1 Kongebok 2:23
Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Måtte Gud gjøre slik med meg, ja enda verre, om ikke Adonija med dette ordet har talt mot sitt eget liv.
Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Måtte Gud gjøre slik med meg, ja enda verre, om ikke Adonija med dette ordet har talt mot sitt eget liv.
Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre mot meg både nå og siden—Adonja har med denne bønnen talt mot sitt eget liv!
Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre så mot meg og mer til — sannelig, ved sitt eget liv har Adonja talt dette ordet!»
Da sverget kong Salomo ved HERREN og sa: Måtte Gud gjøre med meg både det ene og det andre: Adonja har talt dette ordet mot sitt eget liv.
Da sverget kong Salomo ved Herren: «Måtte Gud straffe meg hardt hvis Adonija ikke har sagt dette med henblikk på sitt eget liv.»
Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Gud må gjøre så mot meg, og mer til, hvis Adonja ikke har sagt dette mot sitt eget liv.
Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Må Gud gjøre slik med meg, og mer til, hvis ikke Adonija har talt dette ordet mot sitt eget liv.
Kong Salomo sverget ved Herren: Måtte Gud straffe meg både nå og i framtiden hvis Adonja ikke har talt dette mot sitt eget liv.
Kong Salomo sverget ved Herren, og sa: «Gud la det skje med meg, og verre enn det, om det ikke er Adonja som selv har talt dette imot sitt eget liv.
Så sverget kong Salomo ved Herren, og sa: Gud gjør slik mot meg, og enda mer, hvis ikke Adonja har talt dette ordet mot sitt eget liv.
Da sverget kong Salomon ved Herren og sa: ‘Må Gud gjøre så mot meg, og enda mer, hvis Adonijja ikke har sagt dette mot seg selv.’
Så sverget kong Salomo ved Herren, og sa: Gud gjør slik mot meg, og enda mer, hvis ikke Adonja har talt dette ordet mot sitt eget liv.
Så sverget kong Salomo ved Herren: 'Måtte Gud gjøre slik mot meg, ja, enda verre, hvis ikke Adonja har talt dette på bekostning av sitt eget liv!'
Then King Solomon took an oath by the LORD: 'May God punish me ever so severely if Adonijah has not made this request at the cost of his own life!
Kongen Salomo sverget ved Herren og sa: «Må Gud gjøre slik mot meg og enda mer, om Adonja ikke har uttalt dette mot sitt eget liv.
Og Kong Salomo svoer ved Herren og sagde: Gud gjøre mig saa og lægge saa dertil! Adonja skal have talet det Ord imod sit Liv.
Then king Solomon sware by the LORD, saying, God do so to me, and more also, if Adonijah have not spoken this word against his own life.
Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Gud la dette skje med meg, og enda mer, om ikke Adonja har talt dette mot sitt eget liv.
Then King Solomon swore by the Lord, saying, God do so to me, and more, if Adonijah has not spoken this word against his own life.
Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Gud gjøre så mot meg, og enda mer, hvis ikke Adonja har talt dette ordet mot sitt eget liv.
Og kong Salomo sverget ved Herren og sa: "Må Gud gjøre mot meg, og mer til, hvis Adonja har sagt dette uten sell sitt eget liv.
Kong Salomo sverget ved Herren og sa: Må Gud gjøre slik mot meg og mer, dersom Adonja ikke har talt dette ordet mot sitt eget liv.
Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Måtte Gud straffe meg om ikke Adonja får betale for dette med sitt liv.
And the kynge sware by the LORDE, and sayde: God do this and that vnto me, Adonias shall haue spoken this agaynst his lyfe.
Then King Salomon sware by the Lorde, saying, God doe so to me and more also, if Adoniiah hath not spoken this worde against his owne life.
Then king Solomon sware by the Lord, saying: God do so and so to me, if Adonia haue not spoken this worde against his owne lyfe.
Then king Solomon sware by the LORD, saying, God do so to me, and more also, if Adonijah have not spoken this word against his own life.
Then king Solomon swore by Yahweh, saying, God do so to me, and more also, if Adonijah has not spoken this word against his own life.
And king Solomon sweareth by Jehovah, saying, `Thus doth God to me, and thus He doth add -- surely against his soul hath Adonijah spoken this word;
Then king Solomon sware by Jehovah, saying, God do so to me, and more also, if Adonijah hath not spoken this word against his own life.
Then king Solomon sware by Jehovah, saying, God do so to me, and more also, if Adonijah hath not spoken this word against his own life.
Then King Solomon took an oath by the Lord, saying, May God's punishment be on me if Adonijah does not give payment for these words with his life.
Then king Solomon swore by Yahweh, saying, "God do so to me, and more also, if Adonijah has not spoken this word against his own life.
King Solomon then swore an oath by the LORD,“May God judge me severely, if Adonijah does not pay for this request with his life!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Og nå, så sant Herren lever, han som har stadfestet meg og satt meg på min far Davids trone og har grunnlagt min ætt, slik han lovte: I dag skal Adonija dø.
25Og kong Salomo sendte Benaja, Jojadas sønn, og han slo ham i hjel.
29Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
30slik jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted – slik vil jeg sannelig gjøre i dag.
11Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, har gjort seg til konge, uten at vår herre David vet det?
12Kom nå, la meg gi deg et råd, så du kan berge ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
13Gå inn til kong David og si til ham: Har ikke du, min herre konge, sverget for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
14Mens du ennå snakker med kongen der inne, skal jeg komme inn etter deg og stadfeste dine ord.
17Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på tronen min.
18Men nå har Adonja gjort seg til konge, og du, min herre konge, vet det ikke.
19Han har slaktet okser, gjødd fe og sauer i mengde, og han har kalt til seg alle kongens sønner og presten Abjatar og hærføreren Joab. Men din tjener Salomo har han ikke kalt.
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
21Ellers, når min herre kongen legger seg til hvile hos sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som skyldige.
50Adonja ble redd for Salomo, sto opp og gikk og grep fatt i alterets horn.
51Det ble meldt til Salomo: Se, Adonja er redd for kong Salomo, for han har grepet fatt i alterets horn og sier: La kong Salomo sverge meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverd.
52Salomo sa: Hvis han viser seg som en verdig mann, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden. Men blir det funnet ondskap hos ham, skal han dø.
22Kong Salomo svarte sin mor: Hvorfor ber du om sjunemittinnen Abisjag for Adonija? Be like godt om kongedømmet for ham også! For han er min eldre bror – ja, både for ham og for presten Abiatar og for Joab, Serujas sønn.
42Da sendte kongen bud og kalte på Sjimi og sa til ham: Lot jeg deg ikke sverge ved Herren, og advarte jeg deg ikke og sa: Vit for visst at den dagen du går ut og ferdes ute noe sted, skal du dø? Og du sa til meg: Det ordet jeg har hørt, er godt.
43Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og det budet jeg påla deg?
44Kongen sa videre til Sjimi: Du vet selv om all den ondskapen ditt hjerte er fullt av, den du gjorde mot min far David. Derfor skal Herren la din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.
45Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens ansikt til evig tid.
46Så ga kongen ordre til Benaja, Jojadas sønn. Han gikk ut og slo ham ned, så han døde. Slik ble kongedømmet befestet i Salomos hånd.
9Gud gjøre slik med Abner og mer til, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget ham,
24Natan sa: Min herre konge, har du sagt: Adonja skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone?
25For i dag har han gått ned og slaktet okser, gjødd fe og sauer i mengde. Han har kalt alle kongens sønner og hærens høvdinger og presten Abjatar, og se, de spiser og drikker for hans ansikt og roper: Leve kong Adonja!
26Men meg, din tjener, og presten Sadok og Benaja, Jojadas sønn, og din tjener Salomo, har han ikke kalt.
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje, uten at du har gjort det kjent for din tjener – hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
43Jonatan svarte Adonja: Sannelig, vår herre kong David har gjort Salomo til konge.
36Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, la det også skje.
37Som Herren har vært med min herre kongen, slik være han med Salomo, og gjøre hans trone større enn min herre kong Davids trone.
23Da sa kongen til Sjimi: Du skal ikke dø. Og kongen sverget det til ham.
31Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.
13Adonija, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: Kommer du i fred? Han svarte: I fred.
14Han sa videre: Jeg har noe å si deg. Hun sa: Si det.
8Salomo sa til Gud: Du har vist stor miskunn mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.
16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
8Og se, du har også hos deg Sjimi, Geras sønn, en benjaminit fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget for ham ved Herren og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverd.
10David sa videre: Så sant Herren lever: Herren skal slå ham; eller dagen hans kommer da han dør; eller han går i strid og går under.
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv i fare ved å handle troløst; for ingenting er skjult for kongen, og du selv ville ha vendt deg mot meg.
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
35Én gang har jeg svoret ved min hellighet: Jeg lyver ikke for David.
18Da sa Batseba: Godt, jeg skal tale med kongen for deg.
11Herren har sverget David i sannhet; han vil ikke gå fra det: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
29Det ble meldt kong Salomo at Joab hadde flyktet til Herrens telt, og se, han står ved alteret. Da sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, og sa: Gå og slå ham ned.
1Da dagene kom da David skulle dø, ga han sin sønn Salomo dette påbudet og sa:
5Da opphøyet Adonja, Haggits sønn, seg og sa: Jeg skal bli konge! Han skaffet seg vogner og hestfolk og femti mann som løp foran ham.
21Sverg derfor nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
47I tillegg kom kongens tjenere for å velsigne vår herre kong David og sa: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone. Og kongen bøyde seg på sengen.
4Da skal Herren stå ved det ordet han talte om meg: Dersom dine sønner tar seg i vare for sin ferd, så de vandrer for mitt ansikt i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din slekt på Israels trone.
24Abraham sa: Jeg vil sverge.