Daniel 3:24
Da ble kong Nebukadnesar forferdet; han reiste seg i hast, tok til orde og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn, bundet, midt inn i ilden? De svarte og sa til kongen: Det stemmer, konge.
Da ble kong Nebukadnesar forferdet; han reiste seg i hast, tok til orde og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn, bundet, midt inn i ilden? De svarte og sa til kongen: Det stemmer, konge.
Da ble kong Nebukadnesar forferdet; han reiste seg i hast, tok til orde og sa til rådgiverne sine: Var det ikke tre menn vi kastet bundet ned i ilden? De svarte kongen: Jo, konge!
Da ble kong Nebukadnesar forferdet, reiste seg i hast, tok til orde og sa til rådgiverne sine: Var det ikke tre menn vi kastet bundet ned i ilden? De svarte kongen: Jo, konge!
Da ble kong Nebukadnesar forferdet og reiste seg raskt opp. Han tok til orde og sa til sine radgivere: Kastet vi ikke tre menn bundne midt i ilden? De svarte og sa til kongen: Jo visst, konge.
Da ble kong Nebukadnesar forferdet og reiste seg i hast. Han spurte sine rådgivere: 'Sendte vi ikke tre menn bundet inn i ilden?' De svarte og sa til kongen: 'Jo, konge.'
Da ble kong Nebukadnesar forbløffet og reiste seg raskt opp. Han talte og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i den brennende ilden? De svarte og sa til kongen: Ja, det gjorde vi, konge.
Da ble kong Nebukadnesar forundret og reiste seg i hast, og han talte og sa til sine rådgivere: "Kastet vi ikke tre menn bundet midt i ilden?" De svarte og sa til kongen: "Jo, o konge."
Da ble kong Nebukadnesar skrekkslagen og reiste seg brått. Han spurte sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte kongen: Jo, konge.
Da ble kong Nebukadnesar skremt, reiste seg hastig og spurte sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte kongen: Jo, konge.
Kongen Nebukadnesar ble forskrekket og reiste seg i all hast. Han talte og sa til rådgiverne sine: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte og sa til kongen: Ja, konge.
Da ble Nebukadnesar forundret, og han skyndte seg opp og sa til sine rådgivere: 'Kastet vi ikke tre bundne menn inn i ilden?' De svarte: 'Det stemmer, o konge.'
Kongen Nebukadnesar ble forskrekket og reiste seg i all hast. Han talte og sa til rådgiverne sine: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte og sa til kongen: Ja, konge.
Da ble kong Nebukadnesar skrekkslagen. Han reiste seg i hast og spurte rådgiverne sine: «Var det ikke tre menn vi kastet bundet inn i ilden?» De svarte: «Jo, det stemmer, konge.»
Then King Nebuchadnezzar was astonished; he stood up in alarm and said to his counselors, 'Did we not throw three men, bound, into the fire?' They answered the king, 'Certainly, O king.'
Da ble kong Nebukadnesar forskrekket, han reiste seg i hast og sa til rådgiverne sine: «Var det ikke tre menn vi bandt og kastet i ilden?» De svarte: «Det stemmer, konge.»
Da forfærdedes Kong Nebucadnezar og stod hasteligen op; han svarede og sagde til sine Raadsherrer: Lode vi ikke kaste tre Mænd bundne midt i Ilden? de svarede og sagde til Kongen: (Det er) vist, o Konge!
Then Nebuchadnezzar the king was astonied, and rose up in haste, and spake, and said unto his counsellers, Did not we cast three men bound into the midst of the fire? They answered and said unto the king, True, O king.
Da var kong Nebukadnesar forbauset og reiste seg i hast. Han talte til sine rådgivere og sa: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte kongen: Jo, konge.
Then King Nebuchadnezzar was astonished, and rose in haste and spoke, saying to his counselors, Did we not cast three men bound into the midst of the fire? They answered and said to the king, True, O king.
Da ble kong Nebukadnesar forbauset og reiste seg raskt. Han talte og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i midten av ilden? De svarte kongen: Jo visst, konge.
Da ble kong Nebukadnesar ble meget forundret, reiste seg hastig og sa til rådgiverne sine: 'Var det ikke tre menn vi kastet bundet inn i ilden?' De svarte kongen: 'Ja, konge.'
