2 Krønikebok 19:4
Josjafat bodde i Jerusalem. Han dro igjen ut blant folket, fra Beersjeba til Efraims fjell, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Josjafat bodde i Jerusalem. Han dro igjen ut blant folket, fra Beersjeba til Efraims fjell, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Josjafat bodde i Jerusalem. Siden dro han ut blant folket fra Beersjeba til Efraim-fjellene og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Josjafat ble boende i Jerusalem. Deretter dro han ut blant folket fra Beer-Sjeba til Efraims fjell-land og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Josjafat bodde i Jerusalem. Så dro han igjen ut blant folket, fra Be’er-Sjeba til Efraims fjell, og førte dem tilbake til HERREN, deres fedres Gud.
Jehosjafat bodde i Jerusalem, og han dro igjen ut blant folket fra Be'er-Sheba til Efraims fjellområde og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Josjafat bodde i Jerusalem, og han dro ut igjen blant folket fra Beersheba til Efraims fjell og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Jehosjafat bodde i Jerusalem, og han gikk gjennom folket fra Beersheba til Efraim-fjellene, og førte dem tilbake til Herren, deres forfedres Gud.
Josafat ble værende i Jerusalem, men dro ut blant folket fra Beer-Sheba til Efraims fjell, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Jehosjafat ble boende i Jerusalem, men han dro igjen ut blant folket fra Beersjeba til Efraims fjelland og vendte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Jehosjafat ble værende i Jerusalem, og han dro ut igjen blant folket fra Beersheba til Efraims fjell, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Jehoshaphat bodde i Jerusalem, og han drog ut med folket fra Beersheba til Efraims fjell og førte dem tilbake til HERREN, deres fedres Gud.
Jehosjafat ble værende i Jerusalem, og han dro ut igjen blant folket fra Beersheba til Efraims fjell, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Jehosjafat ble boende i Jerusalem, men dro derfra igjen til folket i Beer-Sjeba til Efraims fjellområder, og han førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Jehoshaphat lived in Jerusalem, but he also went out among the people, from Beersheba to the hill country of Ephraim, and turned them back to the LORD, the God of their ancestors.
Josjafat bodde i Jerusalem, men han dro ut blant folket fra Be’er-Sjeva til Efraims fjell og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Saa blev Josaphat i Jerusalem og drog ud igjen iblandt Folket fra Beershaba indtil Ephraims Bjerg, og han førte dem tilbage til Herren, deres Fædres Gud.
And Jehoshaphat dwelt at Jerusalem: and he went out again through the people from Beer-sheba to mount Ephraim, and brought them back unto the LORD God of their fathers.
Josjafat bodde i Jerusalem. Han dro ut blant folket fra Beersheba til Efraim-fjellene og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
And Jehoshaphat dwelt at Jerusalem, and he went out again through the people from Beersheba to Mount Ephraim, and brought them back to the LORD God of their fathers.
Jehoshafat bodde i Jerusalem, og han dro igjen ut blant folket fra Beersheba til fjellandet i Efraim og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Jehoshafat bodde i Jerusalem, og han vendte tilbake og dro ut blant folket fra Beer-Sheba til Efraims fjellområde og førte dem tilbake til Herren, sine fedres Gud.
Jehoshafat ble boende i Jerusalem. Han dro igjen ut blant folket fra Beer-Sheba til fjellandet Efraim og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
Jehosjafat bodde i Jerusalem, men han dro igjen ut blant folket, fra Beer-Sheba til fjellandet Efraim, og ledet dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
And Jehoshaphat dwelt at Jerusalem: and he went out again among the people from Beer-sheba to the hill-country of Ephraim, and brought them back unto Jehovah, the God of their fathers.
So Iosaphat abode at Ierusalem. And he wente agayne amonge the people, from Berseba vnto mout Ephraim, and broughte them agayne to the LORDE God of their fathers.
So Iehoshaphat dwelt at Ierusalem, and returned & went through the people from Beer-sheba to mount Ephraim, and brought them againe vnto the Lord God of their fathers.
And Iehosaphat dwelt at Hierusalem, and turned and went out to the people from Beerseba to mount Ephraim, and brought them againe vnto the Lorde God of their fathers.
And Jehoshaphat dwelt at Jerusalem: and he went out again through the people from Beersheba to mount Ephraim, and brought them back unto the LORD God of their fathers.
Jehoshaphat lived at Jerusalem: and he went out again among the people from Beersheba to the hill-country of Ephraim, and brought them back to Yahweh, the God of their fathers.
And Jehoshaphat dwelleth in Jerusalem, and he turneth back and goeth out among the people from Beer-Sheba unto the hill-country of Ephraim, and bringeth them back unto Jehovah, God of their fathers.
And Jehoshaphat dwelt at Jerusalem: and he went out again among the people from Beer-sheba to the hill-country of Ephraim, and brought them back unto Jehovah, the God of their fathers.
And Jehoshaphat dwelt at Jerusalem: and he went out again among the people from Beer-sheba to the hill-country of Ephraim, and brought them back unto Jehovah, the God of their fathers.
And Jehoshaphat was living in Jerusalem; and he went out again among the people, from Beer-sheba to the hill-country of Ephraim, guiding them back to the Lord, the God of their fathers.
Jehoshaphat lived at Jerusalem: and he went out again among the people from Beersheba to the hill country of Ephraim, and brought them back to Yahweh, the God of their fathers.
Jehoshaphat Appoints Judges Jehoshaphat lived in Jerusalem. He went out among the people from Beer Sheba to the hill country of Ephraim and encouraged them to follow the LORD God of their ancestors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Josjafat, kongen i Juda, kom i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
2Men Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
3Likevel er det funnet noe godt hos deg: du har tatt bort Asjera-pælene fra landet og rettet hjertet ditt mot å søke Gud.
1Josjafat, hans sønn, ble konge i hans sted, og han styrket sitt forsvar mot Israel.
2Han la tropper i alle de befestede byene i Juda og satte garnisoner i landet Juda og i byene i Efraim som hans far Asa hadde tatt.
3Og Herren var med Josjafat, fordi han fulgte sin far Davids første veier og ikke søkte Baal-gudene.
4Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og ikke Israels skikker.
5Derfor gjorde Herren kongedømmet fast i hans hånd. Hele Juda kom til Josjafat med gaver, og han hadde rikdom og ære i overflod.
6Han ble frimodig på Herrens veier. Dessuten fjernet han offerhaugene og lundene fra Juda.
5Han satte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by.
8I Jerusalem oppnevnte Josjafat også noen av levittene, prestene og familieoverhodene i Israel til Herrens rettssaker og til tvister, da de var kommet tilbake til Jerusalem.
9Han påla dem: Slik skal dere gjøre, i frykt for Herren, trofast og med et helt hjerte.
26På den fjerde dagen samlet de seg i Beraka-dalen, for der velsignet de Herren. Derfor har stedet fått navnet Beraka-dalen, til denne dag.
27Så vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra med glede tilbake til Jerusalem; for Herren hadde gitt dem glede over sine fiender.
28De kom til Jerusalem med sitere og harper og trompeter til Herrens hus.
3Da ble Josjafat redd, og han vendte seg til å søke Herren; han utropte faste i hele Juda.
4Og Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.
5Josjafat trådte fram i Judas og Jerusalems forsamling, i Herrens hus, foran den nye forgården,
32Han vandret på sin far Asas vei og vek ikke fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.
33Men offerhaugene ble ikke tatt bort; for folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte fullt og fast til sine fedres Gud.
15Så vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å gå kongen i møte og føre ham over Jordan.
29Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.
43Han vandret på alle sin far Asas veier; han vek ikke av fra dem, men gjorde det som var rett i Herrens øyne. Likevel ble offerhaugene ikke tatt bort; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
44Josjafat sluttet fred med Israels konge.
20De sto tidlig opp neste morgen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat fram og sa: Hør på meg, Juda og dere Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast; tro på hans profeter, så skal dere ha framgang.
4Han påla Juda å søke Herren, fedrenes Gud, og å holde loven og budet.
2De dro rundt i Juda og samlet levittene fra alle byene i Juda, og Israels familieoverhoder. Så kom de til Jerusalem.
29Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
18Slik ble Israels barn kuet på den tiden, og Judas barn vant, fordi de hadde satt sin lit til Herren, sine fedres Gud.
19Abia forfulgte Jeroboam og tok byer fra ham: Betel med tilhørende steder, Jesjana med tilhørende steder og Efraim med tilhørende steder.
16Etter dem kom det, fra alle Israels stammer, slike som hadde satt seg fore å søke Herren, Israels Gud, til Jerusalem for å ofre til Herren, deres fedres Gud.
4Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.
3I Jerusalem bodde noen av Judas sønner, og av Benjamins sønner, og av Efraims og Manasses sønner.
18Da bøyde Josjafat hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
1Kongen sendte bud, og de samlet til seg alle de eldste i Juda og i Jerusalem.
2Kongen gikk opp til Herrens hus, og med ham alle mennene i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem, prestene og profetene og hele folket, både små og store. Han leste for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus.
12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så drog Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
1Det hendte også etter dette at moabittene og ammonittene, og sammen med dem også andre, foruten ammonittene, dro ut for å føre krig mot Josjafat.
31Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.
32Han fikk alle som var til stede i Jerusalem og Benjamin til å forplikte seg på den. Og Jerusalems innbyggere handlet i samsvar med Guds pakt, sine fedres Gud.
33Josjia fjernet alle de avskyelige tingene fra alle områdene som hørte til Israels folk, og han fikk alle som var til stede i Israel til å tjene Herren sin Gud. Så lenge han levde, vek de ikke fra å følge Herren, sine fedres Gud.
9De underviste i Juda. De hadde Herrens lovbok med seg, og de dro omkring i alle byene i Juda og underviste folket.
10Da kom frykten for Herren over alle kongerikene i landene rundt Juda, så de ikke førte krig mot Josjafat.
15Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
16I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de kommer opp ved Sisstigningen; dere skal finne dem ved enden av bekken, foran Jeruel-ørkenen.
12Josjafat ble overmåte mektig. Han bygde borger og forrådsbyer i Juda.
9Han samlet hele Juda og Benjamin, og tilflytterne som var hos dem, fra Efraim og Manasse og fra Simeon, for mange kom over til ham fra Israel da de så at Herren hans Gud var med ham.
7og de kom til festningen i Tyrus og til alle byene til hivittene og kanaanittene. Derfra dro de sørover i Juda, helt til Beersjeba.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
5Da sto familieoverhodene for Juda og Benjamin, prestene og levittene opp, sammen med alle dem som Gud hadde vakt ånden hos, for å dra opp og bygge Herrens hus som er i Jerusalem.