Alle rikets forvaltere, stattholdere, landshøvdinger, rådsherrer og hærførere har rådført seg og blitt enige om å fastsette en kongelig forordning og utstede et strengt påbud: at den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Så stormet forvalterne og satrapene inn til kongen og sa til ham: Kong Dareios, lev evig!
Da trengte forvalterne og satrapene seg sammen fram for kongen og sa til ham: «Kongen, lev evig!»
Alle rikets overordnede, prefektene, satrapene, rådgiverne og stattholderne har rådslått sammen om å fastsette en kongelig forordning og stadfeste et forbud: at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
De kom så til kongen og sa: 'Kongen Darius, må du leve lenge!'
Alle forstanderne i riket, stattholderne og fyrsterne, rådgiverne og kapteinene har blitt enige om å etablere et kongelig påbud og utstede en fast forordning, at den som i løpet av tretti dager ber til noen gud eller person bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Alle lederne i riket, guvernørene, fyrsterne, rådgiverne og kapteinene, har blitt enige om å opprette en kongelig lov og lage et fast dekret, at den som ber til noen Gud eller menneske i tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Forstanderne og satrapene kom samlet til kongen og sa: Kong Darius, leve evig!
Så kom riksrådene og satrapene sammen for å møte kongen og sa: "Leve kong Darius for evig!
Alle riksrådene i kongeriket, guvernørene, stattholderne, rådgiverne og høvdingene har blitt enige om å fastsette en kongelig lov og gi en fast forordning om at den som i løpet av tretti dager fremsetter en bønn til noen gud eller menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Alle de overordnede i riket, guvernørene, fyrstene, rådgiverne og kaptajnene hadde rådført seg for å fastsette en kongelig forskrift og avgi en ubøyelig befaling: at enhver som ber en bønn til hvilken som helst gud eller mann innen tretti dager – unntatt deg, o konge – skal kastes i løvehulen.
Alle riksrådene i kongeriket, guvernørene, stattholderne, rådgiverne og høvdingene har blitt enige om å fastsette en kongelig lov og gi en fast forordning om at den som i løpet av tretti dager fremsetter en bønn til noen gud eller menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Deretter kom ministrene og satrapene samlet til kongen og sa: "Kongen Darius, må du leve evig!
So the administrators and satraps went as a group to the king and said to him, 'King Darius, may you live forever!
Så samlet presidentene og satrapperne seg hos kongen og sa: 'Kong Darius, lev for evig!'
Da kom samme Landshøvdinger og Statholdere i Hobetal til Kongen, og de sagde saa til ham: Kong Darius leve evindeligen!
All the presidents of the kingdom, the governors, and the princes, the counsellers, and the captains, have consulted together to establish a royal statute, and to make a firm decree, that whosoever shall ask a petition of any God or man for thirty ys, save of thee, O king, he shall be cast into the den of lions.
Alle forstanderne i riket, stattholderne, fyrster, rådgivere og høvdinger har møter og avtalt å utstede en kongelig bestemmelse og sette opp en sterk befaling, at den som ber en bønne til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
All the presidents of the kingdom, the governors, and the princes, the counselors, and the captains, have consulted together to establish a royal statute, and to make a firm decree, that whoever shall ask a petition of any god or man for thirty days, except of you, O king, shall be cast into the den of lions.
Alle rikets presidenter, stedfortredere og satraper, rådsherrer og guvernører har rådført seg for å fastsette en kongelig bestemmelse og lage et strengt forbud, at hvem som helst som ber en bønn til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Alle forstanderne i riket, prefektene og satrapene, rådgiverne og guvernørene har rådført seg for å opprette en kongelig forordning og styrke et dekret, at enhver som i tretti dager ber til noen gud eller menneske, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Alle presidentene i riket, stattholderne og satrapene, rådgiverne og guvernørene har sammen blitt enige om en kongelig forordning og bestemt en bestemmelse om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen.
De kom da til kongen og sa: O konge Darius, leve du evig.
All the presidents of the kingdom, the deputies and the satraps, the counsellors and the governors, have consulted together to establish a royal statute, and to make a strong interdict, that whosoever shall ask a petition of any god or man for thirty days, save of thee, O king, he shall be cast into the den of lions.
All the presidents of the kingdom, the governors, and the princes, the counsellors, and the captains, have consulted together to establish a royal statute, and to make a firm decree, that whosoever shall ask a petition of any God or man for thirty days, save of thee, O king, he shall be cast into the den of lions.
All the great estates off the realme: as ye prynces, dukes, senatours and iudges, are determed to put out a commaundement off ye kynge, and to make a sure statute: namely, that who so desyreth eny peticion, ether of eny god or man (with in this xxx. dayes) excepte it be only off the, O kynge: the same person maye be cast in to the Lyons denne.
All the rulers of thy kingdome, the officers and gouernours, the counsellers, and dukes haue consulted together to make a decree for the King and to establish a statute, that whosoeuer shall aske a petition of any god or man for thirtie dayes saue of thee, O King, he shalbe cast into the denne of lyons.
All the rulers of thy kingdome, the officers and gouernours, the counsellers and dukes, haue consulted together to make a decree for the king, & to establish a statute, That who so desireth any petition either of any god or man within these thirtie dayes, except of thee O king, he shalbe cast into the lions denne.
All the presidents of the kingdom, the governors, and the princes, the counsellors, and the captains, have consulted together to establish a royal statute, and to make a firm decree, that whosoever shall ask a petition of any God or man for thirty days, save of thee, O king, he shall be cast into the den of lions.
All the presidents of the kingdom, the deputies and the satraps, the counselors and the governors, have consulted together to establish a royal statute, and to make a strong interdict, that whoever shall ask a petition of any god or man for thirty days, save of you, O king, he shall be cast into the den of lions.
Taken counsel have all the presidents of the kingdom, the prefects, and the satraps, the counsellors, and the governors, to establish a royal statute, and to strengthen an interdict, that any who seeketh a petition from any god and man until thirty days, save of thee, O king, is cast into a den of lions.
All the presidents of the kingdom, the deputies and the satraps, the counsellors and the governors, have consulted together to establish a royal statute, and to make a strong interdict, that whosoever shall ask a petition of any god or man for thirty days, save of thee, O king, he shall be cast into the den of lions.
All the presidents of the kingdom, the deputies and the satraps, the counsellors and the governors, have consulted together to establish a royal statute, and to make a strong interdict, that whosoever shall ask a petition of any god or man for thirty days, save of thee, O king, he shall be cast into the den of lions.
Then these chief rulers and the captains came to the king and said to him, O King Darius, have life for ever.
All the presidents of the kingdom, the deputies and the satraps, the counselors and the governors, have consulted together to establish a royal statute, and to make a strong decree, that whoever shall ask a petition of any god or man for thirty days, except of you, O king, he shall be cast into the den of lions.
To all the supervisors of the kingdom, the prefects, satraps, counselors, and governors it seemed like a good idea for a royal edict to be issued and an interdict to be enforced. For the next thirty days anyone who prays to any god or human other than you, O king, should be thrown into a den of lions.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han bønnfalt sin Gud.
12De gikk da fram og talte til kongen om påbudet: Har ikke du underskrevet et påbud om at hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Jo, det er sant, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
13Da sa de til kongen: Daniel, han som er blant de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om påbudet du har underskrevet; han ber tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte dette, ble han svært urolig og harm på seg selv. Han satte seg fore å redde Daniel, og han strevde helt til solnedgang for å få ham befridd.
15Da kom mennene igjen til kongen og sa: Vit, konge, at medernes og persernes lov er at ingen forordning eller påbud som kongen fastsetter, kan endres.
16Da gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil redde deg.
17Så ble en stein hentet og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med stormennenes segl, for at ingenting skulle endres i saken om Daniel.
18Deretter gikk kongen til palasset og tilbrakte natten i faste; det ble heller ikke brakt inn musikk for ham, og søvnen forlot ham.
19Ved daggry sto kongen tidlig opp og skyndte seg til løvehulen.
20Da han kom nær hulen, ropte han med klagende røst til Daniel. Kongen sa til Daniel: Daniel, du tjener for den levende Gud, er din Gud, som du stadig tjener, i stand til å redde deg fra løvene?
21Da sa Daniel til kongen: Konge, lev evig!
22Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg; for uskyld ble funnet hos meg for ham. Heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
23Da ble kongen overmåte glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så tok de Daniel opp av løvehulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde satt sin lit til sin Gud.
24Deretter gav kongen ordre, og de hentet de mennene som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, barna deres og konene deres. Løvene fikk straks overtaket på dem og knuste alle knoklene deres før de nådde bunnen av hulen.
25Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på hele jorden: Fred bli dere til del i rikt mål!
26Jeg gir dette påbudet: I hele mitt rikes herredømme skal alle skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud og består til evig tid; hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme varer til enden.
27Han frelser og berger, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han har berget Daniel fra løvenes vold.
28Slik hadde denne Daniel fremgang under kong Dareios og under kong Kyros, perseren.
4Da prøvde forvalterne og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i rikets saker; men de kunne ikke finne noen grunn eller feil, for han var trofast. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller feil hos ham.
5Da sa disse mennene: Vi kommer ikke til å finne noe å anklage denne Daniel for, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
6Så gikk forvalterne og stattholderne samlet til kongen og sa: Kong Dareios, lev evig.
8Nå, konge, la påbudet tre i kraft og underskriv skrivelsen, så den ikke kan endres, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
9Derfor underskrev kong Dareios skrivelsen og påbudet.
1Det behaget kong Dareios å sette 120 stattholdere over riket, som skulle ha tilsyn med hele riket.
2Over dem satte han tre forvaltere; og Daniel var den fremste av dem, for at stattholderne skulle avlegge regnskap til dem og kongen ikke skulle lide skade.
28Da tok Nebukadnesar til orde og sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere fordi de stolte på ham og satte kongens befaling til side. De overga kroppene sine for ikke å tjene eller tilbe noen gud uten sin egen Gud.
29Derfor utsteder jeg et påbud: Hvert folk, hver nasjon og hvert språk som sier noe nedsettende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og husene deres skal gjøres om til en skraphaug, for det finnes ingen annen Gud som kan frelse på denne måten.
1Da ga kong Dareios et påbud, og det ble gjort et søk i arkivhuset der skattene ble oppbevart, i Babylon.
2Så sendte kong Nebukadnesar bud for å samle fyrstene, stattholderne, høvedsmennene, dommerne, skattmestrene, rådgiverne, fogdene og alle styresmennene i provinsene, for å komme til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp.
3Da samlet fyrstene, stattholderne og høvedsmennene, dommerne, skattmestrene, rådgiverne, fogdene og alle styresmennene i provinsene seg til innvielsen av statuen som Nebukadnesar hadde satt opp, og de stilte seg foran statuen som Nebukadnesar hadde satt opp.
15Han tok til orde og sa til Arjok, kongens livvaktsjef: Hvorfor er kongens befaling så hastig? Da forklarte Arjok saken for Daniel.
16Så gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så skulle han gjøre kongen kjent med tydningen.
10Slik kan de bære fram velluktende offer til himmelens Gud og be for kongens og hans sønners liv.
11Jeg har også gitt et påbud: Den som endrer dette påbudet, skal få bjelker revet ut av huset sitt; når de er reist, skal han henges på dem. Huset hans skal for dette gjøres til en møkkhaug.
12Og må Gud, som har latt sitt navn bo der, utrydde enhver konge og ethvert folk som legger hånd på å endre eller ødelegge dette Guds hus som er i Jerusalem. Jeg, Dareios, har gitt et påbud: La det bli utført snarest.
11og at den som ikke faller ned og tilber, skal kastes midt inn i den brennende ildovnen.
12Det finnes noen jøder som du har satt over styret i provinsen Babel, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene, konge, har ikke aktet deg: De tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen som du har satt opp.
12Av dette ble kongen sint og svært vred, og han befalte å utrydde alle de vise i Babylon.
13Da ble det sendt ut en befaling om at de vise skulle drepes, og de lette etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
18for at de skulle be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle gå til grunne sammen med de øvrige vise i Babylon.
24dette er tydningen, konge, og dette er den beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre kongen:
25De skal jage deg bort fra mennesker, og du skal ha din bolig blant markens dyr. De skal få deg til å ete gress som oksene, og de skal væte deg med himmelens dugg. Sju tider skal gå over deg, til du kjenner at Den Høyeste rår i menneskers rike og gir det til hvem han vil.
10Øversten for evnukkene sa da til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.
32De skal jage deg bort fra mennesker, og din bolig skal være blant markens dyr. De skal få deg til å ete gress som oksene, og sju tider skal gå over deg, til du kjenner at Den Høyeste rår i menneskers rike og gir det til hvem han vil.
19Kongen samtalte med dem, og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor fikk de gjøre tjeneste hos kongen.
9Men hvis dere ikke gjør drømmen kjent for meg, er det én og samme dom for dere. For dere har forberedt løgnaktige og fordervede ord for å tale foran meg, inntil tiden forandrer seg. Derfor: Fortell meg drømmen, så skal jeg vite at dere også kan gi meg tydningen.
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: Er du i stand til å gjøre meg kjent med drømmen jeg har sett, og tydningen av den?
8Men Daniel hadde satt seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk; derfor ba han øversten for evnukkene om å få slippe å gjøre seg uren.
17Denne saken er ved vokternes beslutning, og ved de helliges ord er det bestemt, for at de levende skal kjenne at Den Høyeste rår i menneskers rike; han gir det til hvem han vil, og setter den ringeste av mennesker over det.
7Kongen ropte høyt at astrologene, kaldeerne og spåmennene skulle føres inn. Og kongen sa til Babylons vise menn: Den som kan lese denne skriften og gjøre meg kjent tydningen, skal kles i purpur, få en gullkjede om halsen og være den tredje i riket.