Apostlenes gjerninger 10:26
Men Peter reiste ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er også bare et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er også bare et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er også bare et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp! Også jeg er bare et menneske.
Men Peter tok ham opp og sa: Reis deg, for jeg selv er også et menneske.
Men Peter løftet ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er selv også et menneske.»
Men Peter tok ham opp og sa: Stå opp; jeg er også bare et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp, jeg er også et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp; også jeg er et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Reis deg, jeg er også bare et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp, jeg er også et menneske.
Men Peter løftet ham opp og sa: 'Reis deg, jeg er også et menneske.'
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: Reis deg, jeg er også et menneske.
But Peter lifted him up and said, 'Stand up! I myself am also a man.'
Men Peter reiste ham opp og sa: 'Stå opp! Jeg er også bare et menneske.'
Men Petrus reiste ham op og sagde: Staa op; jeg er og selv et Menneske.
But Peter took him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
Men Peter løftet ham opp og sa: Stå opp; jeg er selv også et menneske.
But Peter lifted him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
Men Peter reiste ham opp og sa: "Stå opp! Jeg er også bare et menneske."
Men Peter reiste ham opp og sa: 'Stå opp; også jeg er et menneske.'
Peter reiste ham opp og sa: Stå opp; jeg er også et menneske.
Men Peter løftet ham opp og sa: Reis deg, jeg er også bare et menneske.
But Peter toke him vp sayinge: stonde vp: for evyn I my silfe am a ma.
But Peter toke him vp, and sayde: Stonde vp, I am a man also.
But Peter tooke him vp, saying, Stand vp: for euen I my selfe am a man.
But Peter toke him vp, saying: stande vp, I my selfe also am a man.
But Peter took him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter raised him up, saying, "Stand up! I myself am also a man."
and Peter raised him, saying, `Stand up; I also myself am a man;'
But Peter raised him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter raised him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter, lifting him up, said, Get up, for I am a man as you are.
But Peter raised him up, saying, "Stand up! I myself am also a man."
But Peter helped him up, saying,“Stand up. I too am a mere mortal.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Dette skjedde tre ganger, og straks ble duken tatt opp igjen til himmelen.
17Mens Peter gikk og undret seg over hva synet han hadde sett, kunne bety, sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten.
18De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der.
19Mens Peter fortsatt grunnet på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.»
20«Stå derfor opp, gå ned og bli med dem uten å tvile, for jeg har sendt dem.»
21Peter gikk da ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius og sa: «Se, jeg er den dere søker. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
22De sa: «Kornelius, en offiser, en rettskaffen mann som frykter Gud og har godt ry blant hele det jødiske folket, fikk ved en hellig engel beskjed fra Gud om å sende bud på deg til sitt hus og høre det du har å si.»
23Da ba han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med.
24Dagen etter kom de inn i Cæsarea. Kornelius ventet på dem og hadde samlet sine slektninger og nære venner.
25Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for føttene hans og tilba ham.
14Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
28Han sa til dem: «Dere vet at det er forbudt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.»
29«Derfor kom jeg uten innvendinger så snart jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Hva var grunnen til at dere sendte bud på meg?»
30Kornelius sa: «For fire dager siden fastet jeg til denne timen, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Da sto en mann i skinnende klær foran meg,
31og han sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.’
32‘Send derfor til Joppe og hent hit Simon, som kalles Peter. Han bor i huset til en Simon, en garver, ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg.’»
1Det var en mann i Cæsarea som het Kornelius, en offiser i den kohorten som ble kalt den italienske.
2Han var en gudfryktig mann som fryktet Gud sammen med hele sitt hus, ga rikelig med almisser til folket og ba til Gud alltid.
3Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel komme inn til ham og si: «Kornelius.»
4Han stirret på ham, ble redd og sa: «Hva er det, Herre?» Han svarte: «Dine bønner og dine almisser er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
5Og nå skal du sende noen menn til Joppe og hente en som heter Simon, som kalles Peter.
6Han bor hos en Simon, en garver, som har huset sitt ved havet. Han skal si deg hva du bør gjøre.
6Men Peter sa: Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens, navn: Stå opp og gå!
7Og han tok ham i høyre hånd og reiste ham opp; og straks fikk føttene og anklene hans styrke.
34Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk.
12Ånden ba meg gå med dem uten å nøle. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel inne i huset, som sto der og sa til ham: Send noen til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter.
40Men Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41Han rakte henne hånden og reiste henne opp. Så kalte han på de hellige og enkene og viste dem at hun levde.
10og ropte med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Da sprang han opp og begynte å gå.
13Og det kom en røst til ham: «Stå opp, Peter! Slakt og spis.»
14Men Peter sa: «Slett ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe som er vanhellig eller urent.»
6Jeg stirret på det og la merke til at det var jordens firbeinte dyr, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.
7Og jeg hørte en røst som sa til meg: Stå opp, Peter, slakt og spis.
8Men jeg sa: På ingen måte, Herre! For aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.
4Men Peter forklarte saken for dem fra begynnelsen av og la den fram punkt for punkt:
34Peter sa til ham: Aineas, Jesus Kristus gjør deg frisk. Stå opp og re opp sengen din! Og han sto straks opp.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde:
12Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved vår egen kraft eller fromhet hadde fått denne mannen til å gå?
8Han forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på reisen og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be ved den sjette time.
58Litt etter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.
8Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, for jeg er en syndig mann, Herre.
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Folkets rådsherrer og Israels eldste,
29Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
11Men da Peter kom til Antiokia, stilte jeg ham til rette, ansikt til ansikt, fordi han var å klandre.
20Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Guds Messias.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet skulle skje.
15I de dagene sto Peter fram midt blant disiplene og sa — det var omkring hundre og tjue samlet —: