Kong Nebukadnesar laget et bilde av gull, seksti alen høyt og seks alen bredt. Han satte det opp på Dura-sletten i provinsen Babel.

Deretter sendte kong Nebukadnesar bud for å samle satrapene, prefektene, stattholderne, dommerne, skattmestrene, rådgiverne, lovkyndige og alle provinsenes styresmenn, for at de skulle komme til innvielsen av bildet som kong Nebukadnesar hadde reist.

Da samlet satrapene, prefektene, stattholderne, dommerne, skattmestrene, radgiverne, de lovkyndige og alle provinsenes styresmenn seg til innvielsen av bildet som kong Nebukadnesar hadde reist, og de stilte seg opp foran bildet som Nebukadnesar hadde reist.

En herold ropte med høy røst: Dere folk, nasjoner og tungemål, dette er påbudet:

Når dere hører lyden av horn, fløyte, harpe, sambukke, psalter, sekkepipe og alle slags musikkinstrumenter, skal dere falle ned og tilbe gullbildet som kong Nebukadnesar har reist.

Den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund kastes i den brennende ildovnen.

Derfor, da alle folkene hørte lyden av horn, fløyte, harpe, sambukke, psalter og alle slags musikkinstrumenter, falt alle folk, nasjoner og tungemål ned og tilba gullbildet som kong Nebukadnesar hadde reist.

På den tiden trådte noen kaldeere frem og anklaget jødene.

De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Kongen leve evig!

Du, konge, har gitt en befaling om at hvert menneske som hører lyden av horn, fløyte, harpe, sambukke, psalter, sekkepipe og alle slags musikkinstrumenter, skal falle ned og tilbe gullbildet.

Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i den brennende ildovnen.

Det er visse jøder som du har satt over forvaltningen av provinsen Babel: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene har ikke aktet på deg, konge. De dyrker ikke dine guder og tilber ikke gullbildet som du har reist.

Da befalte Nebukadnesar i raseri og harme at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle hentes. Så ble disse mennene ført frem for kongen.

Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker mine guder og ikke tilber gullbildet jeg har reist?

Hvis dere nå er klare til å falle ned og tilbe bildet jeg har laget, når dere hører lyden av horn, fløyte, harpe, sambukke, psalter, sekkepipe og alle slags musikkinstrumenter, vel og bra. Men hvis dere ikke tilber, skal dere i samme stund kastes i den brennende ildovnen. Og hvem er den gud som kan befri dere fra min hånd?

Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: Nebukadnesar, vi trenger ikke å svare deg i denne saken.

Hvis det er slik, er vår Gud, som vi tjener, i stand til å befri oss fra den brennende ildovnen, og han vil befri oss fra din hånd, konge.

Men selv om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe gullbildet som du har reist.

Da ble Nebukadnesar fylt av raseri, og ansiktsuttrykket hans forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han befalte at ovnen skulle gjøres syv ganger varmere enn den pleide å være.

Og han befalte noen av de sterkeste mennene i sin hær å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.

Da ble disse mennene bundet i sine kapper, bukser, luer og ovrige klær, og kastet midt i den brennende ildovnen.

Fordi kongens befaling var så streng og ovnen var så overopphetet, drepte flammen de mennene som førte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego opp.

Og disse tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundne ned midt i den brennende ildovnen.

Da ble kong Nebukadnesar forferdet og reiste seg raskt opp. Han tok til orde og sa til sine radgivere: Kastet vi ikke tre menn bundne midt i ilden? De svarte og sa til kongen: Jo visst, konge.

Han svarte og sa: Se, jeg ser fire menn gå løse og frie midt i ilden, og de har ingen skade. Og den fjerde ser ut som en gudesønn.

Da gikk Nebukadnesar nær til åpningen av den brennende ildovnen, og han ropte: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere den høyeste Guds tjenere, kom ut og kom hit! Da gikk Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut av ilden.

Satrapene, prefektene, stattholderne og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt noen makt over disse mennenes kropper. Ikke et hår på deres hode var svidd, kappene deres var uforandret, og det var ingen lukt av ild på dem.

Da tok Nebukadnesar til orde og sa: Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og fridde sine tjenere som stolte pa ham. De trosset kongens ord og ga sine kropper for at de ikke skulle dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.

Derfor gir jeg en befaling: Ethvert folk, enhver nasjon og ethvert tungemål som taler noe usømmelig mot Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hogges i stykker, og deres hus skal gjøres til en søppelhaug, for det finnes ingen annen gud som kan frelse på denne måten.

Deretter opphøyde kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i provinsen Babel.