Matteus 17:6

Norsk KJV Aug 2025

Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Pet 1:18 : 18 Denne røsten fra himmelen hørte vi, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
  • 3 Mos 9:24 : 24 Det kom ild ut fra Herren og fortærte på alteret brennofferet og fettet. Da hele folket så det, ropte de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
  • Dom 13:20 : 20 Og det skjedde: Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Manoa og hans kone så det og falt med ansiktet mot jorden.
  • Dom 13:22 : 22 Og Manoa sa til sin kone: Vi kommer helt sikkert til å dø, for vi har sett Gud.
  • 1 Krøn 21:16 : 16 Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jord og himmel, med et draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, med ansiktet mot jorden.
  • Esek 3:23 : 23 Da reiste jeg meg og gikk ut på sletten. Og se, Herrens herlighet sto der, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg ned med ansiktet mot jorden.
  • Esek 43:3 : 3 Synet var likt det synet jeg hadde sett, det jeg så da jeg kom for å ødelegge byen, og det var som det synet jeg så ved elven Kebar. Da falt jeg på ansiktet.
  • Dan 8:17 : 17 Han kom bort dit jeg sto. Da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå dette, du menneskesønn! For synet gjelder tiden for enden.
  • Dan 10:7-9 : 7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; mennene som var med meg, så det ikke, men en stor skjelving kom over dem, så de flyktet og skjulte seg. 8 Så ble jeg alene tilbake og så dette store synet. All kraft forlot meg; min farge forsvant fra meg, og jeg hadde ingen styrke igjen. 9 Likevel hørte jeg lyden av ordene hans. Da jeg hørte lyden av ordene hans, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
  • Dan 10:16-17 : 16 Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen, talte og sa til ham som sto foran meg: Min herre, ved dette synet har min angst overveldet meg, og jeg har ikke mer kraft. 17 Hvordan kan denne din tjener tale med min herre? For jeg hadde straks ingen styrke igjen, og det er ikke pust igjen i meg.
  • Apg 22:7 : 7 Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
  • Apg 26:14 : 14 Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.

    8Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene.

    9Mens de gikk ned fra fjellet, påla Jesus dem og sa: Fortell ikke synet til noen før Menneskesønnen er stått opp fra de døde.

  • 5Mens han ennå talte, se, en lys sky overskygget dem; og se, en røst lød fra skyen: Dette er min elskede Sønn, som jeg har behag i. Hør ham!

  • 79%

    6Han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av stor frykt.

    7Da kom en sky og overskygget dem, og en røst lød ut av skyen: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!

    8Med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg, bare Jesus alene.

    9Mens de gikk ned fra fjellet, bød han dem strengt at de ikke skulle fortelle noen det de hadde sett før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.

  • 78%

    34Mens han talte, kom en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.

    35En røst kom fra skyen og sa: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!

    36Da røsten stilnet, sto Jesus der alene. De holdt dette for seg selv og fortalte i de dagene ikke til noen noe av det de hadde sett.

    37Dagen etter, da de kom ned fra fjellet, kom en stor folkemengde ham i møte.

  • 6Da han sa til dem: Det er jeg, trakk de seg bakover og falt til jorden.

  • 76%

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

  • 75%

    1Etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, for seg selv.

    2Og han ble forvandlet for øynene deres; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.

    3Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham.

  • 74%

    17For han fikk ære og herlighet fra Gud Fader, da det kom en slik røst til ham fra den høye herlighet: "Dette er min elskede Sønn, som jeg har velbehag i."

    18Denne røsten fra himmelen hørte vi, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.

  • 37Men de ble skrekkslagne og redde og trodde de så en ånd.

  • 32Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.

  • 33Han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og han begynte å bli grepet av stor angst og uro.

  • 73%

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?

  • 32Men de forsto ikke det han sa, og de våget ikke å spørre ham.

  • 5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

  • 73%

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg; vær ikke redde.

  • 2Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, for seg selv. Der ble han forvandlet for øynene deres.

  • 4Vaktene skalv av redsel for ham og ble som døde.

  • 54Da høvedsmannen og de som holdt vakt sammen med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av stor frykt og sa: 'Sannelig, han var Guds Sønn.'

  • 72%

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt,

    50for de så ham alle og ble skremt. Straks snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde.

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og vantro.

  • 8Da gikk de fort ut og flyktet fra graven; de skalv og var ute av seg, og de sa ikke noe til noen, for de var redde.

  • 21Og synet var så fryktinngytende at Moses sa: «Jeg er svært redd og skjelver.»

  • 32De var på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, og de som fulgte, var redde. Da tok han igjen de tolv til side og begynte å si til dem hva som skulle hende ham,

  • 9Og se, på vei for å fortelle det til disiplene, møtte Jesus dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram, grep om føttene hans og tilba ham.

  • 14Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham og sa:

  • 4Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.

  • 37De to disiplene hørte hva han sa, og de fulgte etter Jesus.

  • 17Og se, en røst fra himmelen sa: Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg velbehag.

  • 9Da stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste rundt dem, og de ble grepet av stor frykt.

  • 16Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.

  • 11Og de urene åndene, når de så ham, kastet seg ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.

  • 8Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, for jeg er en syndig mann, Herre.

  • 26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere som har så liten tro? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

  • 45Men de forsto ikke dette ordet; det var skjult for dem, så de ikke begrep det, og de våget ikke å spørre ham om det.

  • 43Alle var slått av undring over Guds veldige kraft. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine: