Daniel 3:18
Men om ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder og ikke tilbe gullstatuen som du har satt opp.
Men om ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder og ikke tilbe gullstatuen som du har satt opp.
Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud, og den gullstøtten du har reist, vil vi ikke tilbe.
Men om ikke, så skal du vite, konge, at dine guder vil vi ikke dyrke, og gullbilledstøtten du har reist, vil vi ikke tilbe.
Men selv om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe gullbildet som du har reist.
Men hvis ikke, må du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullstatuen du har reist.'
Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe det gylne bildet som du har satt opp.
Men om ikke, så la det være kjent for deg, o konge, at vi ikke vil tjene dine guder, heller ikke tilbe det gullbildet som du har satt opp.
Men selv om han ikke gjør det, vil vi likevel ikke tilbe dine guder eller gullstatuen du har reist, konge.
Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud eller tilbe gullstatuen du har reist.
Men hvis ikke, vil vi likevel at du skal vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullstatuen du har satt opp.
Men om ikke, skal du vite at vi likevel ikke vil tjene dine guder eller tilbe det gullbilde du har reist.
Men hvis ikke, vil vi likevel at du skal vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullstatuen du har satt opp.
Men selv om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud eller tilbe billedstøtten du har reist.
But even if he does not, let it be known to you, O king, that we will not serve your gods or worship the golden statue you have set up.'
Men hvis ikke, må du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe gullbildet som du har reist.»
Og om (han) ikke (vilde, da) skal det være dig vitterligt, o Konge! at vi ikke ville ære dine Guder og ei tilbede det Guldbillede, som du haver ladet opreise.
But if not, be it known unto thee, O king, that we will not serve thy gods, nor worship the golden image which thou hast set up.
Men selv om han ikke gjør det, så vit, konge, at vi ikke vil tjene dine guder, og vi vil ikke tilbe gullstatuen som du har reist.
But if not, let it be known to you, O king, that we do not serve your gods, nor will we worship the golden image which you have set up.
Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe statuen av gull du har satt opp.
Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder og ikke tilbe gullstatuen du har reist.'
Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullstatuen som du har satt opp.
Men om ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe den gullstatuen du har satt opp.
And though he wil not, yet shalt thou knowe (o kynge) that we will not serue thy goddes, ner do reuerece to the ymage, which thou hast set vp.
But if not, bee it knowen to thee, O King, that wee will not serue thy gods, nor worship the golden image, which thou hast set vp.
And though he will not, yet shalt thou knowe O king, that we will not serue thy gods, nor worship the golden image which thou hast set vp.
But if not, be it known unto thee, O king, that we will not serve thy gods, nor worship the golden image which thou hast set up.
But if not, be it known to you, O king, that we will not serve your gods, nor worship the golden image which you have set up.
And lo -- not! be it known to thee, O king, that thy gods we are not serving, and to the golden image thou hast raised up we do no obeisance.'
But if not, be it known unto thee, O king, that we will not serve thy gods, nor worship the golden image which thou hast set up.
But if not, be it known unto thee, O king, that we will not serve thy gods, nor worship the golden image which thou hast set up.
But if not, be certain, O King, that we will not be the servants of your gods, or give worship to the image of gold which you have put up.
But if not, be it known to you, O king, that we will not serve your gods, nor worship the golden image which you have set up.
But if he does not, let it be known to you, O king, that we don’t serve your gods, and we will not pay homage to the golden statue that you have erected.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Konge, måtte du leve evig!
10Du, konge, har utstedt et påbud at hver den som hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og all slags musikk, skal falle ned og tilbe gullstatuen,
11og at den som ikke faller ned og tilber, skal kastes midt inn i den brennende ildovnen.
12Det finnes noen jøder som du har satt over styret i provinsen Babel, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene, konge, har ikke aktet deg: De tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen som du har satt opp.
13Da befalte Nebukadnesar i raseri og vrede at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle føres fram. Så førte de disse mennene fram for kongen.
14Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke tjener mine guder og ikke tilber gullstatuen som jeg har satt opp?
15Hvis dere nå er rede, så skal dere, når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og all slags musikk, falle ned og tilbe statuen jeg har laget. Gjør dere det, er alt vel. Men hvis dere ikke tilber, skal dere i samme stund kastes midt inn i den brennende ildovnen. Og hvilken gud kan da frelse dere fra min hånd?
16Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: Nebukadnesar, vi trenger ikke å svare deg på dette.
17Om så er, kan vår Gud som vi tjener, frelse oss fra den brennende ildovnen, og han vil frelse oss fra din hånd, konge.
19Da ble Nebukadnesar fylt av raseri, og ansiktsuttrykket hans forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han talte og befalte at ovnen skulle varmes opp sju ganger mer enn vanlig.
20Og han befalte de sterkeste mennene i hæren sin å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.
21Da ble disse mennene bundet i kappene, buksene, hattene og de andre klærne sine og kastet midt inn i den brennende ildovnen.
22Fordi kongens befaling var streng og ovnen svært opphetet, drepte flammen fra ilden de mennene som førte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego opp.
23Men disse tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundet ned midt i den brennende ildovnen.
