Daniel 6:16
Da gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil redde deg.
Da gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil redde deg.
Men mennene kom igjen stormende til kongen og sa til ham: Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, endres.
Da trengte disse mennene seg inn på kongen og sa til ham: «Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ikke noe forbud eller påbud som kongen har fastsatt, endres.»
Da ga kongen befaling, og Daniel ble hentet og kastet i lovehulen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, matte han frelse deg!
Men mennene kom igjen til kongen og sa: 'Konge, du vet at ifølge loven til mederne og perserne er det umulig å endre et forbud eller påbud som kongen har fastsatt.'
Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.
Så befalte kongen, og de førte Daniel, og kastet ham i løvehulen. Nå sa kongen til Daniel: Din Gud, som du tjener kontinuerlig, han vil redde deg.
De mennene kom igjen til kongen og sa: Vit, konge, at det er medernes og persernes lov at ingen forordning eller forbud kongen har stadfestet kan endres.
Men mennene kom igjen til kongen og sa til ham: "Husk, konge, at det ifølge loven fra Medien og Perserne er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har utstedt kan forandres."
Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil frelse deg.
Kongen ga deretter ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Så talte kongen til Daniel: 'Din Gud, som du tjener kontinuerlig, vil redde deg.'
Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil frelse deg.
Så ga kongen ordre om at Daniel skulle bringes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: "Må din Gud, som du trofast tjener, redde deg!"
Then the men went as a group to the king and said, 'Remember, O king, that according to the law of the Medes and Persians, no decree or edict that the king issues can be changed.'
Da strømmet disse mennene tilbake til kongen og sa: 'Vit, konge, at det er loven i Medien og Persia at ingen forordning eller dekret som kongen utsteder, kan endres.'
Da kom de Mænd i Hobetal til Kongen, og de sagde til Kongen: Du skal vide, o Konge! at det er de Meders og Persers Lov, at alt Forbud og Befaling, som Kongen stadfæster, maa ikke forandres.
Then the king commanded, and they brought niel, and cast him into the den of lions. Now the king spake and said unto niel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Da befalte kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte til Daniel og sa: Din Gud, som du stadig tjener, vil frelse deg.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. Now the king spoke and said to Daniel, Your God whom you serve continually, he will deliver you.
Da befalte kongen, og de førte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte til Daniel og sa: Din Gud som du stadig tjener, han vil redde deg.
Da sa kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: 'Må din Gud, som du tjener uavbrutt, sette deg fri.'
Da befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.
Men disse mennene sa til kongen: Husk, konge, at medernes og persernes lov sier at ingen befaling eller lov utstedt av kongen kan endres.
Then the kynge bad them brynge Daniel, and they cast him in to the Lyons denne. The kynge also spake vnto Daniel, ad sayde: Thy God, whom thou allwaye seruest, euen he shall defende the.
Then the King commaunded, and they brought Daniel, and cast him into the denne of lyons: now the King spake, and said vnto Daniel, Thy God, whome thou alway seruest, euen he will deliuer thee.
Then the king commaunded, and they brought Daniel, and they cast him into the lions denne. Nowe the king spake vnto Daniel, & saide: Thy God whom thou alway seruest, euen he wyll deliuer thee.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast [him] into the den of lions. [Now] the king spake and said unto Daniel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. [Now] the king spoke and said to Daniel, Your God whom you serve continually, he will deliver you.
Then the king hath said, and they have brought Daniel, and have cast `him' into a den of lions. The king hath answered and said to Daniel, `Thy God, whom thou art serving continually, Himself doth deliver thee.'
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. `Now' the king spake and said unto Daniel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. [Now] the king spake and said unto Daniel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Then these men said to the king, Be certain, O King, that by the law of the Medes and Persians no order or law which the king has put into force may be changed.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. [Now] the king spoke and said to Daniel, Your God whom you serve continually, he will deliver you.
So the king gave the order, and Daniel was brought and thrown into a den of lions. The king consoled Daniel by saying,“Your God whom you continually serve will rescue you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Så ble en stein hentet og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med stormennenes segl, for at ingenting skulle endres i saken om Daniel.
18Deretter gikk kongen til palasset og tilbrakte natten i faste; det ble heller ikke brakt inn musikk for ham, og søvnen forlot ham.
19Ved daggry sto kongen tidlig opp og skyndte seg til løvehulen.
20Da han kom nær hulen, ropte han med klagende røst til Daniel. Kongen sa til Daniel: Daniel, du tjener for den levende Gud, er din Gud, som du stadig tjener, i stand til å redde deg fra løvene?
21Da sa Daniel til kongen: Konge, lev evig!
22Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg; for uskyld ble funnet hos meg for ham. Heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
23Da ble kongen overmåte glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så tok de Daniel opp av løvehulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde satt sin lit til sin Gud.
