lenge vil du vente før du lar folket slutte å forfølge sine brødre?
23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen, og han har sendt ham av sted, og han er gått i fred.
24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?
11En av Joabs menn stilte seg ved Amasa og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, han skal følge etter Joab!
19Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant du lever, min herre konge, ingen kan komme utenom noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, det var han som ba meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
3Joab svarte: Må Herren gjøre hans folk hundre ganger så mange som de er! Men, min herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor vil du føre skyld over Israel?
4Likevel fikk kongens ord rå over Joab. Derfor dro Joab av sted, dro gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv i fare ved å handle troløst; for ingenting er skjult for kongen, og du selv ville ha vendt deg mot meg.
14Da sa Joab: Jeg kan ikke stå her og kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom hjertet på Absalom, mens han ennå var i live der inne i eiken.
19Da sa han: Det var mine brødre, min egen mors sønner. Så sant Herren lever, hadde dere spart dem, ville jeg ikke drepe dere.
16Så blåste Joab i hornet, og folket sluttet å forfølge Israel, for Joab holdt folket tilbake.
39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: selv om det er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø. Men ingen av hele folket svarte ham.
21Abner sa til ham: Sving av til høyre eller venstre og grip en av de unge mennene og ta deg rustningen hans. Men Asael ville ikke slutte å forfølge ham.
22Abner sa igjen til Asael: Snu deg bort fra å forfølge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?
13Og si til Amasa: Er ikke du mitt bein og mitt kjøtt? Gud la det gå meg ille, ja verre også, om du ikke skal være hærfører for meg for alltid i Joabs sted.
5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere til skamme, de som i dag har berget livet ditt, livet til dine sønner og dine døtre, og dine hustruers og medhustrers liv;
6ved at du elsker dine fiender og hater dine venner. For i dag har du vist at du ikke bryr deg om verken fyrster eller tjenere. For i dag forstår jeg at dersom Absalom hadde vært i live og vi alle hadde dødd i dag, da ville det ha behaget deg.
7Stå derfor opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren: Går du ikke ut, blir det ikke én hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.
23Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
29La det hvile på Joabs hode og over hele hans fars hus! La det aldri mangle i Joabs hus en som har utflod, eller en spedalsk, eller en som må støtte seg på en stav, eller en som faller for sverd, eller en som mangler brød.
30Slik drepte Joab og hans bror Abisjai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.
30Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut! Han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja kom tilbake til kongen med bud og sa: Slik sa Joab, og slik svarte han meg.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
34For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt: Hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ved morgengry ha vært igjen hos Nabal en eneste mannsperson.
18Da sendte Joab bud og meldte David om alt som gjaldt krigen.
20Joab svarte: Langt derifra, langt derifra! Det ligger meg fjernt å utslette eller ødelegge.
20Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.
21Ittaj svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor enn min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.
14Så rykket Joab og folket som var med ham fram for å møte arameerne i kamp, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Deretter dro Joab tilbake til Jerusalem.
13Så rykket Joab fram, han og folket som var med ham, til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
9Gud gjøre slik med Abner og mer til, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget ham,
4Likevel vant kongens ord over Joab og over hærførerne. Joab og hærførerne dro ut fra kongens nærvær for å holde manntall over Israels folk.
9Men David svarte Rekab og broren hans Baana, Rimmons sønner fra Be'erot: "Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,
11Joab sa til mannen som fortalte det: Så du ham? Hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da ville jeg ha gitt deg ti sekel sølv og et belte.
20Men Joab sa til ham: I dag skal du ikke bringe bud; en annen dag kan du bringe bud. Men i dag skal du ikke bringe bud, for kongens sønn er død.
13Da han var fjernet fra veien, fortsatte alle etter Joab for å forfølge Seba, Bikris sønn.
15David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er lik deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For det kom en av folket inn for å drepe din herre, kongen.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner, og de fikk ham hentet tilbake fra brønnen ved Sira. Men David visste ikke noe om det.
10Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor taler dere da ikke om å føre kongen tilbake?
22Da brøt David opp, og hele folket som var med ham, og de gikk over Jordan. Ved morgengry hadde alle kommet over Jordan.
20og om kongens vrede flammer opp og han sier til deg: Hvorfor gikk dere så nær byen da dere kjempet? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?