Kong Nebukadnesar gjorde en billedstøtte av gull, seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp på sletten Dura i provinsen Babylon.

Deretter sendte kong Nebukadnesar bud på satrapene, prefektene og landshøvdingene, rådgiverne, skattmestrene, dommerne, embetsmennene og alle provinsenes myndigheter for å komme til innvielsen av den billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde reist.

Da samlet satrapene, prefektene og landshøvdingene, rådgiverne, skattmestrene, dommerne, embetsmennene og alle provinsenes myndigheter seg til innvielsen av den billedstøtten som Nebukadnesar hadde reist, og de stilte seg opp foran billedstøtten som Nebukadnesar hadde reist.

Herolden ropte med høy røst: Til dere blir det sagt, folk, nasjoner og tungemål:

Så snart dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og alle slags instrumenter, skal dere falle ned og tilbe gullbilledstøtten som kong Nebukadnesar har reist.

Men den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund kastes i den brennende ildovnen.

Derfor, i det øyeblikket alle folk hørte lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og alle slags instrumenter, falt alle folk, nasjoner og tungemål ned og tilba gullbilledstøtten som kong Nebukadnesar hadde reist.

Da kom noen kaldeiske menn fram og anklaget jødene.

De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Kongen leve evig!

Du, konge, har utstedt et påbud: Hver den som hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og alle slags instrumenter, skal falle ned og tilbe gullbilledstøtten.

Den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i den brennende ildovnen.

Det er noen jødiske menn som du har satt til å ha tilsyn med provinsen Babylon: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om deg, konge; dine guder tjener de ikke, og gullbilledstøtten du har reist, tilber de ikke.

Da ble Nebukadnesar i raseri og vrede og bød at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle bringes fram. Så ble mennene ført fram for kongen.

Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: Er det med overlegg, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullbilledstøtten jeg har reist?

Nå, hvis dere er rede, så fall ned og tilbe billedstøtten jeg har gjort, straks dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og alle slags instrumenter. Men hvis dere ikke tilber, blir dere i samme stund kastet i den brennende ildovnen. Og hvem er den gud som kan redde dere fra min hånd?

Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: Nebukadnesar, vi behøver ikke å svare deg i denne saken.

Om det er slik, så er vår Gud som vi dyrker, i stand til å redde oss fra den brennende ildovnen, og fra din hånd, konge, vil han redde oss.

Men om ikke, så skal du vite, konge, at dine guder vil vi ikke dyrke, og gullbilledstøtten du har reist, vil vi ikke tilbe.

Da ble Nebukadnesar fylt av raseri, og uttrykket i ansiktet hans forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han befalte at ovnen skulle varmes opp sju ganger mer enn det som var vanlig.

Og han befalte noen av de sterkeste mennene i hæren å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.

Så ble mennene bundet, med kapper, bukser, turbaner og andre klær, og de ble kastet i den brennende ildovnen.

Fordi kongens påbud var strengt og ovnen var blitt overmåte opphetet, drepte flammens hete de mennene som hadde ført Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego opp.

Men disse tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundet ned i den brennende ildovnen.

Da ble kong Nebukadnesar forferdet, reiste seg i hast, tok til orde og sa til rådgiverne sine: Var det ikke tre menn vi kastet bundet ned i ilden? De svarte kongen: Jo, konge!

Han sa: Men jeg ser fire menn gå omkring løst midt i ilden, uten at det gjør dem noe skade. Og den fjerde ser ut som en gudssønn.

Da gikk Nebukadnesar bort til døren i den brennende ildovnen og ropte: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere tjenere for Den høyeste Gud, kom ut og kom hit! Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut fra ilden.

Satrapene, prefektene, landshøvdingene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt makt over kroppen deres. Håret på hodet var ikke svidd, kappene deres var ikke forandret, og det luktet ikke brent av dem.

Nebukadnesar sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og berget sine tjenere. De satte sin lit til ham, trosset kongens befaling og våget livet for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen.

Fra meg kommer dette påbud: Hvilket som helst folk, hvilken som helst nasjon eller hvilket som helst tungemål som sier noe spottende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og huset hans skal gjøres til en møkkdynge. For det finnes ingen annen gud som kan frelse på denne måten.

Deretter fremmet kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i provinsen Babylon.

Kong Nebukadnesar til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på hele jorden: Må deres fred bli stor!

Det har vært meg til glede å gjøre kjent de tegn og under som Den høyeste Gud har gjort mot meg.

Hvor store er hans tegn, og hvor mektige hans under! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer fra slekt til slekt.