2 Krønikebok 7:3
Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og priste Herren og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og priste Herren og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
Alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet. De bøyde seg med ansiktet til jorden på steingulvet, kastet seg ned og priste Herren: «Han er god, hans miskunn varer evig.»
Da alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, falt de på kne med ansiktet mot jorden på steingulvet. De tilba og lovet Herren: «For han er god, hans miskunn varer evig.»
Da alle Israels barn så ilden komme ned og HERRENS herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steinbelegget og tilba og priste HERREN og sa: «For han er god, for hans troskap varer til evig tid.»
Alle Israels barn så ilden falle, og Herrens herlighet var over huset. Da bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilbad Herren og lovpriste ham, for han er god, og hans miskunn varer til evig tid.
Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på stenhellen og tilba og priste Herren og sa: "For Han er god; Hans miskunn varer til evig tid."
Og da hele Israels barn så hvordan ilden kom ned, og HERRENS herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktet mot bakken og tilbad, og lovpriste HERREN og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
Da alle Israels barn så ilden falle ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden, tilba og takket Herren, for han er god og hans miskunn varer evig.
Da så alle Israels barn ilden falle ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer evig.
Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
Da alle Israels barn så hvordan ilden steg ned og at Herrens herlighet dekket huset, falt de med ansiktene mot jorden på fortauet, tilba og lovpriste Herren, og sa: «For han er god; hans barmhjertighet varer evig.»
Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
Alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet hvilte over templet. De bøyde seg ned med ansiktet mot bakken på den flisebelagte golvflaten, tilbad og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
When all the Israelites saw the fire come down and the glory of the LORD on the temple, they bowed down with their faces to the ground on the pavement and worshiped, giving thanks to the LORD, saying, "He is good; His love endures forever."
Alle Israels barn så ilden komme ned og Herrens herlighet over huset. De falt ned med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og takket Herren, for han er god, hans miskunn varer til evig tid.
Der alle Israels Børn saae Ilden nedfalde og Herrens Herlighed over Huset, da bøiede de sig ned med Ansigterne til Jorden mod Gulvet, og tilbade og takkede Herren, at han er god, at hans Miskundhed er evindelig.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, saying, For he is good; for his mercy endureth for ever.
Da hele Israel så hvordan ilden kom ned, og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på brolegningen og tilba og priste Herren og sa: «For han er god; hans miskunn varer evig.»
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed with their faces to the ground on the pavement, and worshiped and praised the LORD, saying, For He is good; for His mercy endures forever.
Alle Israels barn så på da ilden kom ned, og da Yahwehs herlighet var over huset; og de bøyde seg med ansiktet til jorden på steinhellen og tilba, og takket Yahweh, og sa: For han er god; for hans miskunnhet varer evig.
Og alle Israels barn så ilden stige ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktene mot jorden på steinbrolegningen og tilbad og priste Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
Og alle Israels barn så på da ilden kom ned, og Herrens herlighet var over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba, og takket Herren med ordene: «For han er god, for hans miskunn varer evig.»
Og hele Israel så på mens ilden kom ned, og Herrens herlighet var på huset; og de bøyde seg ned på knærne, med ansiktet mot jorden, og tilba og priste Herren og sa: Han er god, for hans miskunn varer til evig tid.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, [saying], For he is good; for his lovingkindness [endureth] for ever.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, saying, For he is good; for his mercy endureth for ever.
And all the children of Israel sawe the fyre fall downe, and the glory of the LORDE ouer the house: and they fell on their knees wt their faces to the grounde vpon the pauement, and worshipped, and gaue thankes vnto the LORDE, because he is gracious, and because his mercy endureth for euer.
And when all the children of Israel saw the fire, and the glory of the Lord come downe vpon the house, they bowed themselues with their faces to the earth vpon the pauement, and worshipped and praysed the Lord, saying, For he is good, because his mercy lasteth for euer.
And when al the children of Israel saw howe the fire and the glorie of the Lord came downe vpon the house, they fell downe flat vpon their faces to the earth vpon the pauement, and worshipped and confessed vnto the lord, That he is gracious, and that his mercie lasteth euer.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, [saying], For [he is] good; for his mercy [endureth] for ever.
All the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Yahweh was on the house; and they bowed themselves with their faces to the ground on the pavement, and worshiped, and gave thanks to Yahweh, [saying], For he is good; for his loving kindness endures for ever.
And all the sons of Israel are looking on the descending of the fire, and the honour of Jehovah on the house, and they bow -- faces to the earth -- on the pavement, and do obeisance, and give thanks to Jehovah, for good, for to the age `is' His kindness.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, `saying', For he is good; for his lovingkindness `endureth' for ever.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, [saying], For he is good; for his lovingkindness [endureth] for ever.
And all the children of Israel were looking on when the fire came down, and the glory of the Lord was on the house; and they went down on their knees, with their faces to the earth, worshipping and praising the Lord, and saying, He is good; for his mercy is unchanging for ever.
All the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Yahweh was on the house; and they bowed themselves with their faces to the ground on the pavement, and worshiped, and gave thanks to Yahweh, [saying], "For he is good; for his loving kindness endures for ever."
When all the Israelites saw the fire come down and the LORD’s splendor over the temple, they got on their knees with their faces downward toward the pavement. They worshiped and gave thanks to the LORD, saying,“Certainly he is good; certainly his loyal love endures!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og de sang vekselvis i lovsang og takk til HERREN: For han er god, og hans miskunn varer evig mot Israel. Og hele folket ropte med et stort rop da de lovpriste HERREN, fordi grunnvollen til HERRENS hus var lagt.
1Da Salomo var ferdig med å be, falt ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofrene, og Herrens herlighet fylte huset.
2Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, fordi Herrens herlighet hadde fylt Herrens hus.
13skjedde det at trompetblåserne og sangerne lød som én, for å la én lyd høres i lovprisning og takksigelse til Herren. Og da de løftet røsten med trompeter, cymbaler og musikkinstrumenter og priste Herren og sa: «For han er god, hans miskunn varer evig», da ble huset fylt av en sky, Herrens hus.
14Slik at prestene ikke kunne stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet hadde fylt Guds hus.
23Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut, velsignet de folket. Og Herrens herlighet viste seg for hele folket.
24Det kom ild ut fra Herren og fortærte på alteret brennofferet og fettet. Da hele folket så det, ropte de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
4Da bar kongen og hele folket fram offer for Herren.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og den slikket opp vannet som var i grøften.
39Da hele folket så det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
1Takk HERREN, for han er god, for hans miskunn varer evig.
3Da vendte kongen seg og velsignet hele Israels forsamling; og hele Israels forsamling sto.
17For israelittene var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
1Pris Herren! Takk Herren, for han er god; hans miskunn varer evig.
34Takk Herren, for han er god, for hans miskunn varer evig.
29Takk Herren, for han er god; hans miskunn varer evig.
31Og folket trodde. Da de hørte at Herren hadde sett til israelittene og sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.
10Da prestene gikk ut av det hellige, fylte skyen Herrens hus.
11Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
6Prestene gjorde tjeneste i sine oppgaver, og levittene med de instrumentene for Herrens sang som kong David hadde laget for å prise Herren – for hans miskunn varer evig – da David lot lovsangen lyde ved deres tjeneste. Prestene blåste i trompeter foran dem, og hele Israel sto.
7Jeg vil minnes Herrens miskunnshandlinger og de lovprisninger som tilkommer Herren, etter alt det Herren har gjort for oss, og den store godhet mot Israels hus som han har vist dem etter sin barmhjertighet og etter mengden av sine miskunnshandlinger.
29Da de var ferdige med å ofre, bøyde kongen og alle som var til stede hos ham seg og tilba.
30Kong Hiskia og høvdingene bød dessuten levittene å lovprise Herren med Davids og seeren Asafs ord. Og de sang lovsanger med glede, og de bøyde hodene og tilba.
1Takk Herren, for han er god; for hans miskunn varer evig.
18Da bøyde Josjafat hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
6Himmelen forkynner hans rettferd, og alle folk ser hans herlighet.
1Takk Herren, for han er god; hans miskunn varer evig.
2La Israel nå si: hans miskunn varer evig.
3La Arons hus nå si: hans miskunn varer evig.
3Og den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! Hele jorden er full av hans herlighet.
6Esra priste Herren, den store Gud. Hele folket svarte: Amen, amen! mens de løftet hendene. De bøyde hodene og tilba Herren med ansiktet mot jorden.
3Lov Herren, for Herren er god; syng lovsang for hans navn, for det er godt.
14Kongen vendte seg og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet sto.
2For hans miskunn er stor mot oss, og Herrens trofasthet varer evig. Halleluja!
36Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket sa: Amen! og lovpriste Herren.
6Moses og Aron gikk bort fra menigheten til inngangen til åpenbaringsteltet, og de kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Da viste Herrens herlighet seg for dem.
10Men hele menigheten ville steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i møteteltet, for øynene på alle israelittene.
11Og førte Israel ut fra dem; for hans miskunn varer evig.
14og sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
10Og hele folket så skystøtten stå ved teltinngangen; da reiste alle seg og tilba, hver ved inngangen til sitt telt.
27Prakt og herlighet er for hans ansikt; styrke og glede er på hans sted.
2Velsignet være Herrens navn fra nå og til evig tid.
3Fra soloppgang til solnedgang skal Herrens navn prises.
27Til slutt reiste prestene og levittene seg og velsignet folket. Deres røst ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig, helt opp til himmelen.
8Da skyndte Moses seg, bøyde seg til jorden og tilbad.
5Og levittene, Jesjua og Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerbja, Hodija, Sjevanja og Petahja, sa: Reis dere og velsign HERREN, deres Gud, fra evighet til evighet! Velsignet være ditt herlige navn, som er opphøyet over all velsignelse og lovsang.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som la dette i kongens hjerte, å pryde Herrens hus som er i Jerusalem,
20Deretter sa David til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud! Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og bøyde hodene og tilba Herren og hyllet kongen.
3Majestet og herlighet preger hans gjerning; hans rettferdighet varer til evig tid.
10De så Israels Gud. Under hans føtter var det som et brolagt verk av safirstein, som selve himmelens klarhet.