Lukas 9:32

Norsk KJV Aug 2025

Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dan 8:18 : 18 Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp.
  • Joh 1:14 : 14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. Vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne har fra Faderen, full av nåde og sannhet.
  • Joh 17:24 : 24 Far, jeg vil at også de du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg, for du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.
  • 2 Pet 1:16 : 16 For da vi gjorde kjent for dere vår Herre Jesus Kristus' kraft og komme, fulgte vi ikke listig uttenkte myter, men vi var øyenvitner til hans majestet.
  • 1 Joh 3:2 : 2 Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbares, skal vi bli like ham, for vi skal se ham som han er.
  • Åp 22:4-5 : 4 De skal se hans ansikt, og hans navn skal være på deres panner. 5 Natt skal det ikke være der, og de trenger verken lys fra lampe eller solens lys, for Herren Gud lyser over dem. Og de skal regjere i all evighet.
  • Dan 10:9 : 9 Likevel hørte jeg lyden av ordene hans. Da jeg hørte lyden av ordene hans, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
  • Matt 26:40-43 : 40 Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: Så, klarte dere ikke å våke med meg én eneste time? 41 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak. 42 Han gikk bort igjen for andre gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje. 43 Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge.
  • Luk 22:45-46 : 45 Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg. 46 Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
  • 2 Mos 33:18-23 : 18 Han sa: Vis meg din herlighet, jeg ber deg. 19 Han svarte: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil forkynne Herrens navn for deg. Jeg viser nåde mot den jeg viser nåde, og jeg forbarmer meg over den jeg forbarmer meg over. 20 Men han sa: Du kan ikke få se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve. 21 Herren sa: Se, her hos meg er et sted; du skal stå på klippen. 22 Og når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i en kløft i klippen og dekke deg med hånden min mens jeg går forbi. 23 Så tar jeg hånden min bort, og du skal få se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke bli sett.
  • Jes 60:1-3 : 1 Reis deg, bli lys! For ditt lys er kommet, og Herrens herlighet har gått opp over deg. 2 For se, mørke dekker jorden, og tett mørke folkene; men over deg går Herren opp, og hans herlighet viser seg over deg. 3 Folkeslagene skal komme til ditt lys, og konger til glansen av din soloppgang.
  • Jes 60:19 : 19 Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen, og med sin glans skal heller ikke månen lyse for deg; men Herren skal være ditt evige lys, og din Gud din herlighet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    33Da de skulle til å gå fra ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter: én for deg, én for Moses og én for Elia — han visste ikke selv hva han sa.

    34Mens han talte, kom en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.

  • 80%

    28Omtrent åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han Peter, Johannes og Jakob med seg og gikk opp på et fjell for å be.

    29Mens han ba, ble utseendet i ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble hvite og strålende.

    30Og se, to menn talte med ham; det var Moses og Elia.

    31De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.

  • 80%

    1Og han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de har sett Guds rike komme med kraft.

    2Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, for seg selv. Der ble han forvandlet for øynene deres.

    3Klærne hans ble skinnende, blendende hvite som snø, slik at ingen på jorden kan bleke dem så hvite.

    4Og Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.

    5Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én for deg, én for Moses og én for Elia.

    6Han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av stor frykt.

    7Da kom en sky og overskygget dem, og en røst lød ut av skyen: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!

    8Med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg, bare Jesus alene.

    9Mens de gikk ned fra fjellet, bød han dem strengt at de ikke skulle fortelle noen det de hadde sett før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.

    10De holdt dette for seg selv og drøftet seg imellom hva det kunne bety at han skulle stå opp fra de døde.

  • 79%

    1Etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, for seg selv.

    2Og han ble forvandlet for øynene deres; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.

    3Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham.

    4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, la oss bygge tre hytter her: én for deg, én for Moses og én for Elia.

    5Mens han ennå talte, se, en lys sky overskygget dem; og se, en røst lød fra skyen: Dette er min elskede Sønn, som jeg har behag i. Hør ham!

    6Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.

  • 40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.

  • 43Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge.

  • 36Da røsten stilnet, sto Jesus der alene. De holdt dette for seg selv og fortalte i de dagene ikke til noen noe av det de hadde sett.

  • 4Mens de sto rådville og undret seg over dette, stod to menn hos dem i skinnende klær.

  • 73%

    45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

    46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.

  • 33Han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og han begynte å bli grepet av stor angst og uro.

  • 37Han kom tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?

  • 73%

    8Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene.

    9Mens de gikk ned fra fjellet, påla Jesus dem og sa: Fortell ikke synet til noen før Menneskesønnen er stått opp fra de døde.

  • 16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet og så ham, ble de forundret.

  • 40Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: Så, klarte dere ikke å våke med meg én eneste time?

  • 10Mens de sto og så stivt mot himmelen idet han fór opp, sto det plutselig to menn hos dem i hvite klær.

  • 14Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:

  • 18Denne røsten fra himmelen hørte vi, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.

  • 9De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.

  • 71%

    9Neste dag, mens de var på reisen og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be ved den sjette time.

    10Han ble svært sulten og ville spise, men mens de holdt på å gjøre i stand, falt han i henrykkelse.

  • 7Se, Herrens engel kom til ham, og et lys strålte i fengselet. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Skynd deg, stå opp! Da falt lenkene av hendene hans.

  • 7Mennene som reiste sammen med ham, sto målløse; de hørte en stemme, men så ingen.

  • 3Da han satt på Oljeberget, med utsikt over tempelet, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham i det stille:

  • 31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han forsvant for øynene deres.

  • 13Da de så frimodigheten til Peter og Johannes og forsto at de var ulærde og enkle menn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.

  • 16Men øynene deres var hindret, så de ikke kjente ham.

  • 32De var på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, og de som fulgte, var redde. Da tok han igjen de tolv til side og begynte å si til dem hva som skulle hende ham,

  • 32Men de forsto ikke det han sa, og de våget ikke å spørre ham.

  • 10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og tigge ved Fagerporten i tempelet, og de ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.

  • 19Mens Peter fortsatt grunnet på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.»