24Da ble kong Nebukadnesar forferdet; han reiste seg i hast, tok til orde og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn, bundet, midt inn i ilden? De svarte og sa til kongen: Det stemmer, konge.
25Han tok til orde og sa: Se, jeg ser fire menn gå omkring løse midt i ilden, uten at de har fått noen skade; og den fjerde ser ut som Guds Sønn.
26Da gikk Nebukadnesar nærmere munningen av den brennende ildovnen og ropte: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere, den høyeste Guds tjenere, kom ut og kom hit! Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut fra midten av ilden.
27Fyrstene, stattholderne og høvedsmennene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt noen makt over kroppene deres; ikke et hår på hodet var svidd, klærne var ikke skadet, og det luktet ikke engang brent av dem.
28Da tok Nebukadnesar til orde og sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere fordi de stolte på ham og satte kongens befaling til side. De overga kroppene sine for ikke å tjene eller tilbe noen gud uten sin egen Gud.
29Derfor utsteder jeg et påbud: Hvert folk, hver nasjon og hvert språk som sier noe nedsettende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og husene deres skal gjøres om til en skraphaug, for det finnes ingen annen Gud som kan frelse på denne måten.
30Deretter forfremmet kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i provinsen Babel.
5Når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe, og all slags musikk, skal dere falle ned og tilbe gullstatuen som kong Nebukadnesar har satt opp.
6Og den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund kastes midt inn i den brennende ildovnen.
7Derfor, da alle folk hørte lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og all slags musikk, falt alle folkene, nasjonene og språkene ned og tilba gullstatuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp.
1Nebukadnesar, kongen, lot lage en gullstatue, seksti alen høy og seks alen bred; han reiste den på Dura-sletten i provinsen Babel.
2Så sendte kong Nebukadnesar bud for å samle fyrstene, stattholderne, høvedsmennene, dommerne, skattmestrene, rådgiverne, fogdene og alle styresmennene i provinsene, for å komme til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp.
3Da samlet fyrstene, stattholderne og høvedsmennene, dommerne, skattmestrene, rådgiverne, fogdene og alle styresmennene i provinsene seg til innvielsen av statuen som Nebukadnesar hadde satt opp, og de stilte seg foran statuen som Nebukadnesar hadde satt opp.
12De gikk da fram og talte til kongen om påbudet: Har ikke du underskrevet et påbud om at hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Jo, det er sant, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
13Da sa de til kongen: Daniel, han som er blant de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om påbudet du har underskrevet; han ber tre ganger om dagen.
5Da sa disse mennene: Vi kommer ikke til å finne noe å anklage denne Daniel for, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
36Dette var drømmen, og nå vil vi fortelle tydningen for kongen.
16Da svarte folket: Gud forby at vi skulle forlate HERREN og tjene andre guder.
15Da kom mennene igjen til kongen og sa: Vit, konge, at medernes og persernes lov er at ingen forordning eller påbud som kongen fastsetter, kan endres.
16Da gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil redde deg.
19Kongen samtalte med dem, og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor fikk de gjøre tjeneste hos kongen.
46Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og han befalte at de skulle bære fram offer og vellukt for ham.
19Men hvis dere vender dere bort og forlater mine forskrifter og mine bud som jeg har lagt fram for dere, og går bort og tjener andre guder og tilber dem,
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold gavene dine for deg selv og gi belønningene til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tydningen.
9Men hvis dere ikke gjør drømmen kjent for meg, er det én og samme dom for dere. For dere har forberedt løgnaktige og fordervede ord for å tale foran meg, inntil tiden forandrer seg. Derfor: Fortell meg drømmen, så skal jeg vite at dere også kan gi meg tydningen.
18Men hvis du ikke går ut til fyrstene hos kongen av Babylon, skal denne byen gis i kaldeernes hånd; de skal brenne den ned med ild, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
9Dersom de sier til oss: Vent til vi kommer bort til dere, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
7Alle rikets forvaltere, stattholdere, landshøvdinger, rådsherrer og hærførere har rådført seg og blitt enige om å fastsette en kongelig forordning og utstede et strengt påbud: at den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
32Hodet på denne billedstøtten var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og lårene av bronse,
8Men Daniel hadde satt seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk; derfor ba han øversten for evnukkene om å få slippe å gjøre seg uren.
5Kongen svarte og sa til kaldeerne: Drømmen har gått fra meg. Hvis dere ikke gjør drømmen kjent for meg, sammen med tydningen, skal dere hugges i stykker, og husene deres gjøres til en møkkhaug.
22Men sier dere til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er ikke det han som Hiskia har tatt bort høydene og alterene til, og sagt til Juda og Jerusalem: Bare foran dette alteret i Jerusalem skal dere tilbe?
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet Herren har vist meg:
6Men hvis dere i det hele tatt vender dere bort fra å følge meg, dere eller barna deres, og ikke holder mine bud og mine forskrifter som jeg har lagt fram for dere, men går og dyrker andre guder og tilber dem,
23om vi har bygd oss et alter for å vende oss bort fra å følge HERREN, eller for å bære fram på det brennoffer eller grødeoffer, eller for å bære fram fredsoffer på det – la da HERREN selv kreve det av oss.