Da, ved dagers ende, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er sannhet, hans veier er rett, og dem som ferdes i hovmod, kan han ydmyke.
Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er rett, og hans veier er rettferd. Dem som vandrer i stolthet, er han i stand til å ydmyke.
Da tiden var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg lovpriste Den Høyeste og æret og forherliget ham som lever evig, han hvis herredømme er et evig herredømme og hans rike fra slekt til slekt.
Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. For alle hans gjerninger er sande, og hans veier er rettferdige. De som lever i stolthet, kan han ydmyke.
Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, priste og æret ham som lever evig, hvis herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
Og på slutten av dager hevet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand kom tilbake til meg; jeg velsignet den Høyeste, og priste og hedret ham som lever i all evighet, hvis herredømme er et evig herredømme, og hans rike er fra generasjon til generasjon:
Da de dagene var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mine mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og priste og æret ham som lever for evig; hans herredømme er et evig rike, og hans rike varer fra slekt til slekt.
Nå, jeg Nebukadnesar priser, opphøyer og ærer himmelens konge, for alle hans handlinger er rettferdige, og hans veier er rettigheter, og han kan ydmyke de stolte.
Og ved slutten av disse dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg priste Den Høyeste. Jeg æret og æret han som lever evig, hvis herredømme er et evig herredømme, og hans kongedømme varer fra generasjon til generasjon.
Og ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake. Jeg velsignet den Høyeste, lovpriste og æret ham som lever evig, hvis herredømme er evig og riket varer fra generasjon til generasjon:
Og ved slutten av disse dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg priste Den Høyeste. Jeg æret og æret han som lever evig, hvis herredømme er et evig herredømme, og hans kongedømme varer fra generasjon til generasjon.
Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle Hans gjerninger er rettferdige, og Hans veier er rette. De som vandrer i stolthet, kan Han ydmyke.
Now I, Nebuchadnezzar, praise, exalt, and glorify the King of Heaven, because all His works are true and His ways are just. He is able to humble those who walk in pride.
Nå, jeg, Nebukadnesar, priser, opphøyer og ærer himmelens konge, for alle hans gjerninger er rettferdige, og hans veier er sanne, og de som vandrer i stolthet, kan han ydmyke.
Men der de Dage vare tilende, opløftede jeg, jeg Nebucadnezar, mine Øine til Himmelen, og min Forstand kom til mig igjen, og jeg lovede den Høieste, og prisede og ærede den, som lever evindelig; thi hans Herredømme er et evigt Herredømme, og hans Rige (varer) fra Slægt til Slægt.
And at the end of the ys I Nebuchadnezzar lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the most High, and I praised and honoured him that liveth for ever, whose dominion is an everlasting dominion, and his kingdom is from generation to generation:
Og ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever evig, hvis herredømme er et evig herredømme, og hvis rike varer fra generasjon til generasjon.
At the end of the days, I Nebuchadnezzar lifted up my eyes unto heaven, and my understanding returned to me, and I blessed the Most High, and I praised and honored Him that lives forever, whose dominion is an everlasting dominion, and His kingdom is from generation to generation.
Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret han som lever for alltid; for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra generasjon til generasjon.
Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg; og jeg velsignet Den Høyeste, og priste og æret Den som lever for evig, hvis styre er et evig styre, og Hans rike fra generasjon til generasjon.
Og ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min fornuft kom tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever for alltid; for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike er fra slekt til slekt.
Og ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, fikk tilbake min forstand, og velsignet Den Høyeste, jeg priste og æret han som lever for alltid, hvis styre er et evig styre og hvis rike går videre fra generasjon til generasjon.
And at the end of the days I, Nebuchadnezzar, lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the Most High, and I praised and honored him that liveth for ever; for his dominion is an everlasting dominion, and his kingdom from generation to generation.
And at the end of the days I Nebuchadnezzar lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the most High, and I praised and honoured him that liveth for ever, whose dominion is an everlasting dominion, and his kingdom is from generation to generation:
When this tyme was past, I Nabuchodonosor lift vp myne eyes vnto heauen, and myne vnderstondinge was restored vnto me agayne. Then gaue I thankes vnto the hyest. I magnified and praysed him that lyueth for euermore, whose power endureth allwaye, and his kyngdome from one generacion to another:
(4:31) And at the ende of these dayes I Nebuchad-nezzar lift vp mine eyes vnto heauen, and mine vnderstanding was restored vnto me, and I gaue thankes vnto the most High, and I praysed and honoured him that liueth for euer, whose power is an euerlasting power, and his kingdome is from generation to generation.
When this time was past, I Nabuchodonozor lift vp myne eyes vnto heauen, and mine vnderstanding was restored vnto me: then gaue I thankes vnto the highest, I magnified & praysed hym that liueth for euermore, whose power is an euerlasting power, and his kingdome is from one generatio to another.
¶ And at the end of the days I Nebuchadnezzar lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the most High, and I praised and honoured him that liveth for ever, whose dominion [is] an everlasting dominion, and his kingdom [is] from generation to generation:
At the end of the days I, Nebuchadnezzar, lifted up my eyes to heaven, and my understanding returned to me, and I blessed the Most High, and I praised and honored him who lives forever; for his dominion is an everlasting dominion, and his kingdom from generation to generation.
`And at the end of the days I, Nebuchadnezzar, mine eyes to the heavens have lifted up, and mine understanding unto me returneth, and the Most High I have blessed, and the Age-during Living One I have praised and honoured, whose dominion `is' a dominion age-during, and His kingdom with generation and generation;
And at the end of the days I, Nebuchadnezzar, lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the Most High, and I praised and honored him that liveth for ever; for his dominion is an everlasting dominion, and his kingdom from generation to generation.
And at the end of the days I, Nebuchadnezzar, lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the Most High, and I praised and honored him that liveth for ever; for his dominion is an everlasting dominion, and his kingdom from generation to generation.
And at the end of the days, I, Nebuchadnezzar, lifting up my eyes to heaven, got back my reason, and, blessing the Most High, I gave praise and honour to him who is living for ever, whose rule is an eternal rule and whose kingdom goes on from generation to generation.
At the end of the days I, Nebuchadnezzar, lifted up my eyes to heaven, and my understanding returned to me, and I blessed the Most High, and I praised and honored him who lives forever; for his dominion is an everlasting dominion, and his kingdom from generation to generation.
But at the end of the appointed time I, Nebuchadnezzar, looked up toward heaven, and my sanity returned to me. I extolled the Most High, and I praised and glorified the one who lives forever. For his authority is an everlasting authority, and his kingdom extends from one generation to the next.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Alle jordens innbyggere regnes for ingenting. Han gjør som han vil med himmelens hær og blant jordens innbyggere. Ingen kan stanse hans hånd eller si til ham: Hva er det du gjør?
36På samme tid kom min forstand tilbake til meg. For mitt rikes skyld kom min ære og glans tilbake til meg. Mine rådgivere og mine stormenn søkte meg, og jeg ble gjeninnsatt i mitt rike, og enda større storhet ble gitt meg.
37Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er sannhet, og hans veier er rett. Dem som vandrer i stolthet, kan han ydmyke.
22det er deg, konge, som er vokst og blitt sterk. Din storhet er vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
23Og at kongen så en vokter, en hellig en, komme ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben av røttene stå igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse i markens friske gress, og la det bli vått av himmelens dugg, og la hans del være med markens dyr, til sju tider er gått over ham –
24dette er tydningen, konge, og dette er den beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre kongen:
25De skal jage deg bort fra mennesker, og du skal ha din bolig blant markens dyr. De skal få deg til å ete gress som oksene, og de skal væte deg med himmelens dugg. Sju tider skal gå over deg, til du kjenner at Den Høyeste rår i menneskers rike og gir det til hvem han vil.
26Og at det ble befalt å la treets stubbe og røtter stå igjen – kongedømmet ditt skal stå fast for deg, etter at du har erkjent at himmelen rår.
27Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet, og med dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige. Kanskje kan din ro da bli forlenget.
28Alt dette hendte kong Nebukadnesar.
29Ved slutten av tolv måneder spaserte han i palasset i kongeriket Babylon.
30Kongen sa: Er ikke dette det store Babylon, som jeg har bygd til kongebolig ved min makts styrke, til ære for min majestet?
31Mens ordet ennå var i kongens munn, lød en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg.
32De skal jage deg bort fra mennesker, og din bolig skal være blant markens dyr. De skal få deg til å ete gress som oksene, og sju tider skal gå over deg, til du kjenner at Den Høyeste rår i menneskers rike og gir det til hvem han vil.
33I samme stund gikk ordet i oppfyllelse over Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra mennesker og åt gress som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, til håret hans var blitt som ørnefjær og neglene som fugleklør.
1Nebukadnesar, kongen, til alle folk, nasjoner og språk som bor over hele jorden: Fred være med dere i rikt mål.
2Jeg fant det riktig å fortelle om tegnene og underene som Den Høyeste Gud har gjort mot meg.
3Hvor store er hans tegn, og hvor mektige er hans under! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer fra slekt til slekt.
4Jeg, Nebukadnesar, var i ro i mitt hus og trivdes i mitt palass.
18Konge, Den høyeste Gud ga din far Nebukadnesar kongedømme, storhet, herlighet og ære.
19Og for den storhet han ga ham, skalv og fryktet alle folk og nasjoner og tungemål for ham. Han drepte hvem han ville, og lot leve hvem han ville; han opphøyet hvem han ville, og han satte ned hvem han ville.
17Denne saken er ved vokternes beslutning, og ved de helliges ord er det bestemt, for at de levende skal kjenne at Den Høyeste rår i menneskers rike; han gir det til hvem han vil, og setter den ringeste av mennesker over det.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett. Du, Beltsasar, forklar tydningen, siden alle vise i mitt rike ikke er i stand til å gjøre meg kjent med tydningen; men du kan det, for de hellige guders ånd er i deg.
19Da ble Daniel, som het Beltsasar, lamslått en stund, og tankene hans uroet ham. Kongen sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen uro deg. Beltsasar svarte: Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og tydningen dine fiender!
20Treet som du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde til himmelen, og som var synlig over hele jorden,
26Jeg gir dette påbudet: I hele mitt rikes herredømme skal alle skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud og består til evig tid; hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme varer til enden.
21Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrenes, og hans bolig var hos de ville eslene. De ga ham gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, til han erkjente at Den høyeste Gud rår i menneskers rike og setter over det hvem han vil.
37Du, konge, er kongenes konge; for himmelens Gud har gitt deg rike, makt, styrke og herlighet.
38Og overalt hvor menneskene bor, har han gitt deg i din hånd både markens dyr og himmelens fugler, og han har satt deg til hersker over dem alle. Du er hodet av gull.
39Etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt, og enda et tredje rike av bronse, som skal ha herredømme over hele jorden.
14Og det ble gitt ham herredømme og ære og et rike, så alle folk, folkeslag og tungemål skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal forgå, og hans rike skal ikke bli ødelagt.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
20Daniel tok til orde og sa: Velsignet være Guds navn fra evighet til evighet! For visdommen og kraften er hans.
21Han skifter tider og stunder; han avsetter konger og setter konger inn; han gir visdom til de vise og kunnskap til dem som har innsikt.
27Og riket og herredømmet og storheten i rikene under hele himmelen skal bli gitt til folket, Den Høyestes hellige. Hans rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde ham.
28Da tok Nebukadnesar til orde og sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere fordi de stolte på ham og satte kongens befaling til side. De overga kroppene sine for ikke å tjene eller tilbe noen gud uten sin egen Gud.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han lar kong Nebukadnesar få vite hva som skal skje i de siste dager. Dette var din drøm og de syner som kom for deg på ditt leie:
29Du, konge, fikk tanker i ditt sinn på ditt leie om hva som skal skje heretter, og han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort kjent for deg hva som skal skje.
10Dronningen, som hadde hørt det kongen og hans stormenn sa, kom inn i festsalen, og dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke tankene dine uro deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
11Det finnes en mann i ditt rike som har en ånd fra de hellige guder i seg. I din fars dager ble det funnet lys, forstand og visdom i ham, som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, ja, kongen, din far, satte ham over magikerne, astrologene, kaldeerne og spåmennene.
44I disse kongenes dager skal himmelens Gud sette opp et rike som aldri skal bli ødelagt. Det riket skal ikke overlates til et annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, og selv skal det stå til evig tid.
45For du så at steinen ble skåret ut av fjellet uten menneskehender, og at den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har gjort kjent for kongen hva som skal skje heretter. Drømmen er viss, og tydningen er sikker.
46Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilba Daniel, og han befalte at de skulle bære fram offer og vellukt for ham.
47Kongen tok til orde og sa til Daniel: I sannhet, deres Gud er gudenes Gud og kongenes Herre, og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du kunne åpenbare denne hemmeligheten.
9De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Konge, måtte du leve evig!
17Til disse fire unge mennene ga Gud kunnskap og innsikt i all slags lærdom og visdom, og Daniel fikk forstand på alle syner og drømmer.
18Da den tiden var omme som kongen hadde bestemt at de skulle føres fram, førte øversten for evnukkene dem inn for Nebukadnesar.
23Du har i stedet løftet deg opp mot himmelens Herre. De har båret karene fra hans hus fram for deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem. Du har prist gudene av sølv og gull, av bronse, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller forstår; men den Gud i hvis hånd din ånde er, og som råder over alle dine veier, har du ikke æret.
18Men Den Høyestes hellige skal ta riket og eie riket for alltid, ja, i all evighet.
4Men når han har stått fram, skal riket hans bli knust og delt mot himmelens fire vinder; det skal ikke tilfalle hans etterkommere, heller ikke bli etter det herredømme han hersket med, for riket hans skal rykkes opp og falle i andres hender.