Daniel 3:11
og at den som ikke faller ned og tilber, skal kastes midt inn i den brennende ildovnen.
og at den som ikke faller ned og tilber, skal kastes midt inn i den brennende ildovnen.
Men den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i den brennende ildovnen.
Den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i den brennende ildovnen.
Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i den brennende ildovnen.
og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i en brennende ildovn.
Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i en brennende ildovn.
Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes midt i en brennende ildovn.
Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i den brennende ildovnen.
Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i den brennende ildovnen.
Og den som ikke faller ned og tilber, skal bli kastet i en brennende ildovn.
Og den som ikke faller ned og tilber det, skal samme øyeblikk kastes midt i en brennende ildovn.
Og den som ikke faller ned og tilber, skal bli kastet i en brennende ildovn.
Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i den brennende ildovnen.
and that whoever does not fall down and worship will be thrown into a blazing fiery furnace.
Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i den brennende ildovnen.
og hvo, som ikke nedfaldt og tilbad, skulde kastes midt i den gloende brændende Ovn.
And whoso falleth not down and worshippeth, that he should be cast into the midst of a burning fiery furnace.
Og den som ikke faller ned og tilber, skal bli kastet inn i en brennende ildovn.
And whoever does not fall down and worship shall be cast into the midst of a burning fiery furnace.
Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes midt i en brennende ildovn.
Den som ikke faller ned og tilber, skal kastes inn i en brennende ovn.
og den som ikke faller ned og tilber, skal bli kastet inn i en brennende ildovn.
og den som ikke gjør det, skal kastes i den brennende ovnen.
who so the fell not downe and worshipped not, that he shulde be cast in to an hote burnynge ouen.
And whosoeuer falleth not downe, and worshippeth, that he should be cast into the mids of an hote fierie fornace.
And who so then fel not downe, & worshipped not, that he shoulde be cast into the mids of an hot firie fornace.
And whoso falleth not down and worshippeth, [that] he should be cast into the midst of a burning fiery furnace.
and whoever doesn't fall down and worship shall be cast into the midst of a burning fiery furnace.
and whoso doth not fall down and do obeisance, is cast into the midst of a burning fiery furnace.
and whoso falleth not down and worshippeth, shall be cast into the midst of a burning fiery furnace.
and whoso falleth not down and worshippeth, shall be cast into the midst of a burning fiery furnace.
And anyone not falling down and worshipping is to be put into a burning and flaming fire.
and whoever doesn't fall down and worship shall be cast into the midst of a burning fiery furnace.
And whoever does not bow down and pay homage must be thrown into the midst of a furnace of blazing fire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nebukadnesar, kongen, lot lage en gullstatue, seksti alen høy og seks alen bred; han reiste den på Dura-sletten i provinsen Babel.
2Så sendte kong Nebukadnesar bud for å samle fyrstene, stattholderne, høvedsmennene, dommerne, skattmestrene, rådgiverne, fogdene og alle styresmennene i provinsene, for å komme til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp.
3Da samlet fyrstene, stattholderne og høvedsmennene, dommerne, skattmestrene, rådgiverne, fogdene og alle styresmennene i provinsene seg til innvielsen av statuen som Nebukadnesar hadde satt opp, og de stilte seg foran statuen som Nebukadnesar hadde satt opp.
4Da ropte en herold med høy røst: Dette blir dere påbudt, folk, nasjoner og språk:
5Når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe, og all slags musikk, skal dere falle ned og tilbe gullstatuen som kong Nebukadnesar har satt opp.
6Og den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund kastes midt inn i den brennende ildovnen.
7Derfor, da alle folk hørte lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og all slags musikk, falt alle folkene, nasjonene og språkene ned og tilba gullstatuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp.
8På den tiden trådte noen kaldeere fram og anklaget jødene.
9De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Konge, måtte du leve evig!
10Du, konge, har utstedt et påbud at hver den som hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og all slags musikk, skal falle ned og tilbe gullstatuen,
12Det finnes noen jøder som du har satt over styret i provinsen Babel, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene, konge, har ikke aktet deg: De tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen som du har satt opp.
13Da befalte Nebukadnesar i raseri og vrede at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle føres fram. Så førte de disse mennene fram for kongen.
14Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke tjener mine guder og ikke tilber gullstatuen som jeg har satt opp?
15Hvis dere nå er rede, så skal dere, når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og all slags musikk, falle ned og tilbe statuen jeg har laget. Gjør dere det, er alt vel. Men hvis dere ikke tilber, skal dere i samme stund kastes midt inn i den brennende ildovnen. Og hvilken gud kan da frelse dere fra min hånd?
16Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: Nebukadnesar, vi trenger ikke å svare deg på dette.
17Om så er, kan vår Gud som vi tjener, frelse oss fra den brennende ildovnen, og han vil frelse oss fra din hånd, konge.
18Men om ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder og ikke tilbe gullstatuen som du har satt opp.
19Da ble Nebukadnesar fylt av raseri, og ansiktsuttrykket hans forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han talte og befalte at ovnen skulle varmes opp sju ganger mer enn vanlig.
20Og han befalte de sterkeste mennene i hæren sin å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.
21Da ble disse mennene bundet i kappene, buksene, hattene og de andre klærne sine og kastet midt inn i den brennende ildovnen.
22Fordi kongens befaling var streng og ovnen svært opphetet, drepte flammen fra ilden de mennene som førte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego opp.
23Men disse tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundet ned midt i den brennende ildovnen.
24Da ble kong Nebukadnesar forferdet; han reiste seg i hast, tok til orde og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn, bundet, midt inn i ilden? De svarte og sa til kongen: Det stemmer, konge.
25Han tok til orde og sa: Se, jeg ser fire menn gå omkring løse midt i ilden, uten at de har fått noen skade; og den fjerde ser ut som Guds Sønn.
26Da gikk Nebukadnesar nærmere munningen av den brennende ildovnen og ropte: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere, den høyeste Guds tjenere, kom ut og kom hit! Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut fra midten av ilden.
27Fyrstene, stattholderne og høvedsmennene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt noen makt over kroppene deres; ikke et hår på hodet var svidd, klærne var ikke skadet, og det luktet ikke engang brent av dem.
28Da tok Nebukadnesar til orde og sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere fordi de stolte på ham og satte kongens befaling til side. De overga kroppene sine for ikke å tjene eller tilbe noen gud uten sin egen Gud.
29Derfor utsteder jeg et påbud: Hvert folk, hver nasjon og hvert språk som sier noe nedsettende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og husene deres skal gjøres om til en skraphaug, for det finnes ingen annen Gud som kan frelse på denne måten.
30Deretter forfremmet kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i provinsen Babel.
46Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og han befalte at de skulle bære fram offer og vellukt for ham.
7Alle rikets forvaltere, stattholdere, landshøvdinger, rådsherrer og hærførere har rådført seg og blitt enige om å fastsette en kongelig forordning og utstede et strengt påbud: at den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
2Alle kongens tjenere som var i kongens port, bøyde seg og viste Haman ærbødighet, for kongen hadde gitt befaling om ham. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ærbødighet.
16Da gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil redde deg.
12De gikk da fram og talte til kongen om påbudet: Har ikke du underskrevet et påbud om at hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Jo, det er sant, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
13Da sa de til kongen: Daniel, han som er blant de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om påbudet du har underskrevet; han ber tre ganger om dagen.
19Kongen samtalte med dem, og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor fikk de gjøre tjeneste hos kongen.
11Da sa Daniel til Melzar, som øversten for evnukkene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
9Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, hvis du faller ned og tilber meg.
17Av resten lager han en gud, sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber det og ber til det og sier: Frels meg, for du er min gud.
15Det blir til brensel for et menneske. Han tar av det og varmer seg; ja, han tenner opp og baker brød; ja, han lager en gud og tilber den; han lager et utskåret bilde og faller ned for det.
11Det kongen krever, er vanskelig, og det finnes ingen annen som kan gjøre det kjent for kongen, unntatt gudene, som ikke bor blant mennesker.
12Av dette ble kongen sint og svært vred, og han befalte å utrydde alle de vise i Babylon.
29Da de var ferdige med å ofre, bøyde kongen og alle som var til stede hos ham seg og tilba.
31Mens ordet ennå var i kongens munn, lød en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg.
4De drakk vin og priste gudene av gull og sølv, av bronse, jern, tre og stein.