Daniel 6:19
Ved daggry sto kongen tidlig opp og skyndte seg til løvehulen.
Ved daggry sto kongen tidlig opp og skyndte seg til løvehulen.
Deretter gikk kongen til sitt palass. Han fastet hele natten; ingen underholdning ble ført inn for ham, og søvnen forlot ham.
Så gikk kongen til palasset sitt og tilbrakte natten fastende; ingen underholdning ble ført inn til ham, og søvnen flyktet fra ham.
Tidlig om morgenen sto kongen opp og skyndte seg til lovehulen.
Kongen gikk tilbake til palasset og forbant natten med faste; ingen underholdning ble brakt til ham, og han fikk ikke sove.
Tidlig neste morgen, stod kongen opp i morgenlyset og skyndte seg til løvehulen.
Tidlig om morgenen skyndte kongen seg til løvehulen.
Kongen gikk deretter tilbake til sitt palass og fastet hele natten, uten underholdning, og han fikk ikke sove.
Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten uten å spise noe; han avsto også fra underholdning, og fikk ingen søvn.
Neste morgen sto kongen opp meget tidlig og skyndte seg til løvehulen.
Kongen stod opp svært tidlig om morgenen og skyndte seg til løvehulen.
Neste morgen sto kongen opp meget tidlig og skyndte seg til løvehulen.
Tidlig om morgenen, ved daggry, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
Then the king returned to his palace and spent the night fasting. No diversions were brought to him, and he could not sleep.
Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten i faste; ingen underholdning ble brakt til ham, og han kunne ikke sove.
Da gik Kongen bort til sit Palads, og aad Intet den Nat, og lod intet Spil bære for sig, og hans Søvn veg fra ham.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste unto the den of lions.
Da sto kongen tidlig opp om morgenen, og skyndte seg til løvehulen.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste to the den of lions.
Så stod kongen opp tidlig neste morgen og skyndte seg til løvehulen.
Tidlig om morgenen, ved daggryet, sto kongen opp i hast og gikk til løvehulen;
Så sto kongen opp tidlig om morgenen og skyndte seg til løvehulen.
Kongen gikk deretter til sitt palass, og han fastet den natten; ingen underholdning ble brakt til ham, og han fikk ingen søvn.
But be tymes in the mornynge at the breake off the daye, the kynge arose, and wente in all haist vnto the denne off the Lyons.
Then the King arose early in the morning, & went in all haste vnto the denne of lyons.
But betimes in the morning at the breake of the day, the king arose, & went in all haste vnto the denne of the lions.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste unto the den of lions.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste to the den of lions.
Then doth the king rise in the early morning, at the light, and in haste to the den of lions he hath gone;
Then the king arose very early in the morning, and went in haste unto the den of lions.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste unto the den of lions.
Then the king went to his great house, and took no food that night, and no ... were placed before him, and his sleep went from him.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste to the den of lions.
God Rescues Daniel from the Lions In the morning, at the earliest sign of daylight, the king got up and rushed to the lions’ den.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Da han kom nær hulen, ropte han med klagende røst til Daniel. Kongen sa til Daniel: Daniel, du tjener for den levende Gud, er din Gud, som du stadig tjener, i stand til å redde deg fra løvene?
21Da sa Daniel til kongen: Konge, lev evig!
22Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg; for uskyld ble funnet hos meg for ham. Heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
23Da ble kongen overmåte glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så tok de Daniel opp av løvehulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde satt sin lit til sin Gud.
24Deretter gav kongen ordre, og de hentet de mennene som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, barna deres og konene deres. Løvene fikk straks overtaket på dem og knuste alle knoklene deres før de nådde bunnen av hulen.
9Derfor underskrev kong Dareios skrivelsen og påbudet.
10Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han hjem. Vinduene i loftsrommet hans sto åpne mot Jerusalem, og han falt på kne tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, slik han pleide å gjøre.
11Da samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han bønnfalt sin Gud.
12De gikk da fram og talte til kongen om påbudet: Har ikke du underskrevet et påbud om at hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Jo, det er sant, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
13Da sa de til kongen: Daniel, han som er blant de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om påbudet du har underskrevet; han ber tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte dette, ble han svært urolig og harm på seg selv. Han satte seg fore å redde Daniel, og han strevde helt til solnedgang for å få ham befridd.