Da ble kong Nebukadnesar forundret og reiste seg i hast. Han talte og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i midten av ilden? De svarte og sa til kongen: Jo, konge.
Da ble kong Nebukadnesar forbløffet og reiste seg raskt opp. Han sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte kongen: Jo, det er sant, konge.
Then Nabuchodonosor the kynge marueled, and stode vp in all haist: he spake vnto his councel and sayde: dyd not ye cast these thre men bounde in to the fyre? They answered, and sayde vnto the kynge: Yee o kynge.
Then Nebuchad-nezzar the King was astonied and rose vp in haste, and spake, and saide vnto his counsellers, Did not wee cast three men bound into the middes of the fire? Who answered and said vnto the King, It is true, O King.
Then Nabuchodonozor the king was astonied, & rose vp in all haste: he spake vnto his counsel, and sayd, Dyd not we cast three men bounde into the mids of the fire? They aunswered and sayde vnto the king: It is true, O king.
Then Nebuchadnezzar the king was astonied, and rose up in haste, [and] spake, and said unto his counsellors, Did not we cast three men bound into the midst of the fire? They answered and said unto the king, True, O king.
Then Nebuchadnezzar the king was astonished, and rose up in haste: he spoke and said to his counselors, Didn't we cast three men bound into the midst of the fire? They answered the king, True, O king.
Then Nebuchadnezzar the king hath been astonished, and hath risen in haste; he hath answered and said to his counsellors, `Have we not cast three men into the midst of the fire -- bound?' They have answered and are saying to the king, `Certainly, O king.'
Then Nebuchadnezzar the king was astonished, and rose up in haste: he spake and said unto his counsellors, Did not we cast three men bound into the midst of the fire? They answered and said unto the king, True, O king.
Then Nebuchadnezzar the king was astonished, and rose up in haste: he spake and said unto his counsellors, Did not we cast three men bound into the midst of the fire? They answered and said unto the king, True, O king.
Then King Nebuchadnezzar, full of fear and wonder, got up quickly, and said to his wise men, Did we not put three men in cords into the fire? and they made answer and said to the king, True, O King.
Then Nebuchadnezzar the king was astonished, and rose up in haste: he spoke and said to his counselors, Didn't we cast three men bound into the midst of the fire? They answered the king, True, O king.
God Delivers His Servants Then King Nebuchadnezzar was startled and quickly got up. He said to his ministers,“Wasn’t it three men that we tied up and threw into the fire?” They replied to the king,“For sure, O king.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11og at den som ikke faller ned og tilber, skal kastes midt inn i den brennende ildovnen.
12Det finnes noen jøder som du har satt over styret i provinsen Babel, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene, konge, har ikke aktet deg: De tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen som du har satt opp.
13Da befalte Nebukadnesar i raseri og vrede at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle føres fram. Så førte de disse mennene fram for kongen.
14Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke tjener mine guder og ikke tilber gullstatuen som jeg har satt opp?
15Hvis dere nå er rede, så skal dere, når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og all slags musikk, falle ned og tilbe statuen jeg har laget. Gjør dere det, er alt vel. Men hvis dere ikke tilber, skal dere i samme stund kastes midt inn i den brennende ildovnen. Og hvilken gud kan da frelse dere fra min hånd?
16Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: Nebukadnesar, vi trenger ikke å svare deg på dette.
17Om så er, kan vår Gud som vi tjener, frelse oss fra den brennende ildovnen, og han vil frelse oss fra din hånd, konge.
18Men om ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder og ikke tilbe gullstatuen som du har satt opp.
19Da ble Nebukadnesar fylt av raseri, og ansiktsuttrykket hans forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han talte og befalte at ovnen skulle varmes opp sju ganger mer enn vanlig.
20Og han befalte de sterkeste mennene i hæren sin å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.
21Da ble disse mennene bundet i kappene, buksene, hattene og de andre klærne sine og kastet midt inn i den brennende ildovnen.
22Fordi kongens befaling var streng og ovnen svært opphetet, drepte flammen fra ilden de mennene som førte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego opp.
23Men disse tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundet ned midt i den brennende ildovnen.
25Han tok til orde og sa: Se, jeg ser fire menn gå omkring løse midt i ilden, uten at de har fått noen skade; og den fjerde ser ut som Guds Sønn.
26Da gikk Nebukadnesar nærmere munningen av den brennende ildovnen og ropte: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere, den høyeste Guds tjenere, kom ut og kom hit! Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut fra midten av ilden.
27Fyrstene, stattholderne og høvedsmennene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt noen makt over kroppene deres; ikke et hår på hodet var svidd, klærne var ikke skadet, og det luktet ikke engang brent av dem.
28Da tok Nebukadnesar til orde og sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere fordi de stolte på ham og satte kongens befaling til side. De overga kroppene sine for ikke å tjene eller tilbe noen gud uten sin egen Gud.
29Derfor utsteder jeg et påbud: Hvert folk, hver nasjon og hvert språk som sier noe nedsettende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og husene deres skal gjøres om til en skraphaug, for det finnes ingen annen Gud som kan frelse på denne måten.
30Deretter forfremmet kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i provinsen Babel.
6Og den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund kastes midt inn i den brennende ildovnen.
1Nebukadnesar, kongen, lot lage en gullstatue, seksti alen høy og seks alen bred; han reiste den på Dura-sletten i provinsen Babel.
2Så sendte kong Nebukadnesar bud for å samle fyrstene, stattholderne, høvedsmennene, dommerne, skattmestrene, rådgiverne, fogdene og alle styresmennene i provinsene, for å komme til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp.
3Da samlet fyrstene, stattholderne og høvedsmennene, dommerne, skattmestrene, rådgiverne, fogdene og alle styresmennene i provinsene seg til innvielsen av statuen som Nebukadnesar hadde satt opp, og de stilte seg foran statuen som Nebukadnesar hadde satt opp.
18Da den tiden var omme som kongen hadde bestemt at de skulle føres fram, førte øversten for evnukkene dem inn for Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor fikk de gjøre tjeneste hos kongen.
49På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over styret i provinsen Babylon, men Daniel selv satt ved kongens port.
31Mens ordet ennå var i kongens munn, lød en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg.
28Alt dette hendte kong Nebukadnesar.
16Da gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil redde deg.
12De gikk da fram og talte til kongen om påbudet: Har ikke du underskrevet et påbud om at hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Jo, det er sant, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
13Da sa de til kongen: Daniel, han som er blant de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om påbudet du har underskrevet; han ber tre ganger om dagen.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, så hofteleddene sviktet og knærne slo mot hverandre.
7Kongen ropte høyt at astrologene, kaldeerne og spåmennene skulle føres inn. Og kongen sa til Babylons vise menn: Den som kan lese denne skriften og gjøre meg kjent tydningen, skal kles i purpur, få en gullkjede om halsen og være den tredje i riket.
11Da sa Daniel til Melzar, som øversten for evnukkene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
8På den tiden trådte noen kaldeere fram og anklaget jødene.
9De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Konge, måtte du leve evig!
46Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og han befalte at de skulle bære fram offer og vellukt for ham.
19Ved daggry sto kongen tidlig opp og skyndte seg til løvehulen.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett. Du, Beltsasar, forklar tydningen, siden alle vise i mitt rike ikke er i stand til å gjøre meg kjent med tydningen; men du kan det, for de hellige guders ånd er i deg.
19Da ble Daniel, som het Beltsasar, lamslått en stund, og tankene hans uroet ham. Kongen sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen uro deg. Beltsasar svarte: Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og tydningen dine fiender!
25Da førte Arjok i hast Daniel fram for kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda, som vil gjøre kongen kjent med tydningen.
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: Er du i stand til å gjøre meg kjent med drømmen jeg har sett, og tydningen av den?
23Da ble kongen overmåte glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så tok de Daniel opp av løvehulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde satt sin lit til sin Gud.
11Det finnes en mann i ditt rike som har en ånd fra de hellige guder i seg. I din fars dager ble det funnet lys, forstand og visdom i ham, som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, ja, kongen, din far, satte ham over magikerne, astrologene, kaldeerne og spåmennene.