2 Samuelsbok 12:15
Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias hustru hadde født David, og det ble svært sykt.
Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias hustru hadde født David, og det ble svært sykt.
Deretter gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
Natan gikk hjem. Og HERREN slo barnet som Urias hustru hadde født David, og det ble svært sykt.
Natan dro hjem, og Herren straffet barnet som Urias kone hadde født til David, så det ble svært sykt.
Så gikk Natan til sitt hus. Og Herren slo barnet som Hetitten Urias hustru hadde født til David, og det ble svært sykt.
Og Natan dro tilbake til sitt hus. Og Herren lot barnet som Uria hadde fått med David, bli veldig sykt.
Så gikk Natan hjem, og Herren rammet barnet som Urias kone hadde født til David, så det ble alvorlig sykt.
Natan dro hjem igjen, og Herren rammet barnet som hetitten Urias kone hadde født David, slik at det ble svært sykt.
Natan dro da hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født for David, og det ble svært sykt.
Nathan dro tilbake til sitt hus, og Herren rammet det barnet som Uriahs kone hadde født til David; barnet ble svært sykt.
Natan dro da hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født for David, og det ble svært sykt.
Så dro Natan hjem. Herren slo barnet som Urias hustru hadde født til David, og det ble alvorlig syk.
After Nathan had gone home, the Lord struck the child that Uriah’s wife had borne to David, and the child became ill.
Natan dro hjem. Herren slo gutten som Urias kone hadde født til David, og han ble alvorlig syk.
Saa gik Nathan til sit Huus, og Herren slog Barnet, som Urias Hustru havde født David, at det blev sygt.
And Nathan departed unto his house. And the LORD struck the child that Uriah's wife bare unto David, and it was very sick.
Så dro Natan hjem. Herren slo barnet som Uria's kone hadde født til David, og det ble alvorlig syk.
And Nathan departed to his house. And the LORD struck the child that Uriah's wife bore to David, and it became very sick.
Natan dro deretter hjem. Herren slo det barnet som Urias hustru hadde født David, og det ble svært sykt.
Natan gikk hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født til David, og det ble alvorlig sykt.
Deretter dro Natan til sitt hus. Og Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, så det ble veldig sykt.
Da gikk Natan hjem. Herrens hånd lå tungt på det barnet som var født av Urias kone til David, og det ble meget sykt.
And Nathan wente home. As for the childe which Vrias wife bare vnto Dauid, the LORDE smote it, so that it was deedsicke.
So Nathan departed vnto his house: and the Lord stroke the childe that Vriahs wife bare vnto Dauid, and it was sicke.
And Nathan departed vnto his house: And the Lorde strake the childe that Urias wyfe bare vnto Dauid, and it sickened sore.
¶ And Nathan departed unto his house. And the LORD struck the child that Uriah's wife bare unto David, and it was very sick.
Nathan departed to his house. Yahweh struck the child that Uriah's wife bore to David, and it was very sick.
And Nathan goeth unto his house, and Jehovah smiteth the lad, whom the wife of Uriah hath born to David, and it is incurable;
And Nathan departed unto his house. And Jehovah struck the child that Uriah's wife bare unto David, and it was very sick.
And Nathan departed unto his house. And Jehovah struck the child that Uriah's wife bare unto David, and it was very sick.
Then Nathan went back to his house. And the hand of the Lord was on David's son, the child of Uriah's wife, and it became very ill.
Nathan departed to his house. Yahweh struck the child that Uriah's wife bore to David, and it was very sick.
Then Nathan went to his home. The LORD struck the child that Uriah’s wife had borne to David, and the child became very ill.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hvorfor har du foraktet Herrens bud og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har slått hetitten Uria i hjel med sverd, og hans hustru har du tatt til hustru for deg; du drepte ham med ammonittenes sverd.
10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias hustru til hustru for deg.
11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta dine hustruer for øynene på deg og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer i fullt dagslys.
12For du gjorde det i det skjulte, men jeg vil gjøre dette for hele Israels øyne, i fullt dagslys.
13Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø.
14Men fordi du med denne gjerningen har gitt Herrens fiender stor anledning til å spotte, skal også barnet som er født deg, dø.
16David ba Gud for barnet; han fastet, gikk inn og lå hele natten på jorden.
17De eldste i hans hus sto opp og gikk til ham for å få ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste heller ikke brød sammen med dem.
18Den sjuende dagen hendte det at barnet døde. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, da barnet ennå levde, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan vil han da plage seg selv om vi sier at barnet er dødt?
19Men da David så at tjenerne hans hvisket seg imellom, forsto han at barnet var dødt. David sa da til sine tjenere: Er barnet dødt? De svarte: Det er dødt.
20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så gikk han til sitt eget hus, og da han ba om det, satte de brød fram for ham, og han spiste.
3David sendte bud og spurte hvem kvinnen var. De sa: Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, konen til Uria, hetitten?
4David sendte bud og hentet henne. Hun kom inn til ham, og han lå med henne, for hun hadde renset seg fra sin urenhet. Deretter gikk hun hjem.
5Kvinnen ble med barn. Hun sendte bud og fortalte David: Jeg er med barn.
6Da sendte David bud til Joab: Send Uria, hetitten, til meg. Og Joab sendte Uria til David.
7Da Uria kom til ham, spurte David hvordan det gikk med Joab og med folket, og hvordan krigen stod.
8David sa til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene. Uria gikk ut fra kongens hus, og etter ham ble det sendt en matgave fra kongen.
9Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.
10Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kom du ikke nettopp fra reisen? Hvorfor gikk du da ikke hjem?
11Uria sa til David: Arken og Israel og Juda holder til i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir ute i det åpne. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre dette.
12Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg la deg reise i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
13David innbød ham, og han spiste og drakk hos ham, og David lot ham drikke seg full. Men om kvelden gikk han ut og la seg på sengen sammen med sin herres tjenere; han gikk ikke ned til huset sitt.
14Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: Sett Uria fremst der striden er heftigst, og trekk dere tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.
25Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne. Sverdet fortærer den ene som den andre. Gjør angrepet sterkere mot byen og riv den ned. Gå og oppmuntre ham.
26Da Urias kone fikk høre at hennes mann Uria var død, sørget hun over sin mann.
27Da sørgetiden var over, sendte David og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
5Da ble David brennende harm på mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, skal sannelig dø!
6Og lammet skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste medlidenhet.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og berget deg ut av Sauls hånd.
3Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:
1Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i samme by; den ene var rik, den andre fattig.
15I samsvar med alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
12Stå nå opp, gå til ditt hus. Når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.
4Men den natten kom Herrens ord til Natan:
23Men nå er det dødt. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg få ham tilbake? Jeg skal gå til ham, men han kommer ikke tilbake til meg.
24David trøstet sin hustru Batseba. Han gikk inn til henne og lå med henne, og hun fødte en sønn. Han ga ham navnet Salomo. Herren elsket ham.
25Herren sendte et bud ved profeten Natan, og han kalte gutten Jedidja, for Herrens skyld.
17I samsvar med alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
38Omtrent ti dager etter slo Herren Nabal, så han døde.
14se, med en stor plage vil Herren slå ditt folk, dine barn og dine koner og all din eiendom.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus.
17Jeroboams kone sto opp og dro av sted og kom til Tirsa. Da hun nådde dørterskelen, døde barnet.
17Etter dette hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk; og sykdommen ble så alvorlig at det ikke var ånde igjen i ham.
10Da stakk det i hjertet på David etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet grovt i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet meget uforstandig.
15Da David var i Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne, etter at han hadde hugget ned alle mennene i Edom,
5For David gjorde det som var rett i Herrens øyne og vek ikke av fra noe av det han bød ham alle sine dager, bare i saken med Uria, hetitten.
18Etter alt dette slo Herren ham i innvollene med en uhelbredelig sykdom.
17Mennene fra byen rykket ut og kjempet mot Joab. Noen av Davids tjenere falt, og også Uria, hetitten, døde.