2 Krønikebok 20:18

Norsk KJV Aug 2025

Da bøyde Josjafat hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 4:31 : 31 Og folket trodde. Da de hørte at Herren hadde sett til israelittene og sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.
  • 2 Krøn 7:3 : 3 Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og priste Herren og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
  • Job 1:20 : 20 Da reiste Job seg, rev kappen sin i stykker, barberte hodet, falt til jorden og tilba.
  • Sal 95:6 : 6 Kom, la oss tilbe og bøye oss, la oss knele for Herren, vår skaper.
  • 1 Mos 24:26 : 26 Da bøyde mannen hodet og tilbad Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    3Da ble Josjafat redd, og han vendte seg til å søke Herren; han utropte faste i hele Juda.

    4Og Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.

    5Josjafat trådte fram i Judas og Jerusalems forsamling, i Herrens hus, foran den nye forgården,

    6og sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Rår ikke du over alle hedningefolkenes riker? Er det ikke styrke og kraft i din hånd, så ingen kan holde stand mot deg?

  • 10Da kom frykten for Herren over alle kongerikene i landene rundt Juda, så de ikke førte krig mot Josjafat.

  • 29Da de var ferdige med å ofre, bøyde kongen og alle som var til stede hos ham seg og tilba.

    30Kong Hiskia og høvdingene bød dessuten levittene å lovprise Herren med Davids og seeren Asafs ord. Og de sang lovsanger med glede, og de bøyde hodene og tilba.

  • 20Deretter sa David til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud! Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og bøyde hodene og tilba Herren og hyllet kongen.

  • 26Da bøyde mannen hodet og tilbad Herren.

  • 20Da reiste Job seg, rev kappen sin i stykker, barberte hodet, falt til jorden og tilba.

  • 15Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.

    16I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de kommer opp ved Sisstigningen; dere skal finne dem ved enden av bekken, foran Jeruel-ørkenen.

    17Dere skal ikke behøve å kjempe i dette slaget. Ta opp stilling, stå stille, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, for Herren er med dere.

  • 13Hele Juda sto foran Herren, med sine små, sine koner og sine barn.

  • 19Levittene av Kehatittenes barn og Korahittenes barn sto opp for å lovprise Herren, Israels Gud, med høy og kraftig røst.

    20De sto tidlig opp neste morgen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat fram og sa: Hør på meg, Juda og dere Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast; tro på hans profeter, så skal dere ha framgang.

  • 39Da hele folket så det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!

  • 6Esra priste Herren, den store Gud. Hele folket svarte: Amen, amen! mens de løftet hendene. De bøyde hodene og tilba Herren med ansiktet mot jorden.

  • 20Arauna så opp og fikk øye på kongen og hans tjenere som kom mot ham. Da gikk Arauna ut og bøyde seg til jorden med ansiktet mot bakken for kongen.

  • 21Da David kom til Ornan, så Ornan David og gikk ut fra treskeplassen. Han bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.

  • 26På den fjerde dagen samlet de seg i Beraka-dalen, for der velsignet de Herren. Derfor har stedet fått navnet Beraka-dalen, til denne dag.

    27Så vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra med glede tilbake til Jerusalem; for Herren hadde gitt dem glede over sine fiender.

    28De kom til Jerusalem med sitere og harper og trompeter til Herrens hus.

    29Frykten for Gud kom over alle rikene i de landene da de hørte at Herren hadde stridd mot Israels fiender.

  • 72%

    3Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og priste Herren og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.

    4Da bar kongen og hele folket fram offer for Herren.

  • 8Da skyndte Moses seg, bøyde seg til jorden og tilbad.

  • 17Etter Jojadas død kom lederne i Juda og bøyde seg for kongen. Da lyttet kongen til dem.

  • 71%

    3Og Herren var med Josjafat, fordi han fulgte sin far Davids første veier og ikke søkte Baal-gudene.

    4Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og ikke Israels skikker.

    5Derfor gjorde Herren kongedømmet fast i hans hånd. Hele Juda kom til Josjafat med gaver, og han hadde rikdom og ære i overflod.

    6Han ble frimodig på Herrens veier. Dessuten fjernet han offerhaugene og lundene fra Juda.

  • 31Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.

  • 6Da rev Josva klærne sine, og han og Israels eldste kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran HERRENS paktskiste til om kvelden, og de strødde støv på hodet.

  • 52Da Abrahams tjener hørte deres ord, tilbad han Herren og bøyde seg til jorden.

  • 14Juda og brødrene hans kom til Josefs hus, for han var fortsatt der, og de kastet seg ned for ham på jorden.

  • 9Tilbe Herren i hellig prakt; bær ærefrykt for ham, hele jorden.

  • 46Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og han befalte at de skulle bære fram offer og vellukt for ham.

  • 16Da falt de tjuefire eldste, som satt foran Gud på sine troner, ned på ansiktet og tilba Gud,

  • 32Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.

  • 18Slik ble Israels barn kuet på den tiden, og Judas barn vant, fordi de hadde satt sin lit til Herren, sine fedres Gud.

  • 4Og de tjuefire eldste og de fire livsvesenene falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!

  • 1Josjafat, kongen i Juda, kom i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.

  • 4Josjafat bodde i Jerusalem. Han dro igjen ut blant folket, fra Beersjeba til Efraims fjell, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

  • 4Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.

  • 5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele menigheten.

  • 4Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, viste ham ære og sa: Hjelp, konge!