24Deretter gav kongen ordre, og de hentet de mennene som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, barna deres og konene deres. Løvene fikk straks overtaket på dem og knuste alle knoklene deres før de nådde bunnen av hulen.
25Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på hele jorden: Fred bli dere til del i rikt mål!
26Jeg gir dette påbudet: I hele mitt rikes herredømme skal alle skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud og består til evig tid; hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme varer til enden.
27Han frelser og berger, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han har berget Daniel fra løvenes vold.
28Slik hadde denne Daniel fremgang under kong Dareios og under kong Kyros, perseren.
4Da prøvde forvalterne og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i rikets saker; men de kunne ikke finne noen grunn eller feil, for han var trofast. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller feil hos ham.
5Da sa disse mennene: Vi kommer ikke til å finne noe å anklage denne Daniel for, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
6Så gikk forvalterne og stattholderne samlet til kongen og sa: Kong Dareios, lev evig.
7Alle rikets forvaltere, stattholdere, landshøvdinger, rådsherrer og hærførere har rådført seg og blitt enige om å fastsette en kongelig forordning og utstede et strengt påbud: at den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
8Nå, konge, la påbudet tre i kraft og underskriv skrivelsen, så den ikke kan endres, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
9Derfor underskrev kong Dareios skrivelsen og påbudet.
10Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han hjem. Vinduene i loftsrommet hans sto åpne mot Jerusalem, og han falt på kne tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, slik han pleide å gjøre.
11Da samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han bønnfalt sin Gud.
12De gikk da fram og talte til kongen om påbudet: Har ikke du underskrevet et påbud om at hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Jo, det er sant, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
13Da sa de til kongen: Daniel, han som er blant de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om påbudet du har underskrevet; han ber tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte dette, ble han svært urolig og harm på seg selv. Han satte seg fore å redde Daniel, og han strevde helt til solnedgang for å få ham befridd.
15Da kom mennene igjen til kongen og sa: Vit, konge, at medernes og persernes lov er at ingen forordning eller påbud som kongen fastsetter, kan endres.
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, førte hit?
28Da tok Nebukadnesar til orde og sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere fordi de stolte på ham og satte kongens befaling til side. De overga kroppene sine for ikke å tjene eller tilbe noen gud uten sin egen Gud.
17Om så er, kan vår Gud som vi tjener, frelse oss fra den brennende ildovnen, og han vil frelse oss fra din hånd, konge.
46Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og han befalte at de skulle bære fram offer og vellukt for ham.
47Kongen tok til orde og sa til Daniel: I sannhet, deres Gud er gudenes Gud og kongenes Herre, og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du kunne åpenbare denne hemmeligheten.
24Derfor gikk Daniel til Arjok, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise i Babylon. Han gikk og sa til ham: La være å drepe de vise i Babylon! Før meg fram for kongen, så skal jeg gjøre kongen kjent med tydningen.
25Da førte Arjok i hast Daniel fram for kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda, som vil gjøre kongen kjent med tydningen.
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: Er du i stand til å gjøre meg kjent med drømmen jeg har sett, og tydningen av den?
16Så gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så skulle han gjøre kongen kjent med tydningen.
9Gud lot Daniel finne velvilje og omsorg hos øversten for evnukkene.
10Øversten for evnukkene sa da til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.
11Da sa Daniel til Melzar, som øversten for evnukkene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
26Da gikk Nebukadnesar nærmere munningen av den brennende ildovnen og ropte: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere, den høyeste Guds tjenere, kom ut og kom hit! Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut fra midten av ilden.
18Da den tiden var omme som kongen hadde bestemt at de skulle føres fram, førte øversten for evnukkene dem inn for Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor fikk de gjøre tjeneste hos kongen.
12Det finnes noen jøder som du har satt over styret i provinsen Babel, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene, konge, har ikke aktet deg: De tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen som du har satt opp.
13Da befalte Nebukadnesar i raseri og vrede at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle føres fram. Så førte de disse mennene fram for kongen.
14Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke tjener mine guder og ikke tilber gullstatuen som jeg har satt opp?
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold gavene dine for deg selv og gi belønningene til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tydningen.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
20Og han befalte de sterkeste mennene i hæren sin å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.
2Over dem satte han tre forvaltere; og Daniel var den fremste av dem, for at stattholderne skulle avlegge regnskap til dem og kongen ikke skulle lide skade.
24Da ble kong Nebukadnesar forferdet; han reiste seg i hast, tok til orde og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn, bundet, midt inn i ilden? De svarte og sa til kongen: Det stemmer, konge.
13Da ble det sendt ut en befaling om at de vise skulle drepes, og de lette etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
31Mens ordet ennå var i kongens munn, lød en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg.