2 Samuelsbok 12:16

Norsk KJV Aug 2025

David ba Gud for barnet; han fastet, gikk inn og lå hele natten på jorden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 13:31 : 31 Da reiste kongen seg, flerret klærne sine og la seg på jorden; og alle hans tjenere sto ved med klærne sine flerret.
  • Apg 9:9 : 9 I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.
  • 2 Sam 12:22 : 22 Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg sa: Hvem vet om Gud vil være meg nådig, så barnet kan få leve?
  • Jona 3:9 : 9 Hvem vet? Kanskje Gud vil vende om og angre og vende seg fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
  • 1 Kong 21:27 : 27 Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie om kroppen. Han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og forsiktig.
  • Est 4:16 : 16 Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg; verken spis eller drikk i tre dager, natt eller dag. Jeg og tjenestekvinnene mine skal også faste på samme måte; deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Går jeg til grunne, så går jeg til grunne.
  • Job 20:12-14 : 12 Om ondskapen er søt i hans munn, om han skjuler den under tungen, 13 om han skåner den og ikke forlater den, men stadig holder den i munnen, 14 så blir maten i hans innvoller forvandlet; det blir hoggormgalle i hans indre.
  • Sal 50:15 : 15 Kall på meg på nødens dag; jeg vil redde deg, og du skal ære meg.
  • Sal 69:10 : 10 Når jeg gråt og tukte sjelen min med faste, ble det til spott for meg.
  • Jes 22:12 : 12 Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å rake hodet og til å spenne sekkestrie om seg.
  • Jes 26:16 : 16 Herre, i trengsel vendte de seg til deg, de øste ut en bønn da din tukt var over dem.
  • Joel 2:12-14 : 12 Derfor sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og med klage. 13 Riv i stykker hjertet deres, ikke klærne, og vend dere til Herren deres Gud; for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han angrer det onde. 14 Hvem vet om han vil vende om og angre og la en velsignelse bli igjen etter seg, et grødeoffer og et drikkoffer til Herren deres Gud?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    17De eldste i hans hus sto opp og gikk til ham for å få ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste heller ikke brød sammen med dem.

    18Den sjuende dagen hendte det at barnet døde. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, da barnet ennå levde, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan vil han da plage seg selv om vi sier at barnet er dødt?

    19Men da David så at tjenerne hans hvisket seg imellom, forsto han at barnet var dødt. David sa da til sine tjenere: Er barnet dødt? De svarte: Det er dødt.

    20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så gikk han til sitt eget hus, og da han ba om det, satte de brød fram for ham, og han spiste.

    21Da sa tjenerne hans til ham: Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det var i live, men da barnet var dødt, sto du opp og spiste brød.

    22Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg sa: Hvem vet om Gud vil være meg nådig, så barnet kan få leve?

    23Men nå er det dødt. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg få ham tilbake? Jeg skal gå til ham, men han kommer ikke tilbake til meg.

    24David trøstet sin hustru Batseba. Han gikk inn til henne og lå med henne, og hun fødte en sønn. Han ga ham navnet Salomo. Herren elsket ham.

  • 81%

    13Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø.

    14Men fordi du med denne gjerningen har gitt Herrens fiender stor anledning til å spotte, skal også barnet som er født deg, dø.

    15Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias hustru hadde født David, og det ble svært sykt.

  • 71%

    8David sa til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene. Uria gikk ut fra kongens hus, og etter ham ble det sendt en matgave fra kongen.

    9Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.

    10Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kom du ikke nettopp fra reisen? Hvorfor gikk du da ikke hjem?

    11Uria sa til David: Arken og Israel og Juda holder til i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir ute i det åpne. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre dette.

    12Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg la deg reise i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.

    13David innbød ham, og han spiste og drakk hos ham, og David lot ham drikke seg full. Men om kvelden gikk han ut og la seg på sengen sammen med sin herres tjenere; han gikk ikke ned til huset sitt.

    14Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.

  • 71%

    11Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var hos ham.

    12De sørget og gråt og fastet til kvelden, for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.

  • 31Da reiste kongen seg, flerret klærne sine og la seg på jorden; og alle hans tjenere sto ved med klærne sine flerret.

  • 70%

    26Da Urias kone fikk høre at hennes mann Uria var død, sørget hun over sin mann.

    27Da sørgetiden var over, sendte David og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.

  • 35Da alt folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, sverget David: Gud gjøre slik med meg og mer til, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.

  • 70%

    19Men denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun lå over det.

    20Så sto hun opp ved midnatt, tok min sønn fra siden av meg mens din tjenestekvinne sov, la ham i sin favn og la sitt døde barn i min favn.

  • 20Han tok ham og bar ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, og så døde han.

  • 30David gikk opp stigningen mot Oljeberget og gråt mens han gikk opp; han hadde hodet dekket og gikk barbent. Og alle som var med ham, dekket hver sitt hode, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.

  • 69%

    3David sendte bud og spurte hvem kvinnen var. De sa: Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, konen til Uria, hetitten?

    4David sendte bud og hentet henne. Hun kom inn til ham, og han lå med henne, for hun hadde renset seg fra sin urenhet. Deretter gikk hun hjem.

    5Kvinnen ble med barn. Hun sendte bud og fortalte David: Jeg er med barn.

    6Da sendte David bud til Joab: Send Uria, hetitten, til meg. Og Joab sendte Uria til David.

  • 17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus.

  • 20Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også latt ulykke ramme den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?

  • 8Da sa David til Gud: Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Men tilgi nå, jeg ber deg, din tjeners misgjerning, for jeg har handlet svært tåpelig.

  • 10Så sov David inn hos sine fedre og ble begravet i Davids by.

  • 34Så gikk han opp og la seg over gutten, la sin munn mot hans munn, sine øyne mot hans øyne og sine hender mot hans hender. Han strakte seg ut over ham, og guttens kropp ble varm.

  • 25David bygde der et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Da lot Herren seg bønnhøre for landet, og plagen stanset i Israel.

  • 41Så snart gutten var gått, kom David fram fra stedet mot sør, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt mest.

  • 1Nå var kong David gammel og langt oppe i årene; de dekket ham til, men han ble ikke varm.

  • 17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:

  • 3Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:

  • 16Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jord og himmel, med et draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, med ansiktet mot jorden.

  • 11Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:

  • 31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.

  • 28Da sa kong David: Kall inn Batseba til meg! Hun kom inn og sto fram for kongen.

  • 21Da David kom til Ornan, så Ornan David og gikk ut fra treskeplassen. Han bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.

  • 32Da Elisa kom inn i huset, se, da lå gutten død på sengen hans.

  • 13Men jeg, da de var syke, kledde meg i sekkestrie; jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt eget bryst.

  • 37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.