Apostlenes gjerninger 10:25
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for føttene hans og tilba ham.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for føttene hans og tilba ham.
Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius ham i møte, kastet seg ned for føttene hans og tilba.
Da Peter kom inn, gikk Kornelius ham i møte, falt ned for føttene hans og tilba ham.
Da Peter var i ferd med å gå inn, kom Kornelius ham i møte, falt ned for føttene hans og tilba ham.
Og da Peter skulle komme inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilbad ham.
Da Peter gikk inn, møtte Kornelius ham, og falt ned på sine knær og tilbad ham.
Og da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, og falt ned for hans føtter og tilbad ham.
Da Peter kom inn, møtte Cornelius ham, falt ned for hans føtter og tilba.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter, og tilba ham.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilba.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilbad ham.
Da Peter nærmet seg, møtte Kornelius ham og falt ned for føttene hans og tilbad ham.
Da Peter var i ferd med å gå inn, møtte Kornelius ham, falt ned ved føttene hans og tilba ham.
Da Peter var i ferd med å gå inn, møtte Kornelius ham, falt ned ved føttene hans og tilba ham.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilba ham.
When Peter entered, Cornelius met him, fell at his feet, and worshiped him.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter i tilbedelse.
Men som det skede, at Petrus gik ind, mødte Cornelius ham, og faldt ned for hans Fødder og tilbad.
And as Peter was coming in, Cornelius met him, and fell down at his feet, and worshipped him.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilbad ham.
And as Peter was coming in, Cornelius met him, and fell down at his feet, and worshipped him.
Da Peter kom inn, gikk Cornelius for å møte ham, falt ned for hans føtter og tilba ham.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilba ham.
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilba ham.
Da Peter kom inn, falt Kornelius ved hans føtter og tilba ham.
And as it chaunsed Peter to come in Cornelius met hym and fell doune at his fete and worshipped hym.
And as it chaunced yt Peter came in, Cornelius mett him, and fell downe at his fete, & worshipped him.
And it came to passe as Peter came in, that Cornelius met him, and fell downe at his feete, and worshipped him.
And it came to passe, as Peter came in, Cornelius met hym, & fell downe at his feete, and worshipped hym.
And as Peter was coming in, Cornelius met him, and fell down at his feet, and worshipped [him].
When it happened that Peter entered, Cornelius met him, fell down at his feet, and worshiped him.
and as it came that Peter entered in, Cornelius having met him, having fallen at `his' feet, did bow before `him';
And when it came to pass that Peter entered, Cornelius met him, and fell down at his feet, and worshipped him.
And when it came to pass that Peter entered, Cornelius met him, and fell down at his feet, and worshipped him.
And when Peter came in, Cornelius came to him and, falling down at his feet, gave him worship.
When it happened that Peter entered, Cornelius met him, fell down at his feet, and worshiped him.
So when Peter came in, Cornelius met him, fell at his feet, and worshiped him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Dette skjedde tre ganger, og straks ble duken tatt opp igjen til himmelen.
17Mens Peter gikk og undret seg over hva synet han hadde sett, kunne bety, sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten.
18De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der.
19Mens Peter fortsatt grunnet på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.»
20«Stå derfor opp, gå ned og bli med dem uten å tvile, for jeg har sendt dem.»
21Peter gikk da ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius og sa: «Se, jeg er den dere søker. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
22De sa: «Kornelius, en offiser, en rettskaffen mann som frykter Gud og har godt ry blant hele det jødiske folket, fikk ved en hellig engel beskjed fra Gud om å sende bud på deg til sitt hus og høre det du har å si.»
23Da ba han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med.
24Dagen etter kom de inn i Cæsarea. Kornelius ventet på dem og hadde samlet sine slektninger og nære venner.
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er også bare et menneske.»
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
1Det var en mann i Cæsarea som het Kornelius, en offiser i den kohorten som ble kalt den italienske.
2Han var en gudfryktig mann som fryktet Gud sammen med hele sitt hus, ga rikelig med almisser til folket og ba til Gud alltid.
3Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel komme inn til ham og si: «Kornelius.»
4Han stirret på ham, ble redd og sa: «Hva er det, Herre?» Han svarte: «Dine bønner og dine almisser er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
5Og nå skal du sende noen menn til Joppe og hente en som heter Simon, som kalles Peter.
6Han bor hos en Simon, en garver, som har huset sitt ved havet. Han skal si deg hva du bør gjøre.
7Da engelen som talte til Kornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant dem som stadig stod til tjeneste for ham.
8Han forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på reisen og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be ved den sjette time.
10Han ble svært sulten og ville spise, men mens de holdt på å gjøre i stand, falt han i henrykkelse.
11Han så himmelen åpnet, og noe kom ned mot ham – det var som en stor duk, knytt sammen i de fire hjørnene – og den ble senket ned på jorden.
12I den var det alle slags firbente dyr på jorden, villdyr, kryp og fugler under himmelen.
13Og det kom en røst til ham: «Stå opp, Peter! Slakt og spis.»
14Men Peter sa: «Slett ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe som er vanhellig eller urent.»
29«Derfor kom jeg uten innvendinger så snart jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Hva var grunnen til at dere sendte bud på meg?»
30Kornelius sa: «For fire dager siden fastet jeg til denne timen, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Da sto en mann i skinnende klær foran meg,
31og han sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.’
32‘Send derfor til Joppe og hent hit Simon, som kalles Peter. Han bor i huset til en Simon, en garver, ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg.’»
9Og se, på vei for å fortelle det til disiplene, møtte Jesus dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram, grep om føttene hans og tilba ham.
8Og jeg, Johannes, er den som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe for føttene til engelen som viste meg dette.
8Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, for jeg er en syndig mann, Herre.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den hellige ånd over alle som hørte ordet.
45De troende av omskjærelsen som var kommet med Peter, ble forundret over at Den hellige ånds gave også ble utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde:
4Men Peter forklarte saken for dem fra begynnelsen av og la den fram punkt for punkt:
5Jeg var i byen Joppe og ba. I en henrykkelse så jeg et syn: En gjenstand kom ned, lik et stort laken som ble senket fra himmelen etter de fire hjørnene, og den kom helt bort til meg.
6Jeg stirret på det og la merke til at det var jordens firbeinte dyr, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.
7Og jeg hørte en røst som sa til meg: Stå opp, Peter, slakt og spis.
26Da bøyde mannen hodet og tilbad Herren.
10Da falt jeg ned for føttene hans for å tilbe ham. Men han sier til meg: Se, gjør det ikke! Jeg er en medtjener sammen med deg og dine brødre som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.
29Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.
18Da bøyde Josjafat hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
11Og se, straks kom det tre menn til huset der jeg var, sendt til meg fra Cæsarea.
32Mens Peter reiste omkring overalt, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda.
25og hjertets hemmeligheter blir åpenbart. Da faller han på sitt ansikt, tilber Gud og bekjenner at Gud i sannhet er hos dere.
5Da Jesus kom inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba ham inntrengende.
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, tilbad han Herren og bøyde seg til jorden.
2Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham
40Men Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.