2 Mosebok 24:10

Norsk KJV Aug 2025

De så Israels Gud. Under hans føtter var det som et brolagt verk av safirstein, som selve himmelens klarhet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Joh 1:18 : 18 Ingen har noen gang sett Gud. Den enbårne Sønnen, som er ved Faderens bryst, han har gjort ham kjent.
  • Åp 4:3 : 3 Han som satt der, så ut som jaspis og karneol, og rundt tronen var det en regnbue som så ut som en smaragd.
  • Esek 10:1 : 1 Så så jeg, og se: i hvelvingen som var over hodet på kjerubene, viste det seg over dem noe som så ut som en safirstein, i likhet med en trone.
  • Matt 17:2 : 2 Og han ble forvandlet for øynene deres; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
  • 1 Mos 32:30 : 30 Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og livet mitt ble berget.
  • 2 Mos 33:20 : 20 Men han sa: Du kan ikke få se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
  • 2 Mos 33:23 : 23 Så tar jeg hånden min bort, og du skal få se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke bli sett.
  • Åp 21:11 : 11 Den hadde Guds herlighet, og dens glans var som den mest kostbare edelstein, lik en jaspis, klar som krystall.
  • 1 Tim 6:16 : 16 han som alene har udødelighet, som bor i et lys som ingen kan nærme seg, som ingen mennesker har sett eller kan se. Ham være ære og evig makt. Amen.
  • 1 Joh 4:12 : 12 Ingen har noen gang sett Gud. Hvis vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er blitt fullendt i oss.
  • Åp 1:16 : 16 I sin høyre hånd hadde han sju stjerner, og fra munnen hans gikk det ut et skarpt tveegget sverd. Ansiktet hans var som solen når den skinner i all sin kraft.
  • Joh 6:46 : 46 Ikke at noen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
  • Joh 14:9 : 9 Jesus sier til ham: Har jeg vært hos dere så lenge, og du har ennå ikke kjent meg, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: Vis oss Far?
  • Åp 21:18-23 : 18 Muren var av jaspis, og byen var av rent gull, lik klart glass. 19 Grunnsteinene i byens mur var pyntet med alle slags edelsteiner. Den første grunnsteinen var jaspis, den andre safir, den tredje kalsedon, den fjerde smaragd, 20 den femte sardoniks, den sjette karneol, den sjuende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst. 21 De tolv portene var tolv perler; hver enkelt port var av én perle. Gaten i byen var av rent gull, som gjennomsiktig glass. 22 Jeg så ikke noe tempel i den, for Herren Gud, Den Allmektige, og Lammet er dens tempel. 23 Byen trengte verken sol eller måne til å skinne i den, for Guds herlighet opplyste den, og Lammet er dens lys.
  • Dom 13:21-22 : 21 Herrens engel viste seg ikke mer for Manoa og hans kone. Da forsto Manoa at det var Herrens engel. 22 Og Manoa sa til sin kone: Vi kommer helt sikkert til å dø, for vi har sett Gud.
  • 1 Kong 22:19 : 19 Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og på hans venstre side.
  • Høys 6:10 : 10 Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
  • Jes 6:1-5 : 1 I det året kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en trone, høy og opphøyd, og slepet på kappen hans fylte templet. 2 Over den sto serafene; hver av dem hadde seks vinger: med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. 3 Og den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! Hele jorden er full av hans herlighet. 4 Ved røsten av ham som ropte, ristet dørstolpene, og huset ble fylt av røyk. 5 Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
  • Esek 1:26-28 : 26 Og over hvelvingen som var over hodene deres, var det noe som lignet en trone, som utseendet av safirstein; og på det som lignet en trone, høyt der oppe, var det en skikkelse som så ut som et menneske. 27 Og jeg så noe som glødet som skinnende metall, som utseendet av ild rundt omkring inni den, fra det som så ut som hoftene og oppover; og fra det som så ut som hoftene og nedover så jeg noe som om det var ild, og det var en glans rundt det. 28 Som utseendet av buen i skyen på en regnværsdag, slik var glansen rundt det. Dette var utseendet av det som lignet Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på ansiktet, og jeg hørte røsten av en som talte.
  • 2 Mos 3:6 : 6 Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 11På Israels fremste menn la han ikke sin hånd. De så Gud, og de spiste og drakk.

  • 78%

    15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.

    16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. Den sjuende dagen ropte han på Moses ut fra skyen.

    17For israelittene var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.

    18Moses gikk inn i skyens midte og steg opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.

  • 1Så så jeg, og se: i hvelvingen som var over hodet på kjerubene, viste det seg over dem noe som så ut som en safirstein, i likhet med en trone.

  • 9Så gikk Moses opp sammen med Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste.

  • 74%

    26Og over hvelvingen som var over hodene deres, var det noe som lignet en trone, som utseendet av safirstein; og på det som lignet en trone, høyt der oppe, var det en skikkelse som så ut som et menneske.

    27Og jeg så noe som glødet som skinnende metall, som utseendet av ild rundt omkring inni den, fra det som så ut som hoftene og oppover; og fra det som så ut som hoftene og nedover så jeg noe som om det var ild, og det var en glans rundt det.

    28Som utseendet av buen i skyen på en regnværsdag, slik var glansen rundt det. Dette var utseendet av det som lignet Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på ansiktet, og jeg hørte røsten av en som talte.

  • 10Men hele menigheten ville steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i møteteltet, for øynene på alle israelittene.

  • 4Og se, Israels Guds herlighet var der, slik som i synet jeg hadde sett på sletten.

  • 14og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem, om dagen i en skysøyle og om natten i en ildsøyle.

  • 7Føttene deres var rette; fotsålene var som på en kalv, og de glitret som glansen av polert bronse.

  • 10Og hele folket så skystøtten stå ved teltinngangen; da reiste alle seg og tilba, hver ved inngangen til sitt telt.

  • 22Over hodene på livsvesenene var det noe som lignet en hvelving, som glansen av skinnende, overveldende krystall, strukket ut over hodene deres.

  • 70%

    8Under vingene på kjerubene var det å se en manns hånd.

    9Da jeg så, se: fire hjul ved kjerubene, ett hjul ved hver kjerub; og hjulenes utseende var som glansen av krysolitt.

    10De fire så like ut; det var som om et hjul var inne i et hjul.

  • 6Moses og Aron gikk bort fra menigheten til inngangen til åpenbaringsteltet, og de kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Da viste Herrens herlighet seg for dem.

  • 3Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og priste Herren og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.

  • 70%

    31Da Moses så det, undret han seg over synet. Og da han gikk nærmere for å se, kom Herrens røst til ham:

    32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skalv Moses og våget ikke å se.

    33Da sa Herren til ham: Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.

  • 17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.

  • 1Han sa til Moses: Kom opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste; og tilbe på avstand.

  • 10Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.

  • 22Og Herren sa til Moses: Slik skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.

  • 5Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.

  • 30Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden i ansiktet hans strålte, og de våget ikke å komme nær ham.

  • 18Hele folket hørte tordenskrallene og basunlyden, så lynene og at fjellet sto i røyk. Da folket så dette, ble de redde og sto langt borte.

  • 22Da løftet kjerubene vingene, og hjulene ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem.

  • 10Han sa: Se, jeg slutter en pakt. For øynene på hele ditt folk vil jeg gjøre under, slike som ikke er gjort noe sted på jorden eller i noe folkeslag. Hele det folket du er iblant, skal se Herrens gjerning, for det jeg vil gjøre med deg, er fryktinngytende.

  • 21Og synet var så fryktinngytende at Moses sa: «Jeg er svært redd og skjelver.»

  • 21Herren sa: Se, her hos meg er et sted; du skal stå på klippen.

  • 16Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert på tavlene.

  • 5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele menigheten.

  • 5Hvor vakre er dine telt, Jakob, dine boliger, Israel!

  • 2Jeg så, og se: en skikkelse som hadde utseende som ild. Fra hoftene og ned var det ild, og fra hoftene og opp var det som strålende glans, som fargen av rav.

  • 23De kunne ikke se hverandre, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager. Men alle israelittene hadde lys der de bodde.

  • 31Israel så den store gjerningen som Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og på hans tjener Moses.

  • 10Han bøyde himmelen og steg ned; mørke var under hans føtter.

  • 18Da han var ferdig med å tale med ham på Sinai-fjellet, ga han Moses to tavler med vitnesbyrdet, steintavler, skrevet med Guds finger.

  • 24Det kom ild ut fra Herren og fortærte på alteret brennofferet og fettet. Da hele folket så det, ropte de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.

  • 25Gud så til Israels barn og hadde omsorg for dem.

  • 3Han som satt der, så ut som jaspis og karneol, og rundt tronen var det en regnbue som så ut som en smaragd.

  • 10Og Herren ga meg to steintavler, skrevet med Guds finger; og på dem sto det skrevet alt etter de ordene Herren hadde talt til dere på fjellet, midt ut av ilden, den dagen forsamlingen var samlet.

  • 4Moses skrev ned alle Herrens ord. Tidlig neste morgen sto han opp og bygde et alter ved foten av fjellet, og tolv steinstøtter etter Israels tolv stammer.

  • 16Hjulenes utseende og konstruksjon var som skinnet av krysolitt; alle fire så like ut. Deres utseende og konstruksjon var som et hjul inni et hjul.

  • 19Og kjerubene løftet vingene, og for mine øyne steg de opp fra jorden; da de dro ut, var hjulene ved siden av dem. De stanset ved inngangen til den østlige porten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem.