2 Krønikebok 17:10

Norsk KJV Aug 2025

Da kom frykten for Herren over alle kongerikene i landene rundt Juda, så de ikke førte krig mot Josjafat.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 14:14 : 14 De slo også alle byene rundt Gerar, for Herrens frykt kom over dem. De plyndret alle byene, for det var overmåte mye bytte i dem.
  • 1 Mos 35:5 : 5 Så brøt de opp, og Guds redsel kom over byene omkring dem, så de ikke forfulgte Jakobs sønner.
  • 2 Mos 15:14-16 : 14 Folkene skal høre det og skjelve; angst skal gripe innbyggerne i Filisterlandet. 15 Da skal Edoms høvdinger bli slått av skrekk; Moabs mektige menn skal skjelve; alle som bor i Kanaan skal miste motet. 16 Gru og redsel skal falle over dem; ved din arms storhet skal de bli stille som stein, til ditt folk går forbi, Herre – til det folket du har kjøpt, går forbi.
  • 2 Mos 34:24 : 24 For jeg vil drive folkeslag bort fra deg og utvide dine grenser; og ingen skal begjære landet ditt når du går opp for å møte fram for Herren din Gud tre ganger om året.
  • Jos 2:9-9 : 9 Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Frykten for dere har falt over oss, og alle som bor i landet, har mistet motet på grunn av dere. 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Rødehavet for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere utryddet fullstendig. 11 Da vi hørte dette, smeltet hjertene våre bort, og ingen hadde lenger mot til å stå dere imot på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.
  • 2 Krøn 16:9 : 9 For Herrens øyne far over hele jorden for å styrke dem som har et helt hjerte for ham. I dette har du handlet tåpelig; derfor skal du fra nå av ha krig.
  • Ordsp 16:7 : 7 Når HERREN har behag i en manns veier, lar han til og med dennes fiender holde fred med ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 29Frykten for Gud kom over alle rikene i de landene da de hørte at Herren hadde stridd mot Israels fiender.

    30Slik fikk Josjafat ro i riket, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.

  • 15Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.

    16I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de kommer opp ved Sisstigningen; dere skal finne dem ved enden av bekken, foran Jeruel-ørkenen.

    17Dere skal ikke behøve å kjempe i dette slaget. Ta opp stilling, stå stille, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, for Herren er med dere.

    18Da bøyde Josjafat hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.

  • 17Ryktet om David spredte seg til alle land, og Herren lot frykten for ham komme over alle folkeslag.

  • 77%

    3Og Herren var med Josjafat, fordi han fulgte sin far Davids første veier og ikke søkte Baal-gudene.

    4Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og ikke Israels skikker.

    5Derfor gjorde Herren kongedømmet fast i hans hånd. Hele Juda kom til Josjafat med gaver, og han hadde rikdom og ære i overflod.

    6Han ble frimodig på Herrens veier. Dessuten fjernet han offerhaugene og lundene fra Juda.

  • 3Da ble Josjafat redd, og han vendte seg til å søke Herren; han utropte faste i hele Juda.

  • 75%

    44Josjafat sluttet fred med Israels konge.

    45Det som ellers er å fortelle om Josjafat, om hans makt som han viste, og hvordan han førte krig, er det ikke skrevet i krønikeboken for Judas konger?

  • 31Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.

    32Da sjefene for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

  • 32Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.

  • 14De slo også alle byene rundt Gerar, for Herrens frykt kom over dem. De plyndret alle byene, for det var overmåte mye bytte i dem.

  • 1Det hendte også etter dette at moabittene og ammonittene, og sammen med dem også andre, foruten ammonittene, dro ut for å føre krig mot Josjafat.

  • 1Josjafat, kongen i Juda, kom i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.

  • 27Så vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra med glede tilbake til Jerusalem; for Herren hadde gitt dem glede over sine fiender.

  • 19Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Siden våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.

  • 11Også noen av filisterne kom med gaver til Josjafat og sølv i skatt. Og araberne brakte ham småfe: sju tusen sju hundre værer og sju tusen sju hundre bukker.

    12Josjafat ble overmåte mektig. Han bygde borger og forrådsbyer i Juda.

  • 8Og Herren sa til Josva: Frykt dem ikke, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne stå seg mot deg.

  • 9De underviste i Juda. De hadde Herrens lovbok med seg, og de dro omkring i alle byene i Juda og underviste folket.

  • 7La derfor Herrens frykt være over dere. Vær varsomme og gjør det som er rett, for hos Herren vår Gud er det verken urett, hensyn til person eller mottak av bestikkelser.

  • 14Den dagen gjorde Herren Josva stor i hele Israels øyne, og de hadde ærefrykt for ham, slik de hadde for Moses, så lenge han levde.

  • 7Hvem skulle ikke frykte deg, du folkenes konge? Det tilkommer deg. For blant alle vismennene hos folkene og i alle deres riker finnes det ingen som deg.

  • 9Han påla dem: Slik skal dere gjøre, i frykt for Herren, trofast og med et helt hjerte.

  • 39Men Herren deres Gud skal dere frykte, og han skal fri dere ut av alle fienders hånd.

  • 20De sto tidlig opp neste morgen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat fram og sa: Hør på meg, Juda og dere Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast; tro på hans profeter, så skal dere ha framgang.

  • 18Slik ble Israels barn kuet på den tiden, og Judas barn vant, fordi de hadde satt sin lit til Herren, sine fedres Gud.

  • 25Ingen skal kunne stå dere imot, for Herren deres Gud skal la frykten for dere og redselen for dere falle over hele landet dere trår på, slik han har sagt til dere.

  • 13Da skal hele folket høre og frykte og ikke mer handle overmodig.

  • 8La hele jorden frykte Herren; la alle som bor i verden, stå i ærefrykt for ham.

  • 22Dere skal ikke frykte dem, for Herren deres Gud skal kjempe for dere.

  • 25Josva sa til dem: Vær ikke redde og bli ikke motløse! Vær sterke og frimodige, for slik vil Herren gjøre med alle fiendene dere kjemper mot.

  • 3Nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Hva kunne vel en konge gjøre for oss?

  • 6Han bygde også befestede byer i Juda, for landet hadde ro, og han hadde ingen krig i de årene; Herren hadde gitt ham ro.

  • 29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, frykt ikke for dem.

  • 15slik har jeg nå i disse dager bestemt å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus. Vær ikke redde.

  • 15Da skal hedningene frykte HERRENs navn, og alle jordens konger din herlighet.

  • 23Herrens frykt fører til liv; den som har den, får leve tilfreds, han blir ikke hjemsøkt av det onde.

  • 12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så drog Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

  • 11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de motløse og svært redde.