15Da kom mennene igjen til kongen og sa: Vit, konge, at medernes og persernes lov er at ingen forordning eller påbud som kongen fastsetter, kan endres.
16Da gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil redde deg.
17Så ble en stein hentet og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med stormennenes segl, for at ingenting skulle endres i saken om Daniel.
18Deretter gikk kongen til palasset og tilbrakte natten i faste; det ble heller ikke brakt inn musikk for ham, og søvnen forlot ham.
5Da sa disse mennene: Vi kommer ikke til å finne noe å anklage denne Daniel for, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
6Så gikk forvalterne og stattholderne samlet til kongen og sa: Kong Dareios, lev evig.
7Alle rikets forvaltere, stattholdere, landshøvdinger, rådsherrer og hærførere har rådført seg og blitt enige om å fastsette en kongelig forordning og utstede et strengt påbud: at den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
26Jeg gir dette påbudet: I hele mitt rikes herredømme skal alle skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud og består til evig tid; hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme varer til enden.
27Han frelser og berger, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han har berget Daniel fra løvenes vold.
28Slik hadde denne Daniel fremgang under kong Dareios og under kong Kyros, perseren.
5Da hun så at hun hadde ventet forgjeves og at håpet var ute, tok hun en annen av sine unger og gjorde ham til en ung løve.
6Han gikk fram og tilbake blant løver; han ble en ung løve, lærte å fange bytte og fortærte mennesker.
15Han tok til orde og sa til Arjok, kongens livvaktsjef: Hvorfor er kongens befaling så hastig? Da forklarte Arjok saken for Daniel.
16Så gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så skulle han gjøre kongen kjent med tydningen.
17Deretter gikk Daniel hjem og fortalte saken til Hananja, Misjael og Asarja, hans venner,
20Da sto kong Hiskia tidlig opp, samlet byens høvdinger og gikk opp til Herrens hus.
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, førte hit?
24Derfor gikk Daniel til Arjok, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise i Babylon. Han gikk og sa til ham: La være å drepe de vise i Babylon! Før meg fram for kongen, så skal jeg gjøre kongen kjent med tydningen.
25Da førte Arjok i hast Daniel fram for kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda, som vil gjøre kongen kjent med tydningen.
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: Er du i stand til å gjøre meg kjent med drømmen jeg har sett, og tydningen av den?
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, så hofteleddene sviktet og knærne slo mot hverandre.
10Stå derfor tidlig opp i morgen, du og din herres tjenere som er kommet med deg. Så snart dere står opp tidlig om morgenen og det er blitt lyst, dra av sted.
11Så sto David og mennene hans tidlig opp om morgenen for å dra av sted og vende tilbake til filisternes land. Og filisterne dro opp til Jisre'el.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
24Da ble kong Nebukadnesar forferdet; han reiste seg i hast, tok til orde og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn, bundet, midt inn i ilden? De svarte og sa til kongen: Det stemmer, konge.
18Da den tiden var omme som kongen hadde bestemt at de skulle føres fram, førte øversten for evnukkene dem inn for Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor fikk de gjøre tjeneste hos kongen.
11Hvor er løvenes bolig og stedet der de unge løvene fikk mat, der løven, ja den gamle løven, gikk, og løveungen, uten at noen gjorde dem redde?
1Da ga kong Dareios et påbud, og det ble gjort et søk i arkivhuset der skattene ble oppbevart, i Babylon.
1Det behaget kong Dareios å sette 120 stattholdere over riket, som skulle ha tilsyn med hele riket.
2Over dem satte han tre forvaltere; og Daniel var den fremste av dem, for at stattholderne skulle avlegge regnskap til dem og kongen ikke skulle lide skade.
11Da sa Daniel til Melzar, som øversten for evnukkene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
22Solen går opp; da samler de seg og legger seg i sine huler.
12Av dette ble kongen sint og svært vred, og han befalte å utrydde alle de vise i Babylon.
1Den natten fikk kongen ikke sove. Han befalte at krønikeboken med opptegnelser skulle hentes, og de ble lest opp for kongen.
8Han ropte: En løve! Herre, jeg står stadig på vakt i tårnet om dagen, og jeg er på post hele nettene.
24dette er tydningen, konge, og dette er den beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre kongen: