Hebreerbrevet 12:21

Norsk KJV Aug 2025

Og synet var så fryktinngytende at Moses sa: «Jeg er svært redd og skjelver.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 19:16 : 16 Den tredje dagen om morgenen begynte det å tordne og lyne, en tett sky lå over fjellet, og lyden av hornet var svært sterk, så hele folket i leiren skalv.
  • 2 Mos 19:19 : 19 Da hornet lød lenge og ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst.
  • 5 Mos 9:19 : 19 For jeg var redd for vreden og den brennende harme som Herren var fylt av mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg også den gangen.
  • Sal 119:120 : 120 Kroppen min skjelver av frykt for deg, og jeg er redd for dine dommer.
  • Jes 6:3-5 : 3 Og den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! Hele jorden er full av hans herlighet. 4 Ved røsten av ham som ropte, ristet dørstolpene, og huset ble fylt av røyk. 5 Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
  • Dan 10:8 : 8 Så ble jeg alene tilbake og så dette store synet. All kraft forlot meg; min farge forsvant fra meg, og jeg hadde ingen styrke igjen.
  • Dan 10:17 : 17 Hvordan kan denne din tjener tale med min herre? For jeg hadde straks ingen styrke igjen, og det er ikke pust igjen i meg.
  • Åp 1:17 : 17 Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    18Dere er ikke kommet til det fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til mørke, tett mørke og storm,

    19og lyden av en basun og en røst som talte ord; de som hørte den, ba inntrengende om at det ikke skulle bli talt mer til dem,

    20for de maktet ikke det som ble pålagt: «Om så mye som et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores med spyd.»

  • 77%

    31Da Moses så det, undret han seg over synet. Og da han gikk nærmere for å se, kom Herrens røst til ham:

    32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skalv Moses og våget ikke å se.

  • 12og i all den sterke hånden og i alle de store, skremmende gjerningene som Moses viste for øynene på hele Israel.

  • 76%

    18Hele folket hørte tordenskrallene og basunlyden, så lynene og at fjellet sto i røyk. Da folket så dette, ble de redde og sto langt borte.

    19De sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, ellers dør vi.

    20Moses sa til folket: Vær ikke redde! Gud er kommet for å prøve dere, for at dere skal ha frykt for ham for øye, så dere ikke synder.

    21Folket sto langt borte, men Moses gikk nærmere det tette mørket der Gud var.

  • 75%

    29Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte mens han talte med ham.

    30Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden i ansiktet hans strålte, og de våget ikke å komme nær ham.

  • 75%

    16Den tredje dagen om morgenen begynte det å tordne og lyne, en tett sky lå over fjellet, og lyden av hornet var svært sterk, så hele folket i leiren skalv.

    17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.

    18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet kraftig.

    19Da hornet lød lenge og ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst.

    20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren ropte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.

    21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se, og mange av dem går til grunne.

  • 21for å komme inn i klippesprekkene og inn i bergkløftene, av redsel for Herren og for glansen av hans majestet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt.

  • 74%

    5Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.

    6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.

  • 23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har pålagt oss: Sett grenser rundt fjellet og hold det hellig.

  • 12Sett grenser for folket rundt omkring og si: Vokt dere for å gå opp på fjellet eller røre ved dets grense. Hver den som rører ved fjellet, skal sannelig dø.

  • 8Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåtefulle ord. Han får se Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener Moses?

  • 5Frykt og skjelving har kommet over meg, og skrekk har overveldet meg.

  • 31Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.

  • 6Moses og Aron gikk bort fra menigheten til inngangen til åpenbaringsteltet, og de kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Da viste Herrens herlighet seg for dem.

  • 7Skjelv, du jord, for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn;

  • 14kom frykt over meg, og skjelving som fikk alle mine bein til å riste.

  • 120Kroppen min skjelver av frykt for deg, og jeg er redd for dine dommer.

  • 72%

    17For israelittene var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.

    18Moses gikk inn i skyens midte og steg opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.

  • 5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele menigheten.

  • 3Moab ble svært redd for folket, fordi de var så mange. Moab gruet seg for Israels barn.

  • 5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter; jorden brenner i hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.

  • 11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet; og fjellet brant med ild helt opp mot himmelhvelvingen, med mørke, skyer og tett mørke.

  • 5Fjellene smeltet foran Herren, selv Sinai, foran Herren, Israels Gud.

  • 6Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.

  • 29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, frykt ikke for dem.

  • 24Jeg så på fjellene – se, de skalv, og alle haugene ristet.

  • 6Selv når jeg tenker på det, blir jeg redd, og skjelven griper kroppen min.

  • 16slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke lenger høre Herren min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»

  • 4Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.

  • 19Så snart han kom nær leiren og fikk se kalven og dansen, flammet Moses' vrede opp; han kastet tavlene ut av hendene og slo dem i stykker ved foten av fjellet.

  • 5(jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å gjøre dere kjent med Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet) og sa:

  • 31Israel så den store gjerningen som Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og på hans tjener Moses.

  • 15Derfor skremmes jeg i hans nærvær; når jeg grunner på det, blir jeg redd for ham.

  • 13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),

  • 45Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk. Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.

  • 15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.