Daniel 6:9
Derfor underskrev kong Dareios skrivelsen og påbudet.
Derfor underskrev kong Dareios skrivelsen og påbudet.
Så la nå, konge, forbudet tre i kraft og skriv det ned, etter medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
Sett nå, konge, forbudet og skriv dokumentet, så det ikke kan endres, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
Derfor undertegnet kong Dareios skrivet og forbudet.
Derfor, konge, utsted dette forbudet, og la det bli skrevet på en måte som ikke kan forandres, i henhold til loven til mederne og perserne, som ikke kan oppheves.
Så skrev kong Darius under skriftet og forordningen.
Derfor signerte kong Darius dekretet.
Så, konge, stadfest forbudet og la det bli skrevet ned, slik at det ikke kan endres, etter medernes og persernes lov, som ikke skal brytes.
Så konge, utfør dekretet og skriv det ned, slik at det ikke kan endres, i samsvar med loven fra Medien og Perserne, som ikke kan forandres."
Derfor skrev kong Darius under på dekretet og forordningen.
Derav underskrev kong Darius både dokumentet og befalingene.
Derfor skrev kong Darius under på dekretet og forordningen.
Derfor, konge, stadfest dette forbudet og skriv det ned, slik at det ikke kan endres, i samsvar med medialernes og persernes lov som ikke kan oppheves."
Now, O king, issue the decree and put it in writing so that it cannot be altered, in accordance with the law of the Medes and Persians, which cannot be repealed.
Så nå, konge, stadfest dekretet og skriv under dokumentet, så det ikke kan endres, i henhold til loven i Medien og Persia, som ikke kan tilbakekalles.
Nu, o Konge! stadfæste du samme Forbud, og lade det forfatte skriftlig; det skal ikke forandres, efter de Meders og Persers Lov, som ikke skal overtrædes.
Wherefore king rius signed the writing and the decree.
Så skrev kong Dareios under denne skrivelsen og bestemmelsen.
Therefore king Darius signed the writing and the decree.
Derfor undertegnet kong Darius dokumentet og forbudet.
Derfor skrev kong Darius under på dokumentet og dekretet.
Derfor underskrev kong Dareios denne forordningen og orden.
Nå, konge, gi en kongelig befaling og signér loven slik at den ikke kan endres, slik som medernes og persernes lov som ikke kan omgjøres.
So Darius made the wrytynge, and confirmed it.
Wherefore King Darius sealed the writing and the decree.
Wherefore king Darius sealed the writing and decree.
Wherefore king Darius signed the writing and the decree.
Therefore king Darius signed the writing and the interdict.
Therefore king Darius hath signed the writing and interdict.
Wherefore king Darius signed the writing and the interdict.
Wherefore king Darius signed the writing and the interdict.
Now, O King, put the order in force, signing the writing so that it may not be changed, like the law of the Medes and Persians which may not come to an end.
Therefore king Darius signed the writing and the decree.
So King Darius issued the written interdict.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da sa disse mennene: Vi kommer ikke til å finne noe å anklage denne Daniel for, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
6Så gikk forvalterne og stattholderne samlet til kongen og sa: Kong Dareios, lev evig.
7Alle rikets forvaltere, stattholdere, landshøvdinger, rådsherrer og hærførere har rådført seg og blitt enige om å fastsette en kongelig forordning og utstede et strengt påbud: at den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
8Nå, konge, la påbudet tre i kraft og underskriv skrivelsen, så den ikke kan endres, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
10Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han hjem. Vinduene i loftsrommet hans sto åpne mot Jerusalem, og han falt på kne tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, slik han pleide å gjøre.
11Da samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han bønnfalt sin Gud.
12De gikk da fram og talte til kongen om påbudet: Har ikke du underskrevet et påbud om at hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Jo, det er sant, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
13Da sa de til kongen: Daniel, han som er blant de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om påbudet du har underskrevet; han ber tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte dette, ble han svært urolig og harm på seg selv. Han satte seg fore å redde Daniel, og han strevde helt til solnedgang for å få ham befridd.
15Da kom mennene igjen til kongen og sa: Vit, konge, at medernes og persernes lov er at ingen forordning eller påbud som kongen fastsetter, kan endres.
16Da gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil redde deg.
17Så ble en stein hentet og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med stormennenes segl, for at ingenting skulle endres i saken om Daniel.
1Da ga kong Dareios et påbud, og det ble gjort et søk i arkivhuset der skattene ble oppbevart, i Babylon.
2Og i Ekbatana, i slottet som ligger i provinsen Media, ble det funnet en skriftrull, og i den sto det skrevet slik:
10Slik kan de bære fram velluktende offer til himmelens Gud og be for kongens og hans sønners liv.
11Jeg har også gitt et påbud: Den som endrer dette påbudet, skal få bjelker revet ut av huset sitt; når de er reist, skal han henges på dem. Huset hans skal for dette gjøres til en møkkhaug.
12Og må Gud, som har latt sitt navn bo der, utrydde enhver konge og ethvert folk som legger hånd på å endre eller ødelegge dette Guds hus som er i Jerusalem. Jeg, Dareios, har gitt et påbud: La det bli utført snarest.
13Da gjorde Tatnai, stattholderen vest for Eufrat, Sjetar-Bosnai og deres medhjelpere slik kong Dareios hadde sendt, og de skyndte seg.
25Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på hele jorden: Fred bli dere til del i rikt mål!
26Jeg gir dette påbudet: I hele mitt rikes herredømme skal alle skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud og består til evig tid; hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme varer til enden.
27Han frelser og berger, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han har berget Daniel fra løvenes vold.
28Slik hadde denne Daniel fremgang under kong Dareios og under kong Kyros, perseren.
1Det behaget kong Dareios å sette 120 stattholdere over riket, som skulle ha tilsyn med hele riket.
2Over dem satte han tre forvaltere; og Daniel var den fremste av dem, for at stattholderne skulle avlegge regnskap til dem og kongen ikke skulle lide skade.
5Men deres Guds øye våket over jødenes eldste, så de ikke fikk stanset dem før saken var lagt fram for Dareios, og det ble gitt svar ved brev i denne saken.
6Kopi av brevet som Tatnai, stattholderen i landet på den andre siden av elven, Sjetar-Bosnai og hans medarbeidere, afarsakittene, sendte til kong Dareios:
7De sendte ham et brev, der det sto slik: Til kong Dareios, all fred.
1I det første året til Dareios, Ahasverus’ sønn, av medernes ætt, som var gjort til konge over kaldeerriket,
32Og Esters påbud stadfestet disse bestemmelsene om Purim, og det ble skrevet inn i boken.
24Da ble den delen av hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
15Han tok til orde og sa til Arjok, kongens livvaktsjef: Hvorfor er kongens befaling så hastig? Da forklarte Arjok saken for Daniel.
16Så gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så skulle han gjøre kongen kjent med tydningen.
19Ved daggry sto kongen tidlig opp og skyndte seg til løvehulen.
5I samme stund kom fingre av en menneskehånd til syne og skrev rett imot lysestaken på kalkpussen på veggen i kongens palass, og kongen så den delen av hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, så hofteleddene sviktet og knærne slo mot hverandre.
13Da ble det sendt ut en befaling om at de vise skulle drepes, og de lette etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
29Derfor utsteder jeg et påbud: Hvert folk, hver nasjon og hvert språk som sier noe nedsettende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og husene deres skal gjøres om til en skraphaug, for det finnes ingen annen Gud som kan frelse på denne måten.
8I tillegg gir jeg et påbud om hva dere skal gjøre for de eldste blant disse jødene når de bygger dette Guds hus: Av kongens midler, av skatteinntektene vest for Eufrat, skal utgiftene straks gis til disse mennene, så de ikke blir hindret.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold gavene dine for deg selv og gi belønningene til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tydningen.
21Og Daniel ble værende helt til kong Kyros' første år.
38På grunn av alt dette slutter vi en bindende pakt og skriver den ned. Våre fyrster, levitter og prester setter segl på den.
6Derfor gav jeg befaling om å føre inn for meg alle vismennene i Babylon, så de kunne gjøre meg kjent med tydningen av drømmen.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
8Skriv også på jødenes vegne det dere finner for godt, i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring. For en skrivelse som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ingen oppheve.
28PERES: Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
8Men Daniel hadde satt seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk; derfor ba han øversten for evnukkene om å få slippe å gjøre seg uren.
1Også jeg sto i Dareios, mederens, første år for å stadfeste og styrke ham.
1I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, som hadde fått navnet Beltesassar. Åpenbaringen var sann, men den fastsatte tiden lå langt framme. Han forsto åpenbaringen og hadde innsikt i synet.
15Dette huset ble fullført den tredje dagen i måneden Adar, i det sjette året av kong Dareios' regjeringstid.
23Da ble kongen overmåte glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så tok de Daniel opp av løvehulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde satt sin lit til sin Gud.