Daniel 6:23
Da ble kongen overmåte glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så tok de Daniel opp av løvehulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde satt sin lit til sin Gud.
Da ble kongen overmåte glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så tok de Daniel opp av løvehulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde satt sin lit til sin Gud.
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe; for uskyld ble funnet hos meg for ham. Heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
«Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg er funnet uskyldig for ham; heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
Da ble kongen overmåte glad og befalte at Daniel skulle hentes opp fra hulen. Daniel ble dratt opp av hulen, og ingen skade ble funnet på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud.
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noen urett.
Da ble kongen meget glad for ham, og befalte at de skulle dra Daniel opp av hulen. Så Daniel ble løftet opp av hulen, og ingen skade ble funnet på ham, fordi han trodde på sin Gud.
Da ble kongen overordentlig glad for ham, og befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så ble Daniel hentet opp fra hulen, og ingen skade ble funnet på ham, fordi han trodde på sin Gud.
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg ble funnet uskyldig for ham, og heller ikke har jeg gjort noe galt mot deg, konge.
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes munner, og de har ikke skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham, og heller ikke har jeg gjort noen ondskap mot deg, konge."
Kongen ble da overmåte glad og gav befaling om at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp fra hulen, og ingen skade fantes på ham, fordi han stolte på sin Gud.
Kongen ble da svært glad for Daniel og befalte at han straks skulle hentes opp av løvehulen. Så ble Daniel løftet ut, og han bar ingen skade, fordi han hadde tro på sin Gud.
Kongen ble da overmåte glad og gav befaling om at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp fra hulen, og ingen skade fantes på ham, fordi han stolte på sin Gud.
Da ble kongen svært glad og befalte at Daniel skulle tas opp av hulen. Og ingen skade ble funnet på ham, fordi han hadde stolt på sin Gud.
My God sent His angel and shut the mouths of the lions. They have not hurt me, because I was found innocent before Him. Also, I have committed no offense against you, O king.'
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, og de har ikke skadet meg fordi jeg ble funnet uskyldig for ham; heller ikke for deg, konge, har jeg begått noen forbrytelse.'
Min Gud sendte sin Engel og lukkede Løvernes Mund, at de ikke have fordærvet mig, fordi der er funden Uskyldighed hos mig for ham, saa haver jeg og ingen Misgjerning gjort for dig, o Konge!
Then was the king exceeding glad for him, and commanded that they should take niel up out of the den. So niel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found upon him, because he believed in his God.
Da ble kongen svært glad over ham og befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så Daniel ble tatt opp fra hulen, og ingen skade ble funnet på ham, for han trodde på sin Gud.
Then the king was exceedingly glad for him, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no harm was found upon him because he believed in his God.
Da ble kongen utrolig glad og befalte at de skulle ta Daniel opp av hulen. Så ble Daniel tatt opp av hulen, og ikke noe sår ble funnet på ham, fordi han hadde stolt på sin Gud.
Da ble kongen veldig glad for ham, og han beordret at Daniel skulle tas opp fra hulen. Da Daniel ble løftet opp fra hulen, ble det ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde tro på sin Gud.
Da ble kongen overmåte glad og befalte at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp av hulen, og ingen skade var funnet på ham fordi han stolte på sin Gud.
Min Gud sendte sin engel for å lukke løvenes munner, og de har ikke gjort meg noen skade, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham; og også for deg, konge, har jeg ikke gjort noe galt.
Then was the kynge exceadinge glad, ad commaunded to take Daniel out off the denne. So Daniel was brought out of the dene, and no maner of hurte was founde vpo him For he put his trust in his God.
Then was the King exceeding glad for him, and commaunded that they should take Daniel out of the denne: so Daniel was brought out of the denne, and no maner of hurt was found vpon him, because he beleeued in his God.
Then was the king exceeding glad for him, & commaunded to take Daniel out of the denne: So Daniel was brought out of ye denne, & no maner of hurt was founde vpon him, for he put his trust in his God.
Then was the king exceeding glad for him, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found upon him, because he believed in his God.
Then was the king exceeding glad, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found on him, because he had trusted in his God.
Then was the king very glad for him, and he hath commanded Daniel to be taken up out of the den, and Daniel hath been taken up out of the den, and no injury hath been found in him, because he hath believed in his God.
Then was the king exceeding glad, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found upon him, because he had trusted in his God.
Then was the king exceeding glad, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no manner of hurt was found upon him, because he had trusted in his God.
My God has sent his angel to keep the lions' mouths shut, and they have done me no damage: because I was seen to be without sin before him; and further, before you, O King, I have done no wrong.
Then was the king exceeding glad, and commanded that they should take Daniel up out of the den. So Daniel was taken up out of the den, and no kind of harm was found on him, because he had trusted in his God.
Then the king was delighted and gave an order to haul Daniel up from the den. So Daniel was hauled up out of the den. He had no injury of any kind, because he had trusted in his God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil redde deg.
17Så ble en stein hentet og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med stormennenes segl, for at ingenting skulle endres i saken om Daniel.
18Deretter gikk kongen til palasset og tilbrakte natten i faste; det ble heller ikke brakt inn musikk for ham, og søvnen forlot ham.
19Ved daggry sto kongen tidlig opp og skyndte seg til løvehulen.
20Da han kom nær hulen, ropte han med klagende røst til Daniel. Kongen sa til Daniel: Daniel, du tjener for den levende Gud, er din Gud, som du stadig tjener, i stand til å redde deg fra løvene?
21Da sa Daniel til kongen: Konge, lev evig!
22Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg; for uskyld ble funnet hos meg for ham. Heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
24Deretter gav kongen ordre, og de hentet de mennene som hadde anklaget Daniel, og kastet dem i løvehulen, dem, barna deres og konene deres. Løvene fikk straks overtaket på dem og knuste alle knoklene deres før de nådde bunnen av hulen.
25Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på hele jorden: Fred bli dere til del i rikt mål!
26Jeg gir dette påbudet: I hele mitt rikes herredømme skal alle skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud og består til evig tid; hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme varer til enden.
27Han frelser og berger, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han har berget Daniel fra løvenes vold.
28Slik hadde denne Daniel fremgang under kong Dareios og under kong Kyros, perseren.
24Da ble kong Nebukadnesar forferdet; han reiste seg i hast, tok til orde og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn, bundet, midt inn i ilden? De svarte og sa til kongen: Det stemmer, konge.
25Han tok til orde og sa: Se, jeg ser fire menn gå omkring løse midt i ilden, uten at de har fått noen skade; og den fjerde ser ut som Guds Sønn.
26Da gikk Nebukadnesar nærmere munningen av den brennende ildovnen og ropte: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere, den høyeste Guds tjenere, kom ut og kom hit! Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut fra midten av ilden.
27Fyrstene, stattholderne og høvedsmennene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt noen makt over kroppene deres; ikke et hår på hodet var svidd, klærne var ikke skadet, og det luktet ikke engang brent av dem.
28Da tok Nebukadnesar til orde og sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere fordi de stolte på ham og satte kongens befaling til side. De overga kroppene sine for ikke å tjene eller tilbe noen gud uten sin egen Gud.
29Derfor utsteder jeg et påbud: Hvert folk, hver nasjon og hvert språk som sier noe nedsettende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og husene deres skal gjøres om til en skraphaug, for det finnes ingen annen Gud som kan frelse på denne måten.
2Over dem satte han tre forvaltere; og Daniel var den fremste av dem, for at stattholderne skulle avlegge regnskap til dem og kongen ikke skulle lide skade.
3Da utmerket Daniel seg framfor forvalterne og stattholderne, fordi det var en fremragende ånd i ham; og kongen planla å sette ham over hele riket.
4Da prøvde forvalterne og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i rikets saker; men de kunne ikke finne noen grunn eller feil, for han var trofast. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller feil hos ham.
5Da sa disse mennene: Vi kommer ikke til å finne noe å anklage denne Daniel for, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
6Så gikk forvalterne og stattholderne samlet til kongen og sa: Kong Dareios, lev evig.
7Alle rikets forvaltere, stattholdere, landshøvdinger, rådsherrer og hærførere har rådført seg og blitt enige om å fastsette en kongelig forordning og utstede et strengt påbud: at den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
10Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han hjem. Vinduene i loftsrommet hans sto åpne mot Jerusalem, og han falt på kne tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, slik han pleide å gjøre.
11Da samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han bønnfalt sin Gud.
12De gikk da fram og talte til kongen om påbudet: Har ikke du underskrevet et påbud om at hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Jo, det er sant, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
13Da sa de til kongen: Daniel, han som er blant de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om påbudet du har underskrevet; han ber tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte dette, ble han svært urolig og harm på seg selv. Han satte seg fore å redde Daniel, og han strevde helt til solnedgang for å få ham befridd.
8Men Daniel hadde satt seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk; derfor ba han øversten for evnukkene om å få slippe å gjøre seg uren.
9Gud lot Daniel finne velvilje og omsorg hos øversten for evnukkene.
10Øversten for evnukkene sa da til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.
11Da sa Daniel til Melzar, som øversten for evnukkene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
19Kongen samtalte med dem, og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor fikk de gjøre tjeneste hos kongen.
12Fordi en framragende ånd og kunnskap og forstand til å tyde drømmer, forklare vanskelige ord og løse gåter ble funnet hos den samme Daniel, som kongen ga navnet Belteshasar. La nå Daniel bli tilkalt, så skal han gi tydningen.
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, førte hit?
17Deretter gikk Daniel hjem og fortalte saken til Hananja, Misjael og Asarja, hans venner,
18for at de skulle be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle gå til grunne sammen med de øvrige vise i Babylon.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
20Daniel tok til orde og sa: Velsignet være Guds navn fra evighet til evighet! For visdommen og kraften er hans.
24Derfor gikk Daniel til Arjok, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise i Babylon. Han gikk og sa til ham: La være å drepe de vise i Babylon! Før meg fram for kongen, så skal jeg gjøre kongen kjent med tydningen.
25Da førte Arjok i hast Daniel fram for kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda, som vil gjøre kongen kjent med tydningen.
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: Er du i stand til å gjøre meg kjent med drømmen jeg har sett, og tydningen av den?
46Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og han befalte at de skulle bære fram offer og vellukt for ham.
47Kongen tok til orde og sa til Daniel: I sannhet, deres Gud er gudenes Gud og kongenes Herre, og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du kunne åpenbare denne hemmeligheten.
48Deretter opphøyet kongen Daniel og gav ham mange store gaver; han satte ham til hersker over hele provinsen Babylon og til øverste over alle de vise i Babylon.
49På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over styret i provinsen Babylon, men Daniel selv satt ved kongens port.
19Da ble Daniel, som het Beltsasar, lamslått en stund, og tankene hans uroet ham. Kongen sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen uro deg. Beltsasar svarte: Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og tydningen dine fiender!
8Til slutt kom Daniel inn for meg, han som etter navnet på min gud hadde fått navnet Beltsasar, og i hvem de hellige guders ånd er. For ham fortalte jeg drømmen og sa:
6Blant disse var det noen fra Juda: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.