Dommernes bok 13:20

Norsk KJV Aug 2025

Og det skjedde: Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Manoa og hans kone så det og falt med ansiktet mot jorden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterflammen. Manoa og hans kone så det og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Da Manoah og hans kone så det, falt de med ansiktet mot jorden.

  • Norsk KJV Apr 2026

    For da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, for HERRENS engel opp i alterets flamme. Og Manoah og hans hustru så på dette og falt på sitt ansikt til jorden.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Når flammen steg opp fra alteret til himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det, og de falt på sine ansikter til jorden.

  • Norsk King James

    For det skjedde når flammen steg opp mot himmelen fra altaret, at Herrens engel steg opp i flammen. Og Manoah og kona hans så dette og falt med ansiktet mot jorden.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Og da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans hustru så det, falt de med ansiktet mot jorden.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme, mens Manoah og hans hustru så på, og de falt på sitt ansikt mot jorden.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det og falt på ansiktet til jorden.

  • Norsk KJV Feb 2025

    For det skjedde at da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen. Manoah og hans kone så på, og falt med ansiktet mot bakken.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det og falt på ansiktet til jorden.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Da Manoah og hans kone så dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When the flame rose from the altar toward heaven, the angel of the Lord ascended in the flame of the altar. Seeing this, Manoah and his wife fell facedown to the ground.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da ilden steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Når Manoah og hans kone så dette, falt de på ansiktet mot jorden.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der Luen foer op af Alteret til Himmelen, da foer Herrens Engel op i Luen af Alteret; der Manoah og hans Hustru saae det, da faldt de paa deres Ansigter til Jorden.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of the LORD ascended in the flame of the altar. And Manoah and his wife looked on it, and fell on their faces to the ground.

  • KJV 1769 norsk

    For da flammen gikk opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen. Manoah og hans kone så det og falt på sine ansikter til jorden.

  • KJV1611 – Modern English

    For it happened, when the flame went up toward heaven from the altar, that the angel of the LORD ascended in the flame of the altar. And Manoah and his wife watched it and fell on their faces to the ground.

  • Norsk oversettelse av Webster

    For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, og Manoah og hans kone så på dette og falt på sine ansikter til jorden.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Det hendte, da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, at Herrens engel steg opp i alterets flamme. Mens Manoah og hans kone så dette, falt de på sine ansikter til jorden.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så dette, falt de på sitt ansikt til jorden.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret, mens Manoah og hans kone så på; og de kastet seg ned med ansiktet mot jorden.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of Jehovah ascended in the flame of the altar: and Manoah and his wife looked on; and they fell on their faces to the ground.

  • King James Version with Strong's Numbers

    For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of the LORD ascended in the flame of the altar. And Manoah and his wife looked on it, and fell on their faces to the ground.

  • Coverdale Bible (1535)

    And wha the flamme wente vp from ye altare towarde heauen, the angell of the LORDE asceded vp in the flamme of the altare. Whan Manoah & his wife sawe yt, they fell downe to ye earth vpo their faces.

  • Geneva Bible (1560)

    For when the flame came vp toward heauen from the altar, the Angel of the Lorde ascended vp in the flame of the altar, and Manoah and his wife behelde it, and fell on their faces vnto the grounde.

  • Bishops' Bible (1568)

    And whe the flambe came vp toward heauen from the aulter, the angell of the Lorde ascended vp in the flambe of the aulter: And Manoah and his wyfe loked vpon it, and fell on their faces vnto the grounde.

  • Authorized King James Version (1611)

    For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of the LORD ascended in the flame of the altar. And Manoah and his wife looked on [it], and fell on their faces to the ground.

  • Webster's Bible (1833)

    For it happened, when the flame went up toward the sky from off the altar, that the angel of Yahweh ascended in the flame of the altar: and Manoah and his wife looked on; and they fell on their faces to the ground.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and it cometh to pass, in the going up of the flame from off the altar toward the heavens, that the messenger of Jehovah goeth up in the flame of the altar, and Manoah and his wife are looking on, and they fall on their faces to the earth,

  • American Standard Version (1901)

    For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of Jehovah ascended in the flame of the altar: and Manoah and his wife looked on; and they fell on their faces to the ground.

