Daniel 2:46
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og han befalte at de skulle bære fram offer og vellukt for ham.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og han befalte at de skulle bære fram offer og vellukt for ham.
Da kastet kong Nebukadnesar seg på sitt ansikt og tilba Daniel; han befalte at det skulle bæres fram grødeoffer og røkelse til ham.
Da kastet kong Nebukadnesar seg ned med ansiktet mot jorden for Daniel og viste ham ære. Han befalte også at det skulle bæres fram offer og velluktende gaver til ham.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og han befalte at de skulle bære frem offer og velluktende røykelse til ham.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og han befalte at man skulle ofre ham matoffer og velluktende røkelse.
Så falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt, tilbad Daniel, og befalte at man skulle gi ham en offergave og behagelig røkelse.
Da falt kongen Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og befalte at de skulle ofre en gave og søte dufter til ham.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel. Han beordret at det skulle ofres grødeoffer og velluktende røykelse til ham.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og han befalte at det skulle bæres fram offergaver og velduftende røkelse til ham.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og befalte at de skulle ofre gaver og røkelse til ham.
Da falt kong Nebukadnesar ned med ansiktet mot jorden, tilba Daniel og befalte at det skulle ofres gaver og røkelse til ham.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og befalte at de skulle ofre gaver og røkelse til ham.
Da falt kong Nebukadnesar ned med ansiktet mot jorden og tilbad Daniel. Han befalte også at det skulle bæres fram gaver og røkelse for ham.
Then King Nebuchadnezzar fell on his face, paid homage to Daniel, and commanded that an offering and incense be presented to him.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel og befalte at de skulle ofre ham matoffer og velluktende røkelse.
Da faldt Kong Nebucadnezar paa sit Ansigt og nedbøiede sig for Daniel, og han sagde, at man skulde udøse for ham Madoffer og sød Lugt.
Then the king Nebuchadnezzar fell upon his face, and worshipped niel, and commanded that they should offer an oblation and sweet odours unto him.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og bøyde seg for Daniel, og befalte at de skulle tilby et offer og velluktende røkelse til ham.
Then King Nebuchadnezzar fell on his face, worshiped Daniel, and commanded that they should offer an oblation and sweet incense to him.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og befalte at de skulle bære frem offergaver og velluktende røkelse til ham.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt, tilba Daniel, og befalte at man skulle ofre gaver og røkelse til ham.
Da falt kong Nebukadnesar ned på sitt ansikt og tilba Daniel, og befalte at de skulle ofre røkelse og velbehag til ham.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt, tilba Daniel og beordret å gi ham offergaver og duftstoffer.
Then the king Nebuchadnezzar fell upon his face, and worshipped Daniel, and commanded that they should offer an oblation and sweet odors unto him.
Then the king Nebuchadnezzar fell upon his face, and worshipped Daniel, and commanded that they should offer an oblation and sweet odours unto him.
Then the kynge Nabuchodonosor fell downe vpon his face, and bowed him self vnto Daniel, and commaunded that they shulde offre meatoffrynges and swete odoures vnto him.
Then the King Nebuchad-nezzar fell vpon his face, and bowed himselfe vnto Daniel, and commanded that they should offer meate offrings, and sweete odours vnto him.
Then the king Nabuchodonozor fell downe vpon his face, and bowed hym selfe vnto Daniel, and commaunded to ordeine rewardes and sweete odours for hym.
¶ Then the king Nebuchadnezzar fell upon his face, and worshipped Daniel, and commanded that they should offer an oblation and sweet odours unto him.
Then the king Nebuchadnezzar fell on his face, and worshiped Daniel, and commanded that they should offer an offering and sweet odors to him.
Then hath king Nebuchadnezzar fallen on his face, and to Daniel he hath done obeisance, and present, and sweet things, he hath said to pour out to him.
Then the king Nebuchadnezzar fell upon his face, and worshipped Daniel, and commanded that they should offer an oblation and sweet odors unto him.
Then the king Nebuchadnezzar fell upon his face, and worshipped Daniel, and commanded that they should offer an oblation and sweet odors unto him.
Then King Nebuchadnezzar, falling down on his face, gave worship to Daniel, and gave orders for an offering and spices to be given to him;
Then the king Nebuchadnezzar fell on his face, and worshiped Daniel, and commanded that they should offer an offering and sweet odors to him.
Then King Nebuchadnezzar bowed down with his face to the ground and paid homage to Daniel. He gave orders to offer sacrifice and incense to him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Kongen tok til orde og sa til Daniel: I sannhet, deres Gud er gudenes Gud og kongenes Herre, og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du kunne åpenbare denne hemmeligheten.
48Deretter opphøyet kongen Daniel og gav ham mange store gaver; han satte ham til hersker over hele provinsen Babylon og til øverste over alle de vise i Babylon.
49På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over styret i provinsen Babylon, men Daniel selv satt ved kongens port.
5Når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe, og all slags musikk, skal dere falle ned og tilbe gullstatuen som kong Nebukadnesar har satt opp.
6Og den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund kastes midt inn i den brennende ildovnen.
7Derfor, da alle folk hørte lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og all slags musikk, falt alle folkene, nasjonene og språkene ned og tilba gullstatuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp.
28Da tok Nebukadnesar til orde og sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere fordi de stolte på ham og satte kongens befaling til side. De overga kroppene sine for ikke å tjene eller tilbe noen gud uten sin egen Gud.
29Derfor utsteder jeg et påbud: Hvert folk, hver nasjon og hvert språk som sier noe nedsettende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og husene deres skal gjøres om til en skraphaug, for det finnes ingen annen Gud som kan frelse på denne måten.
9De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Konge, måtte du leve evig!
10Du, konge, har utstedt et påbud at hver den som hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og all slags musikk, skal falle ned og tilbe gullstatuen,
11og at den som ikke faller ned og tilber, skal kastes midt inn i den brennende ildovnen.
12Det finnes noen jøder som du har satt over styret i provinsen Babel, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene, konge, har ikke aktet deg: De tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen som du har satt opp.
13Da befalte Nebukadnesar i raseri og vrede at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle føres fram. Så førte de disse mennene fram for kongen.
14Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke tjener mine guder og ikke tilber gullstatuen som jeg har satt opp?
15Hvis dere nå er rede, så skal dere, når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og all slags musikk, falle ned og tilbe statuen jeg har laget. Gjør dere det, er alt vel. Men hvis dere ikke tilber, skal dere i samme stund kastes midt inn i den brennende ildovnen. Og hvilken gud kan da frelse dere fra min hånd?
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold gavene dine for deg selv og gi belønningene til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tydningen.
18Konge, Den høyeste Gud ga din far Nebukadnesar kongedømme, storhet, herlighet og ære.
10Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han hjem. Vinduene i loftsrommet hans sto åpne mot Jerusalem, og han falt på kne tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, slik han pleide å gjøre.
11Da samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han bønnfalt sin Gud.
12De gikk da fram og talte til kongen om påbudet: Har ikke du underskrevet et påbud om at hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Jo, det er sant, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
13Da sa de til kongen: Daniel, han som er blant de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om påbudet du har underskrevet; han ber tre ganger om dagen.
1Nebukadnesar, kongen, lot lage en gullstatue, seksti alen høy og seks alen bred; han reiste den på Dura-sletten i provinsen Babel.
2Så sendte kong Nebukadnesar bud for å samle fyrstene, stattholderne, høvedsmennene, dommerne, skattmestrene, rådgiverne, fogdene og alle styresmennene i provinsene, for å komme til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp.
3Da samlet fyrstene, stattholderne og høvedsmennene, dommerne, skattmestrene, rådgiverne, fogdene og alle styresmennene i provinsene seg til innvielsen av statuen som Nebukadnesar hadde satt opp, og de stilte seg foran statuen som Nebukadnesar hadde satt opp.
10Slik kan de bære fram velluktende offer til himmelens Gud og be for kongens og hans sønners liv.
16Da gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil redde deg.
29Da de var ferdige med å ofre, bøyde kongen og alle som var til stede hos ham seg og tilba.
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: Er du i stand til å gjøre meg kjent med drømmen jeg har sett, og tydningen av den?
45For du så at steinen ble skåret ut av fjellet uten menneskehender, og at den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har gjort kjent for kongen hva som skal skje heretter. Drømmen er viss, og tydningen er sikker.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
36Dette var drømmen, og nå vil vi fortelle tydningen for kongen.
37Du, konge, er kongenes konge; for himmelens Gud har gitt deg rike, makt, styrke og herlighet.
28Alt dette hendte kong Nebukadnesar.
18Da bøyde Josjafat hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
26Da gikk Nebukadnesar nærmere munningen av den brennende ildovnen og ropte: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere, den høyeste Guds tjenere, kom ut og kom hit! Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut fra midten av ilden.
37Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er sannhet, og hans veier er rett. Dem som vandrer i stolthet, kan han ydmyke.
18Da den tiden var omme som kongen hadde bestemt at de skulle føres fram, førte øversten for evnukkene dem inn for Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor fikk de gjøre tjeneste hos kongen.
34Da, ved dagers ende, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
24Da ble kong Nebukadnesar forferdet; han reiste seg i hast, tok til orde og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn, bundet, midt inn i ilden? De svarte og sa til kongen: Det stemmer, konge.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han lar kong Nebukadnesar få vite hva som skal skje i de siste dager. Dette var din drøm og de syner som kom for deg på ditt leie:
31Mens ordet ennå var i kongens munn, lød en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett. Du, Beltsasar, forklar tydningen, siden alle vise i mitt rike ikke er i stand til å gjøre meg kjent med tydningen; men du kan det, for de hellige guders ånd er i deg.
26Jeg gir dette påbudet: I hele mitt rikes herredømme skal alle skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud og består til evig tid; hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme varer til enden.
1Nebukadnesar, kongen, til alle folk, nasjoner og språk som bor over hele jorden: Fred være med dere i rikt mål.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, så hofteleddene sviktet og knærne slo mot hverandre.
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, førte hit?
11Det finnes en mann i ditt rike som har en ånd fra de hellige guder i seg. I din fars dager ble det funnet lys, forstand og visdom i ham, som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, ja, kongen, din far, satte ham over magikerne, astrologene, kaldeerne og spåmennene.
18Men om ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder og ikke tilbe gullstatuen som du har satt opp.