1 Krønikebok 21:16
Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jord og himmel, med et draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, med ansiktet mot jorden.
Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jord og himmel, med et draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, med ansiktet mot jorden.
Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste, kledd i sekkestrie, seg ned med ansiktet mot jorden.
Da løftet David øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med sverdet trukket og rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg ned med ansiktet mot jorden, kledd i sekkestrie.
David løftet øynene og så HERRENs engel stå mellom jorden og himmelen med et draget sverd i hånden, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, ned på sitt ansikt.
David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom himmelen og jorden, med sverdet strukket ut mot Jerusalem. David og de eldste, kledd i sekk, falt ned på sine ansikter.
David løftet øynene opp og så Herrens engel stå mellom himmel og jord med et trukket sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
Og David løftet opp sine øyne og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden strukket ut over Jerusalem. Da falt David og eldste av Israel, som var kledt i sekk, ned på ansiktet.
Da David så opp og så Herrens engel stå mellom himmel og jord med et dratt sverd i hånden, rettet mot Jerusalem, falt han og de eldste ned på jorden, kledd i sekk.
David løftet sine øyne og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med et uttrukket sverd i hånden, strakt mot Jerusalem. Da falt David og de eldste, dekket med sekk, ned på sine ansikter.
Og David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden, strakt ut over Jerusalem. Da kastet David og Israels eldste seg ned på sine ansikter, iført sekkestrie.
David løftet øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et trukket sverd i hånden, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i segduker, ned på sine ansikter.
Og David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden, strakt ut over Jerusalem. Da kastet David og Israels eldste seg ned på sine ansikter, iført sekkestrie.
David løftet sine øyne og så Herrens engel stå mellom himmelen og jorden, med sverdet trukket i hånden og rettet mot Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg ned på sine ansikter, kledd i sekkestrie.
David lifted his eyes and saw the angel of the LORD standing between heaven and earth with a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders, clothed in sackcloth, fell facedown.
David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et sverd trukket ut i hånden og rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg med ansiktet mot jorden, kledd i sekk.
Der David opløftede sine Øine og saae Herrens Engel staae imellem Jorden og imellem Himmelen, og hans dragne Sværd i hans Haand, udrakt over Jerusalem, da faldt David og de Ældste, skjulte med Sække, paa deres Ansigt.
And David lifted up his eyes, and saw the angel of the LORD stand between the earth and the heaven, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders of Israel, who were clothed in sackcloth, fell upon their faces.
David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med et sverd i hånden, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i botsklær, på sine ansikter.
And David lifted his eyes and saw the angel of the LORD standing between the earth and the heavens, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders, clothed in sackcloth, fell on their faces.
David løftet blikket og så Herrens engel som stod mellom jorden og himmelen med et draget sverd i sin hånd, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og de eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
David så opp og så Herrens utsending stå mellom himmelen og jorden med et draget sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da kastet David og de eldste, kledd i sekkestrie, seg ned på sine ansikter.
David løftet øynene og så Herrens engel stå mellom himmel og jord, med et løftet sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da falt David og de eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
Og David, da han løftet blikket, så Herrens engel der mellom himmel og jord, med et usløret sverd i hånden, strakt ut over Jerusalem. Da gikk David og de ansvarlige menn, kledd i sekk, ned på sine ansikter.
And Dauid lifte vp his eyes, and sawe the angell of ye LORDE stondinge betwene heaue and earth, and a naked swerde in his hande stretched out ouer Ierusalem. Then Dauid and ye Elders beynge clothed with sack cloth, fell vpo their faces.
And Dauid lift vp his eyes, and sawe the Angel of the Lorde stande betweene the earth and the heauen with his sworde drawen in his hand, and stretched out towarde Ierusalem. Then Dauid and the Elders of Israel, which were clothed in sacke, fell vpon their faces.
And Dauid lift vp his eyes, and sawe the angell of the Lorde stand betweene the earth and heauen, hauing a drawen sword in his hand, stretched out toward Hierusalem: Then Dauid and the elders of Israel whiche were clothed in sacke, fell vpon their faces.
And David lifted up his eyes, and saw the angel of the LORD stand between the earth and the heaven, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders [of Israel, who were] clothed in sackcloth, fell upon their faces.
David lifted up his eyes, and saw the angel of Yahweh standing between earth and the sky, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders, clothed in sackcloth, fell on their faces.
and David lifteth up his eyes, and seeth the messenger of Jehovah standing between the earth and the heavens, and his sword drawn in his hand, stretched out over Jerusalem, and David falleth, and the elders, covered with sackcloth, on their faces.
And David lifted up his eyes, and saw the angel of Jehovah standing between earth and heaven, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders, clothed in sackcloth, fell upon their faces.
And David lifted up his eyes, and saw the angel of Jehovah standing between earth and heaven, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders, clothed in sackcloth, fell upon their faces.
And David, lifting up his eyes, saw the angel of the Lord there between earth and heaven, with an uncovered sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the responsible men, clothed in haircloth, went down on their faces.
David lifted up his eyes, and saw the angel of Yahweh standing between earth and the sky, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders, clothed in sackcloth, fell on their faces.
David looked up and saw the LORD’s angel standing between the earth and sky with his sword drawn and in his hand, stretched out over Jerusalem. David and the leaders, covered with sackcloth, threw themselves down with their faces to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Enten tre års hungersnød, eller tre måneder der du blir slått av dine fiender mens fiendens sverd når deg igjen, eller tre dager med Herrens sverd – pest i landet – og Herrens engel som ødelegger over hele Israels land. Tenk nå over hva svar jeg skal bringe tilbake til ham som sendte meg.
13Da sa David til Gad: Jeg er i stor nød. La meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er meget stor. Men la meg ikke falle i menneskers hånd.
14Så sendte Herren pest over Israel, og sytti tusen menn i Israel falt.
15Gud sendte en engel mot Jerusalem for å ødelegge det. Men idet han ødela, så Herren det, og han angret ulykken og sa til engelen som ødela: Det er nok! Hold nå tilbake hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
14Da sa David til Gad: Jeg er i stor nød. La oss heller falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hånd.
15Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen og til den fastsatte tiden, og fra Dan til Beersjeba døde sytti tusen menn av folket.
16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel sto da ved Arauna jebusittens treskeplass.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus.
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis et alter for Herren på Arauna jebusittens treskeplass.
17Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Ja, det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, Herre min Gud, komme over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de blir rammet.
18Da bød Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
19David gikk opp på Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.
20Ornan snudde seg og fikk se engelen; og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt nettopp på å treske hvete.
21Da David kom til Ornan, så Ornan David og gikk ut fra treskeplassen. Han bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22Da sa David til Ornan: Selg meg stedet til denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter der for Herren. Du skal selge det til meg for full pris, så plagen kan stanse fra folket.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
26David bygde der et alter for Herren, og han ofret brennoffer og fredsoffer og ropte til Herren. Han svarte ham fra himmelen med ild på brennofferalteret.
27Og Herren bød engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
28På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.
21Og Herren sendte en engel som utryddet alle de tapre krigerne og lederne og offiserene i leiren til Assyrias konge. Da vendte han med skam i ansiktet tilbake til sitt eget land. Og da han kom inn i sin guds hus, drepte noen av hans egne sønner ham der med sverdet.
31Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med draget sverd i hånden. Han bøyde seg og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
14Da sa David til ham: Hvordan våget du å løfte hånden for å drepe Herrens salvede?
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
20Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg til jorden med ansiktet mot bakken for kongen.
21Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg, så jeg kan bygge et alter for Herren, og plagen kan stanse blant folket.
22Da Gideon skjønte at det var Herrens engel, sa han: Akk, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
17Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: Vend dere og slå Herrens prester i hjel, for også deres hånd er med David; de visste at han flyktet og fortalte det ikke til meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden og falle over Herrens prester.
12Da tok Herrens engel til orde og sa: Herre, over hærskarene, hvor lenge vil du ikke vise barmhjertighet mot Jerusalem og Judas byer, som du har vært vred på i disse sytti årene?
10Da stakk det i hjertet på David etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet grovt i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet meget uforstandig.
11Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
9Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
36Da gikk Herrens engel ut og slo i assyrernes leir hundre og åttifem tusen. Da de sto tidlig opp om morgenen, se, da lå de alle som lik.
16Still dere nå og se dette store som Herren vil gjøre for øynene deres.
16David gjorde derfor som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon helt til Gezer.
25David bygde der et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Da lot Herren seg bønnhøre for landet, og plagen stanset i Israel.
1Jeg så Herren stå ved alteret. Han sa: Slå overliggeren så dørstolpene skjelver! Knus dem i hodet, alle sammen; og deres siste rest vil jeg drepe med sverd. Den som flykter av dem, skal ikke slippe unna, og den som slipper unna, skal ikke bli berget.
9Den dagen ble David redd for Herren og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå og slå filisterne, og frels Ke'ila.
1Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er brennofferalteret for Israel.
26Da sa David til mennene som sto ved ham: Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?
20Og det skjedde: Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Manoa og hans kone så det og falt med ansiktet mot jorden.
8På den dagen skal Herren verne Jerusalems innbyggere, og den som er svak blant dem den dagen, skal være som David. Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.
41Filisteren kom stadig nærmere David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
7Der ble Israels folk slått av Davids tjenere, og den dagen var det et stort mannefall: tjue tusen menn.
12Den dagen ble David redd for Gud og sa: Hvordan kan jeg få Guds paktkiste hjem til meg?
7Gud mislikte dette, og derfor slo han Israel.
9Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Ela-dalen, er her — se, det ligger innsvøpt i et klede bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for det finnes ikke noe annet her enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi meg det.
13Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.