Lukas 9:32
Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de våknet helt, så de hans herlighet og de to mennene som sto hos ham.
Peter og de som var med ham var tynget av søvn, men da de ble helt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
Peter og de som var med ham, var tunge av søvn. Da de våknet helt, så de hans herlighet og de to mennene som stod sammen med ham.
Men Peter og de som var med ham, var trette av søvn, men da de våknet, så de hans herlighet og de to menn som sto sammen med ham.
Men Peter og de som var med ham, var trette av søvn. Da de våknet, fikk de se hans herlighet og de to mennene som stod ved ham.
Men Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de våknet opp, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
Peter og de som var med ham, var tunge av søvn. Da de våknet, så de hans herlighet og de to mennene som sto ved siden av ham.
Men Peter og de som var med ham var tynget av søvn; og da de våknet, så de hans herlighet og de to menn som sto med ham.
Peter og de som var med ham, var trette av søvn, men når de våknet, så de hans herlighet og de to menn som stod med ham.
Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, men da de våknet, så de hans herlighet og de to mennene som sto med ham.
Men Peter og de andre sov tungt; da de våknet, så de hans herlighet og de to mennene som sto ved hans side.
Men Peter og de som var med ham, hadde falt i dyp søvn; men da de våknet helt opp, fikk de se hans herlighet og de to mennene som sto der sammen med ham.
Men Peter og de som var med ham, hadde falt i dyp søvn; men da de våknet helt opp, fikk de se hans herlighet og de to mennene som sto der sammen med ham.
Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, men da de våknet helt, fikk de se hans herlighet og de to mennene som stod sammen med ham.
Peter and those with him were heavy with sleep, but when they were fully awake, they saw his glory and the two men standing with him.
Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, men da de ble fullt våkne, så de Jesu herlighet, og de to mennene som stod med ham.
Men Peder og de, som vare med ham, vare betyngede med Søvn; men der de vaagnede op, saae de hans Herlighed og de to Mænd, som stode hos ham.
But Peter and they that were with him were heavy with sleep: and when they were awake, they saw his glory, and the two men that stood with him.
Men Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, og da de våknet, så de hans herlighet, og de to mennene som sto med ham.
But Peter and those with him were heavy with sleep; and when they were fully awake, they saw his glory, and the two men who stood with him.
Peter og de som var med ham, var trette av søvn, men da de ble helt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto med ham.
Men Peter og de som var med ham, var tunge av søvn. Da de våknet, så de hans herlighet og de to mennene som sto med ham.
Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de våknet fullt, så de hans herlighet og de to mennene som sto med ham.
Peter og de som var med ham, var overveldet av søvn; men da de våknet fullt ut, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
Peter and they that were with him were hevy with slepe. And when they woke they sawe his glorie and two men stondinge with him.
As for Peter and them that were with him, they were full of slepe. But whan they awoke, they saw his glory, and the two men stondynge with him.
But Peter & they that were with him, were heauie with sleepe, and when they awoke, they saw his glorie, and the two men standing with him.
But Peter, and they that were with him, were heauie with sleepe: and whe they awoke, they sawe his maiestie, and two men standyng with hym.
But Peter and they that were with him were heavy with sleep: and when they were awake, they saw his glory, and the two men that stood with him.
Now Peter and those who were with him were heavy with sleep, but when they were fully awake, they saw his glory, and the two men who stood with him.
but Peter and those with him were heavy with sleep, and having waked, they saw his glory, and the two men standing with him.
Now Peter and they that were with him were heavy with sleep: but when they were fully awake, they saw his glory, and the two men that stood with him.
Now Peter and they that were with him were heavy with sleep: but when they were fully awake, they saw his glory, and the two men that stood with him.
Now Peter and those who were with him were overcome with sleep: but when they were fully awake, they saw his glory and the two men who were with him.
Now Peter and those who were with him were heavy with sleep, but when they were fully awake, they saw his glory, and the two men who stood with him.
Now Peter and those with him were quite sleepy, but as they became fully awake, they saw his glory and the two men standing with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Da de skulle til å gå fra ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter: én for deg, én for Moses og én for Elia — han visste ikke selv hva han sa.
34Mens han talte, kom en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
28Omtrent åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han Peter, Johannes og Jakob med seg og gikk opp på et fjell for å be.
29Mens han ba, ble utseendet i ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble hvite og strålende.
30Og se, to menn talte med ham; det var Moses og Elia.
31De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
1Og han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de har sett Guds rike komme med kraft.
2Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, for seg selv. Der ble han forvandlet for øynene deres.
3Klærne hans ble skinnende, blendende hvite som snø, slik at ingen på jorden kan bleke dem så hvite.
4Og Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.
5Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én for deg, én for Moses og én for Elia.
6Han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av stor frykt.
7Da kom en sky og overskygget dem, og en røst lød ut av skyen: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!
8Med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg, bare Jesus alene.
9Mens de gikk ned fra fjellet, bød han dem strengt at de ikke skulle fortelle noen det de hadde sett før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
10De holdt dette for seg selv og drøftet seg imellom hva det kunne bety at han skulle stå opp fra de døde.
1Etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, for seg selv.
2Og han ble forvandlet for øynene deres; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham.
4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, la oss bygge tre hytter her: én for deg, én for Moses og én for Elia.
5Mens han ennå talte, se, en lys sky overskygget dem; og se, en røst lød fra skyen: Dette er min elskede Sønn, som jeg har behag i. Hør ham!
6Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.
40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
43Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge.
36Da røsten stilnet, sto Jesus der alene. De holdt dette for seg selv og fortalte i de dagene ikke til noen noe av det de hadde sett.
4Mens de sto rådville og undret seg over dette, stod to menn hos dem i skinnende klær.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
33Han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og han begynte å bli grepet av stor angst og uro.
37Han kom tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
8Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene.
9Mens de gikk ned fra fjellet, påla Jesus dem og sa: Fortell ikke synet til noen før Menneskesønnen er stått opp fra de døde.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet og så ham, ble de forundret.
40Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: Så, klarte dere ikke å våke med meg én eneste time?
10Mens de sto og så stivt mot himmelen idet han fór opp, sto det plutselig to menn hos dem i hvite klær.
14Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:
18Denne røsten fra himmelen hørte vi, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
9De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
9Neste dag, mens de var på reisen og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be ved den sjette time.
10Han ble svært sulten og ville spise, men mens de holdt på å gjøre i stand, falt han i henrykkelse.
7Se, Herrens engel kom til ham, og et lys strålte i fengselet. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Skynd deg, stå opp! Da falt lenkene av hendene hans.
7Mennene som reiste sammen med ham, sto målløse; de hørte en stemme, men så ingen.
3Da han satt på Oljeberget, med utsikt over tempelet, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham i det stille:
31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han forsvant for øynene deres.
13Da de så frimodigheten til Peter og Johannes og forsto at de var ulærde og enkle menn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
16Men øynene deres var hindret, så de ikke kjente ham.
32De var på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, og de som fulgte, var redde. Da tok han igjen de tolv til side og begynte å si til dem hva som skulle hende ham,
32Men de forsto ikke det han sa, og de våget ikke å spørre ham.
10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og tigge ved Fagerporten i tempelet, og de ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.
19Mens Peter fortsatt grunnet på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.»