  • American Standard Version (1901)

    For it came to pass, when the flame went up toward heaven from off the altar, that the angel of Jehovah ascended in the flame of the altar: and Manoah and his wife looked on; and they fell on their faces to the ground.

  • Bible in Basic English (1941)

    And when the flame went up to heaven from the altar, the angel of the Lord went up in the flame of the altar, while Manoah and his wife were looking on; and they went down on their faces to the earth.

  • World English Bible (2000)

    For it happened, when the flame went up toward the sky from off the altar, that the angel of Yahweh ascended in the flame of the altar: and Manoah and his wife looked on; and they fell on their faces to the ground.

  • NET Bible® (New English Translation)

    As the flame went up from the altar toward the sky, the LORD’s angel went up in it while Manoah and his wife watched. They fell facedown to the ground.

Henviste vers

  • 1 Krøn 21:16 : 16 Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jord og himmel, med et draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, med ansiktet mot jorden.
  • 3 Mos 9:24 : 24 Det kom ild ut fra Herren og fortærte på alteret brennofferet og fettet. Da hele folket så det, ropte de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
  • Esek 1:28 : 28 Som utseendet av buen i skyen på en regnværsdag, slik var glansen rundt det. Dette var utseendet av det som lignet Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på ansiktet, og jeg hørte røsten av en som talte.
  • Matt 17:6 : 6 Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.
  • Hebr 1:3 : 3 Han er avglansen av hans herlighet og det presise bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord; etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
  • 1 Mos 17:3 : 3 Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
  • Dan 10:9 : 9 Likevel hørte jeg lyden av ordene hans. Da jeg hørte lyden av ordene hans, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
  • 2 Kong 2:11 : 11 Mens de gikk videre og snakket sammen, se, da kom det en ildvogn med ildhester som skilte dem fra hverandre, og Elia fór opp til himmelen i en virvelvind.
  • 1 Krøn 21:26 : 26 David bygde der et alter for Herren, og han ofret brennoffer og fredsoffer og ropte til Herren. Han svarte ham fra himmelen med ild på brennofferalteret.
  • Sal 47:5 : 5 Gud har steget opp under jubelrop, Herren til klang av basun.
  • Esek 1:26 : 26 Og over hvelvingen som var over hodene deres, var det noe som lignet en trone, som utseendet av safirstein; og på det som lignet en trone, høyt der oppe, var det en skikkelse som så ut som et menneske.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    15Da sa Manoa til Herrens engel: Jeg ber deg, la oss holde deg igjen til vi har gjort i stand et kje for deg.

    16Herrens engel sa til Manoa: Om du også holder meg igjen, vil jeg ikke spise av ditt brød. Men vil du ofre et brennoffer, må du ofre det til Herren. For Manoa visste ikke at det var Herrens engel.

    17Da sa Manoa til Herrens engel: Hva er ditt navn, så vi kan vise deg ære når det du har sagt, går i oppfyllelse?

    18Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Det er underfullt.

    19Da tok Manoa et kje og et grødeoffer og ofret det på en stein for Herren. Og engelen gjorde noe underfullt mens Manoa og hans kone så på.

  • 84%

    21Herrens engel viste seg ikke mer for Manoa og hans kone. Da forsto Manoa at det var Herrens engel.

    22Og Manoa sa til sin kone: Vi kommer helt sikkert til å dø, for vi har sett Gud.

    23Men hans kone sa til ham: Hadde Herren villet drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennoffer og grødeoffer av våre hender. Han ville heller ikke ha latt oss se alt dette, og han ville ikke nå ha latt oss høre slike ord.

  • 79%

    6Kvinnen gikk og fortalte det til mannen sin og sa: En gudsmann kom til meg. Hans utseende var som en Guds engel, meget fryktinngytende. Jeg spurte ham ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke navnet sitt.

    7Men han sa til meg: Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk, og du må heller ikke spise noe urent. For gutten skal være en nasireer for Gud fra mors liv til den dagen han dør.

    8Da ba Manoa til Herren og sa: Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal bli født.

    9Gud hørte Manoas bønn, og Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute på marken. Men Manoa, hennes mann, var ikke hos henne.

    10Kvinnen skyndte seg, løp og fortalte det til mannen sin: Se, mannen har vist seg for meg, han som kom til meg her om dagen.

    11Manoa sto opp, fulgte etter sin kone, kom til mannen og sa til ham: Er du den som talte til kvinnen? Han svarte: Det er jeg.

    12Da sa Manoa: Måtte dine ord gå i oppfyllelse! Hvordan skal vi oppdra gutten, og hva skal vi gjøre med ham?

    13Herrens engel sa til Manoa: Hun skal passe på alt det jeg har sagt til henne.

  • 24Det kom ild ut fra Herren og fortærte på alteret brennofferet og fettet. Da hele folket så det, ropte de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.

  • 73%

    2Det var en mann fra Sora, av Dan-stammen, som het Manoa. Hans kone var barnløs og hadde ingen barn.

    3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er barnløs og har ingen barn, men du skal bli med barn og føde en sønn.

  • 72%

    20Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene, legg dem på denne klippen og hell kraften ut. Og han gjorde så.

    21Da rakte Herrens engel ut enden av staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Og ild slo opp fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Så forsvant Herrens engel for hans øyne.

    22Da Gideon skjønte at det var Herrens engel, sa han: Akk, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.

  • 72%

    11Da viste det seg for ham en Herrens engel som sto på høyre side av røkelsesalteret.

    12Sakarias ble forferdet da han så ham, og frykt kom over ham.

  • 1Og se, ved HERRENS ord kom det en Guds mann fra Juda til Betel, og Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.

  • 31Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med draget sverd i hånden. Han bøyde seg og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.

  • 2Da viste Herrens engel seg for ham i en ildflamme som slo opp fra en busk. Han så, og se: Busken sto i brann, men den ble ikke fortært.

  • 15Gud sendte en engel mot Jerusalem for å ødelegge det. Men idet han ødela, så Herren det, og han angret ulykken og sa til engelen som ødela: Det er nok! Hold nå tilbake hånden din. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.

    16Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jord og himmel, med et draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, med ansiktet mot jorden.

  • 20Ornan snudde seg og fikk se engelen; og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt nettopp på å treske hvete.

    21Da David kom til Ornan, så Ornan David og gikk ut fra treskeplassen. Han bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.

  • 5Også alteret revnet, og asken ble spilt ut fra alteret, i samsvar med tegnet Guds mann hadde gitt ved HERRENS ord.

  • 38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og den slikket opp vannet som var i grøften.

  • 67%

    11Da kom Herrens engel og satte seg under en eik i Ofra, som tilhørte Joas, en abiesritt. Hans sønn Gideon tresket hvete i vinpressen for å skjule kornet for midianittene.

    12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger.

  • 1Jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, innhyllet i en sky. Over hodet hans var det en regnbue, ansiktet hans var som solen, og føttene hans var som ildsøyler.

  • 9Da stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste rundt dem, og de ble grepet av stor frykt.

  • 40Men da flammen begynte å stige opp fra byen som en røyksøyle, snudde benjaminittene seg, og se, hele byens flamme steg opp mot himmelen.

  • 3Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og priste Herren og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.

  • 5Så tok engelen røkelseskaret, fylte det med ild fra alteret og kastet det ned på jorden. Da kom det røster, tordendrønn og lyn, og det ble et jordskjelv.

  • 1Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen, med stor makt; og jorden ble opplyst av hans herlighet.

  • 15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han sto opp og gikk ned med ham til kongen.

  • 30Da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i ørkenen ved fjellet Sinai, i en flamme av ild i en tornebusk.

  • 32For det ordet han ropte ved HERRENS ord mot alteret i Betel og mot alle husene på høystedene som er i Samarias byer, skal sannelig gå i oppfyllelse.

  • 26David bygde der et alter for Herren, og han ofret brennoffer og fredsoffer og ropte til Herren. Han svarte ham fra himmelen med ild på brennofferalteret.

  • 4Da Herrens engel talte disse ordene til alle israelittene, hevet folket sin røst og gråt.

  • 15Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen for andre gang

  • 11Alle englene sto omkring tronen og omkring de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilba Gud,

  • 6Moses og Aron gikk bort fra menigheten til inngangen til åpenbaringsteltet, og de kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Da viste Herrens herlighet seg for dem.