Apostlenes gjerninger 2:14
Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:
Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:
Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.
Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.
Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt til mine ord:
Men Peter, som sto fram sammen med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal være kjent for dere, og hør mine ord:
Men Peter reiste seg sammen med de elleve og hevet stemmen sin og talte til dem: "Menn, israelitter, og alle dere som bor i Jerusalem, hør nå etter disse ordene:
Men Peter, som sto opp med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, hør på mine ord:
Da stod Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite! Lytt nøye til mine ord.
Men Peter sto fram med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: Dere jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette bli kjent for dere, og lytt til mine ord.
Da reiste Peter seg med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere; lytt til mine ord!
Da stod Peter frem sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: Dere judeere og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
Men Peter, som sto sammen med de elleve, løftet sin røst og sa: 'Jøder, og dere alle som bor i Jerusalem, lytt til disse ordene:
Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:
Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:
Da steg Peter frem sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Dette må dere vite, og hør nøye etter hva jeg sier.
Then Peter stood up with the eleven, raised his voice and addressed the crowd: 'Men of Judea and all who live in Jerusalem, let this be known to you, and listen carefully to my words.'
Da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og lytt nøye til mine ord.
Da stod Petrus frem med de Elleve og opløftede sin Røst og talede til dem: I jødiske Mænd og alle I, som boe i Jerusalem! det være eder vitterligt, og giver vel Agt paa mine Ord;
But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and said unto them, Ye men of Judaea, and all ye that dwell at Jerusalem, be this known unto you, and hearken to my words:
Da reiste Peter seg sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
But Peter, standing with the eleven, lifted up his voice and said to them, 'Men of Judea and all who dwell in Jerusalem, let this be known to you, and listen to my words:
Da reiste Peter seg med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn, og alle som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytte til mine ord.
Så reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: 'Menn, dere jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord.
Da reiste Peter seg sammen med de elleve og talte med høy stemme: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og hør nøye på mine ord.
Da reiste Peter seg med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
But Peter stepped forth with the eleve and lift vp his voyce and sayde vnto them: Ye men of Iewrye and all ye that inhabite Ierusalem: be this knowe vnto you and with youre eares heare my wordes.
Then stode Peter vp with the eleuen, and lift vp his voyce, and sayde vnto them: Ye men of Iewry, and all ye that dwell at Ierusale, be this knowne vnto you, and let my wordes entre in at youre eares.
But Peter standing with ye Eleuen, lift vp his voice, & said vnto them, Ye men of Iudea, and ye all that inhabite Hierusalem, be this knowen vnto you, and hearken vnto my woordes.
But Peter standyng foorth with the eleuen, lyft vp his voyce, and sayde vnto them: Ye men of Iurie, and all ye that dwell at Hierusalem, be this knowen vnto you, and with your eares heare my wordes.
¶ But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and said unto them, Ye men of Judaea, and all [ye] that dwell at Jerusalem, be this known unto you, and hearken to my words:
But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and spoke out to them, "You men of Judea, and all you who dwell at Jerusalem, let this be known to you, and listen to my words.
and Peter having stood up with the eleven, lifted up his voice and declared to them, `Men, Jews! and all those dwelling in Jerusalem, let this be known to you, and harken to my sayings,
But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and spake forth unto them, `saying', Ye men of Judaea, and all ye that dwell at Jerusalem, be this known unto you, and give ear unto my words.
But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and spake forth unto them, [saying], Ye men of Judaea, and all ye that dwell at Jerusalem, be this known unto you, and give ear unto my words.
But Peter, getting up, with the eleven, said in a loud voice, O men of Judaea, and all you who are living in Jerusalem, take note of this and give ear to my words.
But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and spoke out to them, "You men of Judea, and all you who dwell at Jerusalem, let this be known to you, and listen to my words.
Peter’s Address on the Day of Pentecost But Peter stood up with the eleven, raised his voice, and addressed them:“You men of Judea and all you who live in Jerusalem, know this and listen carefully to what I say.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15I de dagene sto Peter fram midt blant disiplene og sa — det var omkring hundre og tjue samlet —:
16Brødre, dette skriftordet måtte oppfylles, det som Den hellige ånd forut talte ved Davids munn om Judas, som ble veileder for dem som grep Jesus.
15For disse er ikke fulle, slik dere tror; det er jo bare den tredje timen på dagen.
16Men dette er det som er talt ved profeten Joel:
12Alle var forundret og rådville og sa til hverandre: Hva betyr dette?
13Men andre spottet og sa: De er fulle av søt vin.
7De førte dem fram og spurte: Med hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Folkets rådsherrer og Israels eldste,
9dersom vi i dag blir forhørt for en velgjerning gjort mot den lamme mannen, og med hvilket middel han er blitt frisk,
10så skal dere alle og hele Israels folk vite at ved navnet Jesus Kristus fra Nasaret, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde, ved ham står denne mannen frisk foran dere.
4Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tungemål, etter som Ånden ga dem å tale.
5I Jerusalem bodde det jøder, fromme menn, fra alle nasjoner under himmelen.
6Da dette ryktet spredte seg, strømmet mengden sammen og ble forvirret, for hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
7Og de ble alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler, galileere?
8Hvordan kan vi da hver og en høre dem i vårt eget morsmål, det språket vi er født med?
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde:
37Da de hørte dette, ble de svært grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
38Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.
4Men Peter forklarte saken for dem fra begynnelsen av og la den fram punkt for punkt:
10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og tigge ved Fagerporten i tempelet, og de ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.
11Mens den lamme som var blitt helbredet, holdt seg til Peter og Johannes, strømmet alt folket forbauset sammen om dem i søylegangen som kalles Salomos.
12Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved vår egen kraft eller fromhet hadde fått denne mannen til å gå?
13Da de så frimodigheten til Peter og Johannes og forsto at de var ulærde og enkle menn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
14Og da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, kunne de ikke si noe imot.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet og så ham, ble de forundret.
22Dere menn av Israel, hør disse ordene: Jesus fra Nasaret, en mann som Gud stadfestet for dere ved kraftgjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, slik dere selv vet,
8Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og helt til jordens ender.
1Da pinsedagen kom, var de alle samlet med ett sinn på samme sted.
2Da kom det plutselig en lyd fra himmelen som når en kraftig, stormende vind farer fram, og den fylte hele huset der de satt.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den hellige ånd over alle som hørte ordet.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
1Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå framfører for dere.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda stillere. Og han sa:
7Etter mye ordskifte reiste Peter seg og sa: Brødre, dere vet at Gud for en tid siden utvalgte blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og tro.
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det ved dem er blitt gjort et åpenbart tegn, og vi kan ikke nekte for det.
33Han er nå opphøyet ved Guds høyre hånd og har fra Faderen fått løftet om Den Hellige Ånd; dette har han utøst, slik dere nå ser og hører.
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er også bare et menneske.»
4Men folkemengden i byen ble splittet: noen holdt med jødene, andre med apostlene.
4Mens han var sammen med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men å vente på Faderens løfte, som dere, sa han, har hørt meg tale om.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
12Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket; (og de holdt alle sammen til i enighet i Salomos søylegang.
16Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: Israels menn, og dere som frykter Gud, hør på meg.
35Og han sa til dem: Israelittiske menn, ta dere i vare for hva dere er i ferd med å gjøre med disse mennene.
32Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
9Neste dag, mens de var på reisen og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be ved den sjette time.
29Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
2Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham
10og ropte med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Da sprang han opp og begynte å gå.
13Da de kom inn, gikk de opp til den øvre salen, hvor de holdt til: Peter og Jakob og Johannes og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, Alfeus’ sønn, og Simon seloten og Judas, Jakobs bror.
11De sa: Dere menn fra Galilea, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne samme Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.