Daniel 1:8
Men Daniel hadde satt seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk; derfor ba han øversten for evnukkene om å få slippe å gjøre seg uren.
Men Daniel hadde satt seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk; derfor ba han øversten for evnukkene om å få slippe å gjøre seg uren.
Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og med vinen han drakk. Derfor ba han hoffsjefen om å få slippe å gjøre seg uren.
Men Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten fra kongens bord eller med vinen han drakk. Han ba derfor den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
Men Daniel satte seg føre i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens fineste mat eller med vinen han drakk. Derfor ba han hoffmannenes overstyrmann om å slippe å gjøre seg uren.
Daniel bestemte at han ikke ville bli uren med kongens delikatesser og vin. Han ba øverste hoffmannen om å la ham slippe det.
Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for å ikke gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk, og han ba hoffsjefen om at han ikke måtte gjøre seg uren.
Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville bli uren av kongens mat eller vinen han drakk; derfor ba han prinsen over hoffmennene om ikke å bli uren.
Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og vin; derfor ba han den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
Men Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og vin, og han ba den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk. Derfor ba han prinsen av hoffmennene om å ikke måtte gjøre seg uren.
Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville urengjøre seg med kongens mat og vin, og bad derfor eunukkprinsen om å la ham slippe å vanhellige seg.
Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk. Derfor ba han prinsen av hoffmennene om å ikke måtte gjøre seg uren.
Men Daniel satte seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens delikatesser eller vinen han drakk. Derfor ba han hoffmesteren om lov til å unngå å gjøre seg uren.
But Daniel resolved in his heart not to defile himself with the royal food or wine. So he requested permission from the chief official not to defile himself.
Daniel besluttet i sitt hjerte at han ikke skulle gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk. Han ba høvdingen over hoffmennene om at han ikke skulle få gjøre seg uren.
Men Daniel satte sig for i sit Hjerte, at han vilde ikke besmitte sig med Kongens Mad og med den Viin, som han drak; derfor begjærede han af den øverste Kammertjener, at han maatte ikke besmitte sig.
But niel purposed in his heart that he would not defile himself with the portion of the king's meat, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen som han drakk. Derfor ba han hoffmennenes leder om å la ham slippe å gjøre seg uren.
But Daniel resolved in his heart that he would not defile himself with the portion of the king's delicacies, nor with the wine he drank; therefore he requested of the chief of the eunuchs that he might not defile himself.
Men Daniel bestemte seg for i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens delikatesser eller med vinen han drakk. Derfor ba han lederen for hoffmennene om at han ikke måtte bli uren.
Daniel bestemte seg for ikke å gjøre seg uren med kongens mat og vin, og bad derfor lederen for hoffmennene om å la være å gjøre ham uren.
Men Daniel bestemte seg for å ikke gjøre seg uren med kongens fine mat eller vinen han drakk; derfor ba han lederen for evnukkene om at han ikke skulle gjøre seg uren.
Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vin; så han ba lederen for evnukkene om lov til ikke å gjøre seg uren.
But Daniel was at a poynt wt himself, that he wolde not be defyled thorow the kynges meate, ner ye wyne which he droke. And this he desyred off the chefe chaberlayne, lest he shulde defyle himselff.
But Daniel had determined in his heart, that hee woulde not defile him selfe with the portion of the Kings meate, nor with the wine which he dranke: therefore he required the chiefe of the Eunuches that he might not defile himselfe.
But Daniel purposed in his heart that he woulde not defile hym selfe with the portion of the kinges meate, nor with the wyne which he dranke: therefore he required the chiefe chamberlayne that he might not defile him selfe.
¶ But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the portion of the king's meat, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the king's dainties, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
And Daniel purposeth in his heart that he will not pollute himself with the king's portion of food, and with the wine of his drinking, and he seeketh of the chief of the eunuchs that he may not pollute himself.
But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the king's dainties, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the king's dainties, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
And Daniel had come to the decision that he would not make himself unclean with the king's food or wine; so he made a request to the captain of the unsexed servants that he might not make himself unclean.
But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the king's dainties, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
But Daniel made up his mind that he would not defile himself with the royal delicacies or the royal wine. He therefore asked the overseer of the court officials for permission not to defile himself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Gud lot Daniel finne velvilje og omsorg hos øversten for evnukkene.
10Øversten for evnukkene sa da til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.
11Da sa Daniel til Melzar, som øversten for evnukkene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
12Prøv oss, dine tjenere, i ti dager! La oss få grønnsaker å spise og vann å drikke.
13Så kan du se på vårt utseende og på utseendet til de unge mennene som spiser av kongens mat; og som du da ser, slik skal du gjøre med dine tjenere.
14Han samtykket i dette og prøvde dem i ti dager.
15Ved slutten av de ti dagene så de sunnere og fyldigere ut enn alle de unge mennene som spiste av kongens mat.
16Så tok Melzar bort deres porsjon av mat og vinen de skulle drikke, og ga dem grønnsaker.
17Til disse fire unge mennene ga Gud kunnskap og innsikt i all slags lærdom og visdom, og Daniel fikk forstand på alle syner og drømmer.
18Da den tiden var omme som kongen hadde bestemt at de skulle føres fram, førte øversten for evnukkene dem inn for Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor fikk de gjøre tjeneste hos kongen.
20I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikere og astrologer i hele hans rike.
21Og Daniel ble værende helt til kong Kyros' første år.
5Kongen bestemte for dem en daglig rasjon av kongens mat og av vinen han selv drakk; slik skulle de forsørges i tre år, og ved slutten av den tiden skulle de tre fram for kongen.
6Blant disse var det noen fra Juda: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
7Øversten for evnukkene ga dem navn: han kalte Daniel Beltesassar, Hananja Sjadrak, Misjael Mesjak og Asarja Abed-Nego.
9Derfor underskrev kong Dareios skrivelsen og påbudet.
10Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han hjem. Vinduene i loftsrommet hans sto åpne mot Jerusalem, og han falt på kne tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, slik han pleide å gjøre.
11Da samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han bønnfalt sin Gud.
12De gikk da fram og talte til kongen om påbudet: Har ikke du underskrevet et påbud om at hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Jo, det er sant, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
13Da sa de til kongen: Daniel, han som er blant de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om påbudet du har underskrevet; han ber tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte dette, ble han svært urolig og harm på seg selv. Han satte seg fore å redde Daniel, og han strevde helt til solnedgang for å få ham befridd.
2I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
3Jeg spiste ikke fin mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke før tre hele uker var ute.
1Det behaget kong Dareios å sette 120 stattholdere over riket, som skulle ha tilsyn med hele riket.
2Over dem satte han tre forvaltere; og Daniel var den fremste av dem, for at stattholderne skulle avlegge regnskap til dem og kongen ikke skulle lide skade.
3Da utmerket Daniel seg framfor forvalterne og stattholderne, fordi det var en fremragende ånd i ham; og kongen planla å sette ham over hele riket.
4Da prøvde forvalterne og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i rikets saker; men de kunne ikke finne noen grunn eller feil, for han var trofast. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller feil hos ham.
5Da sa disse mennene: Vi kommer ikke til å finne noe å anklage denne Daniel for, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
15Han tok til orde og sa til Arjok, kongens livvaktsjef: Hvorfor er kongens befaling så hastig? Da forklarte Arjok saken for Daniel.
16Så gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så skulle han gjøre kongen kjent med tydningen.
17Deretter gikk Daniel hjem og fortalte saken til Hananja, Misjael og Asarja, hans venner,
18for at de skulle be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle gå til grunne sammen med de øvrige vise i Babylon.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold gavene dine for deg selv og gi belønningene til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tydningen.
3Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og inderlige bønner, med faste, sekkestrie og aske.
7Alle rikets forvaltere, stattholdere, landshøvdinger, rådsherrer og hærførere har rådført seg og blitt enige om å fastsette en kongelig forordning og utstede et strengt påbud: at den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
49På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over styret i provinsen Babylon, men Daniel selv satt ved kongens port.
24Derfor gikk Daniel til Arjok, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise i Babylon. Han gikk og sa til ham: La være å drepe de vise i Babylon! Før meg fram for kongen, så skal jeg gjøre kongen kjent med tydningen.
16Da gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil redde deg.
17Så ble en stein hentet og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med stormennenes segl, for at ingenting skulle endres i saken om Daniel.
23Da ble kongen overmåte glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så tok de Daniel opp av løvehulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde satt sin lit til sin Gud.
12Det finnes noen jøder som du har satt over styret i provinsen Babel, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene, konge, har ikke aktet deg: De tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen som du har satt opp.
3Kongen sa til Aspenas, øversten for evnukkene, at han skulle hente noen av Israels sønner, både av kongeætt og av fyrstene,
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, førte hit?
28Da tok Nebukadnesar til orde og sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere fordi de stolte på ham og satte kongens befaling til side. De overga kroppene sine for ikke å tjene eller tilbe noen gud uten sin egen Gud.
15Jeg, Daniel, ble dypt urolig i ånden i mitt indre, og synene i hodet mitt skremte meg.
12Han sa: Frykt ikke, Daniel. Fra den første dagen du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
28Slik hadde denne Daniel fremgang under kong Dareios og under kong Kyros, perseren.
1I det tredje året av kong Belsasars regjeringstid viste det seg et syn for meg, for meg, Daniel, etter det som hadde vist seg for meg først.
18Men om ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder og ikke tilbe gullstatuen som du har satt opp.